Om oss

Kontaktinformasjon

Sentralbord: 33 41 60 00

e-post: postmottak@sandefjord.kommune.no

Ansattsøk i nye Sandefjord kommune vil bli opprettet senere. Dersom du ikke kjenner direktenummeret eller e-postadressen til den du skal ha tak i, vil du få hjelp fra vårt sentralbord.

Mer kontaktinformasjon

Kommunens organisasjon

Organisasjonskart for hele kommuneorganisasjonen

Sandefjord kommune er organisert med en tradisjonell struktur, med sentrale stabsfunksjoner og fem kommunalområder:

Rådmannens ledergruppe

Rådmann
Gudrun Haabeth Grindaker 
 907 61 583

Assisterende rådmann
Stein Rismyhr
906 08 601

Økonomisjef
Thor Fjellanger 
911 11 951

Organisasjons- og HR-sjef
Magne Eckhoff
930 69 453

Prosjektleder for digitalisering og nye løsninger
Lars Petter Kjær
982 03 160

Kommunalsjef helse, sosial og omsorg
Lise Tanum Aulie
970 18 975

Kommunalsjef oppvekst og kunnskap
Simen Seeberg
977 84 030

Kommunalsjef næringsutvikling og eiendom
Geir Bjelkemyr-Østvang
913 83 323

Kommunalsjef kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling
Siri Fristad Mathisen
909 41 028

Kommunal miljø- og plansaker
Torunn Årset
917 80 179

Kommunalområder:

Helse, sosial og omsorg

Kommunalområdet helse, sosial og omsorg er ledet av kommunalsjef Lise Tanum Aulie.

Tlf. 97018975 

Kommunalområdet helse, sosial og omsorg består av 7 seksjoner:

  • Seksjon Familie og helse - seksjonsleder Tine Luberth
  • Seksjon barnevern - seksjonsleder Laila Sveen Østli
  • Seksjon senter og hjemmetjeneste - seksjonsleder Anne Kirkebø Rosslund
  • Sandefjord medisinske senter - seksjonsleder Eli Hansen
  • Seksjon bolig, aktivitet og habilitering - seksjonsleder Roger Tverå
  • Seksjon bo- og behandlingssentre - seksjonsleder Anne Gerd Samuelsen
  • NAV - seksjonsleder Henning Fjell Johansen 

Organisasjonskart

Oppvekst og kunnskap

Kommunalområdet oppvekst og kunnskap er ledet av kommunalsjef Simen Seeberg.

Tlf. 97784030.

Kommunalområdet oppvekst og kunnskap består av 2 seksjoner:

  • Seksjon barnehager - seksjonsleder Elisabeth Jøranlid
  • Seksjon skoler - seksjonsleder Solveig H. Wegger

Organisasjonskart

Miljø og plansaker

Kommunalområdet miljø og plansaker er ledet av kommunalsjef Torunn Årset.  Tlf. 91780179.

Kommunalområdet miljø og plansaker består av 5 seksjoner:

  • Seksjon klima og miljø - seksjonsleder Morten Lysheim
  • Seksjon kommunalteknisk - seksjonsleder Arne Johansen
  • Seksjon byggesak og arealforvaltning - seksjonsleder Sindre Væren Rørby
  • Seksjon brann og redning - seksjonsleder Magne Johannessen
  • Seksjon havn - seksjonsleder Karl Oskar Jørgensen

Organisasjonskart

 

Næring og eiendomsforvaltning

Kommunalområdet næring og eiendomsforvaltning er ledet av kommunalsjef Geir Bjelkemyr-Østvang 

Kommunalområdet næring og eiendomsforvatning består av 3 seksjoner:

  • Seksjon drift og vedlikehold - seksjonsleder Petter Ugland
  • Seksjon forvaltning og utvikling - seksjonsleder Øyvind Antonsen
  • Seksjon næring -

Organisasjonskart 

Kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling

Kommunalområdet kultur, friluft, by- og stedsutvikling er ledet av kommunalsjef Siri Fristad Mathisen. Tlf. 90941028.

Kommunalområdet kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling består av 3 seksjoner:

  • Seksjon bibliotek - seksjonsleder Bjarne Sætre
  • Seksjon park, idrett og friluftsliv - seksjonsleder Ingrid Marie Eidsten
  • Seksjon kultur - seksjonsleder Hans Gjerløw

Organisasjonskart

 

 

Politisk struktur


Det politiske systemet i Sandefjord kommune består av kommunestyre og formannskap med fem hovedutvalg som tilsvarer de fem kommunalområdene. Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ, og ledes av ordføreren.

Fakta om Sandefjord

1. januar 2017 slo kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord seg sammen til én kommune; Sandefjord kommune. Dette var den første sammenslåingen i kommunereformen som ble vedtatt av Stortinget i 2014. I forbindelse med sammenslåingen ble det foretatt en grensejustering i Stokke, slik at Vear har blitt en del av Tønsberg.

