Ingen grunn til bekymring på Breidablikk

– Dette bekrefter det vi har sett i de andre undersøkelsene som er foretatt, og gjør det helt klart at det er trygt å bo på Breidablikk, sier kommunedirektør Bjørn Gudbjørgsrud.

Etter at både Norges vassdrags- og energidirektorat – NVE, og kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse har konkludert med at det ikke er noen skredfare i Breidablikkområdet, ble Norges geotekniske institutt – NGI, engasjert for å gjøre en ny og grundig geoteknisk analyse av grunnforholdene på Breidablikk. NGIs vurderinger er gjort på grunnlag av en rekke analyser, rapporter og annen relevant informasjon. De har også vært på befaring og gjennomført en stabilitetsberegning i området.

To delrapporter
NGI ble bedt om å levere to rapporter; en som vurderer grunnforhold og skredfare på og rundt Breidablikk og en som ser nærmere på påstandene om skredfare, som kom fra i notatet fra Ruden AS, og som fikk mye oppmerksomhet i lokale medier.

Utenfor faresone
I første delrapport fastslår NGI at det aktuelle området ikke ligger innenfor en kartlagt kvikkleirefaresone. Nærmeste faresoner ligger øst for området, på Sverstad og vestre Hasle. Begge disse områdene er klassifisert med lav faregrad. De peker på at det ikke er noen skråninger innenfor området hvor et kvikkleireskred kan utløses, og et eventuelt skred innenfor faresonen på Sverstad, ikke vil kunne nå fram til Breidablikk.

Tilbakeviser påstander i Rudens notat
I den andre delrapporten har NGI tatt for seg funnene og påstandene i Rudens notat fra august i år. I dette notatet blir det blant annet hevdet at leira i området brått kan endre karakter og dermed utløse et mulig kvikkleireskred. Dette tilbakeviser NGI i sin delrapport. Det er ved grunnundersøkelser påvist bløt kvikkleire på Breidablikk, men terrenget er flatt og det er ingen skredfare eller transport av leire ut av systemet. NGI har gjennomgått data fra de mange boringene som er foretatt i området, og finner ingen tegn til «sandinnfylte kanaler», slik Ruden AS hevder i sitt notat.

Kvikkleire påvirkes gjennom tusenvis av år
NGI har gått igjennom notatet punkt for punkt og skriver blant annet at «det tar lang tid å danne kvikkleire. Tilstedeværelsen av kvikkleire har derfor ikke endret seg vesentlig i løpet av livstiden av bolig-området på Breidablikk (utbyggingen begynte på 1940-tallet). De kvikkleire-avsetningene vi ser i dag, er dannet gjennom mange tusen år (siden siste istid) og påvirkes på kort sikt heller ikke av f.eks. kortvarig kraftig nedbør eller overflateavrenning", skriver NGI i sin rapport.

Videre står det at «dersom sandmasser skal medføre deformasjoner over tid, må massene ha et sted å strømme ut til en fri overflate. Det er uklart hvor dette evt. skulle foregå i området.»

Ikke fare for skred
I delrapport 2 konkluderer dermed NGI med at det «ikke er grunn til umiddelbar bekymring for innbyggere på Breidablikk med tanke på faren for at kvikkleireskred skal oppstå i dette området. Boligområdet har stått siden 1940-tallet, og det har ikke skjedd store terreng- eller lastendringer i det siste som kan føre til kvikkleireskred.»

Viktige råd
NGI peker på noen viktige faktorer som kan forhindre brudd i kvikkleire:

• Ingeniør/geoteknikker bør involveres i byggeprosjekter, for å utføre tilpasset vurdering og prosjektering av fundamenteringsløsninger mv
• Det bør ikke utføres store gravearbeider uten forutgående geoteknisk vurdering/-prosjektering,
• Det bør ikke mellomlagres eller deponeres masser uten geoteknisk vurdering
• Store vibrasjoner eller sprengningsarbeid i områder med kvikkleire bør unngås.

Videre anbefaler NGI innbyggere om å være oppmerksomme og melde til kommunen hvis de oppdager erosjon i bekker/vassdrag eller sprekker i bakken bak skråningskanter.

På nyåret vil administrasjonen legge fram en politisk sak. 

Delrapport 1 fra NGI kan du lese i sin helhet her.

Delrapport 2 fra NGI kan du lese i sin helhet her.

Les mer om kvikkleire i Sandefjord her.