Sandefjord kommune er Vestfold fylkes mest folkerike kommune med ca. 61 000 innbyggere. Du finner statistikk om Sandefjord hos Statistisk Sentralbyrå.

Det er laget en egen innflytterbrosjyre med mye nyttig informasjon for innbyggere i Sandefjord. Brosjyren kan du lese i webversjon her, eller få tilsendt ved å sende en e-post til kommunikasjonsavdelingen.

Kommunevåpen

 Sandefjord kommunes nye kommunevåpen ble vedtatt av fellesnemnda 24. mai 2016 og godkjent i statsråd 9. september 2016.

Kommunevåpenet er inspirert av, og en gjengivelse av deler av Hvalfangstmonumentet, et landemerke i Sandefjord, laget av kunstneren Knut Steen og innviet i 1960. Det er inngått en avtale mellom kommunen og Knut Steens familie om bruk av motivet i nye Sandejfords kommunevåpen.

 

Bakgrunn

Selv om Sandefjordnavnet bevares, er kommunen som etableres 1. januar 2017 helt ny. Og når de tre kommunene Stokke, Andebu og (gamle) Sandefjord går over i historiebøkene, er det naturlig at de respektive kommunevåpnene følger med, og at et helt nytt kommunevåpen utformes.

Fellesnemnda har etablert en egen komite som bestående av folkevalgte fra de tre kommunene, som har ansvaret for denne prosessen. I denne komiteen sitter ordfører i Stokke, Erlend Larsen, ordfører i Andebu, Bjarne Sommerstad og bystyremedlem i Sandefjord, Audun Tjomsland (leder av komiteen).

Regler for utforming

Det finnes i dag regler for hvordan et kommunevåpen skal se ut. Disse reglene ble innført omkring 1930 og stammer fra en middelaldersk tradisjon. Ordet heraldikk kommer fra heroldene, som var datidens informasjonsfolk som ropte ut hva motivet på riddernes skjold var for å gjøre klart for alle på hvilken side i kampene ridderne sto. Også i våre dager skal kommunevåpnene følges av en kort og konsis tekst, som kalles blasonering.

Hovedregler for kommunevåpen:

  1. Våpenet skal ha to farger: Sølv eller gull, pluss rødt, blått, grønt eller svart.
  2. Våpenet skal inneholde bare ett motiv, men samme motiv kan gjentas flere ganger.
  3. Motivet må kunne beskrives entydig med heraldiske faguttrykk.
  4. Motivet skal fremstilles i ren flatetegning, uten bruk av perspektiver og skyggelegging.
  5. Karakteristiske trekk ved motivet skal fremheves.
  6. Motiver skal være så enkelt at det er lett kjennelig også i liten størrelse eller på lang avstand.
  7. Motivet skal fylle skjoldflatene godt.
  8. Våpenet må ikke krenke rettighetene til andre våpeneiere som man behøver å ta hensyn til.

Les mer om prosessen for å velge det nye kommunevåpenet 

Korte avstander

Som innbygger i Sandefjord har du alt du trenger innenforkommunegrensene. Allikevel vil man innimellom ut og røre på seg. Da er det kjekt å vite at i Sandefjord har du kort vei til det meste – uansett om du vil til nabobyen eller ut i verden.

Vestfold er et lite og tettbebygd fylke. Avstandene er korte og kollektivmulighetene er gode. Innenfor en halvtimes kjøring fra Sandefjord når du 400 000 mennesker. Flere av våre hyggelige nabokommuner kan du enkelt nå med både buss og tog.

Bussruter for Vestfold og Telemark finner du på www.vkt.no eller ved å ringe ruteopplysningen på telefon 177. Bestill taxi på telefon 33 42 02 00 eller på nett vestfoldtaxi.no.

Vestfoldbanen har jevnlige avganger til hovedstaden og motsatt vei til Skien. Med planlagte dobbeltspor vil Oslo-pendlernes hverdag bli enda enklere i framtiden.Det er gratis parkering for reisende med tog. For avganger og billettbestilling, se nsb.no

Timeekspressen har flere daglige avganger til Oslo. Reisetiden til hovedstaden er 1 time og 45 minutter. Rutetider finner du på nettbuss.no


Sandefjord har også fergeforbindelse til Sverige med seks daglige avganger til Strømstad. Fra nabobyen Larvik kan du ta båten til Danmark. Nærmere informasjon om fergeruter finner du på colorline.no og fjordline.com

Fra Sandefjord Lufthavn Torp kan du reise til over 800 destinasjoner. Daglig går det fly direkte til København og Amsterdam og derfra videre til resten av verden. Torp Booking hjelper deg med å booke flybilletter, hoteller, opplevelser, firma- og konferanseturer. Logg deg på torp.no for mer informasjon om flyplassen, reisemål, flyselskaper og bestilling.

Byens historie

(Historie fra Stokke og Andebu kommer snart!)

Sandefjord er en tradisjonsrik sjøfarts- og kulturby. Her har vikingene lagt igjen spor, internasjonale storheter besøkt byens kurbad og hvalfangerne hatt sin storhetstid.

Selve navnet Sandefjord stammer fra gården Sandar som lå innerst i fjorden. Sandefjord ble kjøpstad i 1845, og var før det ladested med stor aktivitet i skipsbygging og sjøfart. I 1845 bodde det 749 personer i Sandefjord. Byens sentrum hadde en landlig karakter, og bestod i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell (Preståsen). Det bodde 80 barn i skolepliktig alder i byen, med kun én lærer og ett klasserom. Det fantes ikke sykehus, men to værelser og fire senger ble holdt ferdige i byens fattighus i tilfelle kolera.

Årene 1845 til 1875 ble oppgangstider for Sandefjord, som for hele landet. Mye trelast og andre varer ble utskipet herfra, og byens rederstand økte. Natt til 16. mars 1900 brant byens sentrum ned. Under gjenoppbyggingen ble gatene regulert og nye gatenavn innført.

I 1968 ble Sandefjord og Sandar kommuner slått sammen til en kommune.

Vikingtiden

Blant de viktigste sporene fra vikingtiden i vårt distrikt er kongegraven Gokstadhaugen i Sandefjord og handelsplassen Kaupang/Skiringssal i Tjølling, Larvik kommune. Kaupang var et av de store handelsstedene i Norden i vikingtiden, og området her inne i viken var en betydelig fartsled for vikingenes ferd langs kysten.

Fjorden gikk over to meter høyere enn i dag, og da Olav Geirstadalv ble gravlagt i skipet sitt i Gokstadhaugen rundt år 900, gikk vannet mye nærmere gravhaugen. Både Vesterøya og Østerøya var uten landforbindelse, og skipsleden mellom Tønsbergsfjorden og Sandefjordsfjorden gikk via en indre led.

Gokstadhaugen ble gravet ut i 1880. Innholdet viste seg å være svært omfattende; et skip med laftet gravkammer, senger, telt, kokekar, seletøy, krigsutstyr, tolv hester, seks hunder og en påfugl. Midt i gravkammeret lå noen mannebein og en hodeskalle, noe man lenge trodde var rester etter kong Olav Geirstadalv, som tilhørte den øst-svenske kongsætten "ynglingene".

Funnene fra Gokstadskipet er stilt ut i Vikingskiphuset på Bygdøy i Oslo. I dag finnes en tro kopi av Gokstadskipet, Gaia, i Sandefjord. Skipet finnes på museumsbrygga.

Kurbadtiden

Sandefjord svovl- og søbad ble etablert av Dr. Heinrich A. Thaulow i 1837, den gang Sandefjord var et lite ladested. Selv om det å ligge ved badet var en sosial begivenhet, var badet først og fremst en medisinsk institusjon, med behandling av reumatiske lidelser som det viktigste. Kurmidlene omfattet blant annet svovelvann, gytje og brennmaneter, og kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen.

Både kongehus, statsminister og våre fremste kulturpersonligheter gjestet badet. Det antas at omtrent 50 000 mennesker gjestet badet i perioden 1837 til 1939. Det store flertall av gjestene var nordmenn, men også dansker, svensker, tyskere, briter, amerikanere og russere var gjester her.

Kurbadet Badet satt Sandefjord på kartet, og badets renommé gjorde også distriktet til et populært feriemål. Badet holdt åpent i tidsrommet 1. mai til 1. september. Mange innbyggere leiet ut rom til badegjestene hvert år. Badets gjester hadde liten kontakt med lokalbefolkningen, men badets konserter og teatertableauer var åpne for innbyggerne.

1939 var badets siste sesong. I dag er badebygningen restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter.

Hvalfangsttiden

Fra 1850 og utover drev en del skuter fra Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og Finnmarkskysten. I 1905 sendte Chr. Christensen den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til Sydishavet.

I årene 1905 til 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord. Byen opplevde en voldsom økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 20-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter.

Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 50-årene, var det en hektisk aktivitet i havnen om sommeren når hele flåten var hjemme. Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.

Fra midten av 50-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Hvalforekomstene i Antarktis hadde minket katastrofalt, og verneinteressene ble stadig sterkere. En gradvis omlegging til tankfart vitner om at også næringen selv forsto at hvalfangsteventyret gikk mot slutten. Utover på 1960-tallet gikk stadig færre ekspedisjoner sydover, og sesongen 1967-68 ble den siste for Sandefjords del.

I dag holdes minnene fra denne viktige epoken i byens historie vedlike gjennom Hvalfangstmuseet og den restaurerete hvalfangstskuta Southern Actor, som ligger på museumsbrygga.

 Hvalbåter

Maler

Maler til internt bruk for kommunens ansatte