Leverer gode tjenester, men avvik skjer

Slik oppsummerte kommunedirektøren administrasjonens redegjørelse om kommunens pleie- og omsorgstjenester, under tirsdagens møte i formannskapet. Etter NRK Brennpunkts første av to programmer i dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører», hadde Frps representant Cathrine Andersen stilt sju spørsmål til administrasjonen. Kommunedirektøren supplerte selv med tre spørsmål og ga utfyllende, faktabaserte svar på alle.

Se kommunedirektørens redegjørelse i sin helhet her.

Korte ventelister, få avslag
Gudbjørgsrud peker på flere forhold som viser at pleie- og omsorgstjenestene i Sandefjord fungerer godt på mange områder. Blant annet viser han til at det er forholdsvis korte ventelister til kommunens sykehjem, og at alle får gode, alternative tilbud, mens de venter på langtidsplass.
– Vi har en lav avslagsprosent på søknader til sykehjem, noe som i seg selv tyder på at Sandefjord ligger på et ganske riktig nivå når det gjelder antall plasser. Med bo- og aktivitetssentrene våre, har kommunen dessuten et godt utbygd tilbud før det er behov for sykehjemsplass. Evalueringene av kommunens satsing på «Leve hele livet» viser også veldig gode resultater, sier kommunedirektøren.

Gode rutiner
Helse- og omsorgssektoren i kommunen har implementert en rekke systemer og rutiner for å sikre kvaliteten ute i tjenestene.
– Alle pasienter har en tjenesteansvarlig (sykepleier) og en faglært primærkontakt som har ansvar for at tjenestene er i tråd med retningslinjer, rammer og faglig god praksis. Tjenestestedene rapporterer månedlig på resultatmål for brukere, medarbeidere og økonomi, og de har systemer som fanger opp uønskede hendelser og sikre iverksetting av nødvendige tiltak. Alle pasienter får tilbud om individuell aktivitetsplan og blir kartlagt med tanke på ernæring og får tilpasset kost. Dette er bare noen av verktøyene vi har som er implementert for å forebygge avvik og sikre god kvalitet i tjenestene, sier kommunedirektøren.

Brukerundersøkelser
En annen indikator på kvalitetsnivået i tjenestene, er de tilbakemeldingene som pasienter og pårørende gir i brukerundersøkelser som gjennomføres jevnlig.
– Både hjemmetjenesten og sykehjemmene skårer generelt høyt på brukertilfredshet. Høyest skår gis det på områder som ernæring, trygghet, trivsel med personale og det å få stå opp og legge seg når man selv ønsker. Områder det ifølge brukerne kan jobbes med, er mer fysioterapi og legebesøk, det å komme mer ut i frisk luft og delta mer i aktiviteter og underholdningstilbud. Disse resultatene er nok påvirket av at undersøkelsene ble gjennomført under pandemien, men flere forbedringstiltak er allerede iverksatt, sier Gudbjørgsrud. Nye brukerundersøkelser vil bli gjennomført før påske i sykehjemmene og til høsten i hjemmetjenesten.

Store utfordringer
Samtidig som kommunedirektøren peker på ulike rutiner, tiltak og gode resultater, legger han ikke skjul på at det er store utfordringer som legger et stort og økende press på pleie- og omsorgstjenestene.

– Det handler om en rekke forhold. For eksempel at både beboere på sykehjem og i hjemmetjenesten har et stadig mer omfattende og komplekst sykdomsbilde. Dette kombinert med at de eldre blir flere og lever lenger, og en stadig mer utfordrende rekrutteringssituasjon, både med tanke på kompetanse og bemanning, gjør at vi går en krevende tid i møte, sier kommunedirektøren.

Fornøyd med svarene
Etter redegjørelsen ga flere at representantene uttrykk for at de hadde fått mange gode svar.
– Tilbakemeldingen fra kommunedirektøren stemmer veldig godt med det inntrykket vi har i eldrerådet som har vært og besøkt, og fått orientering på alle sykehjemmene i kommune, om at forholdene der er veldig bra, sa Per-Eivind Johansen fra Høyre.

Arbeiderpartiets representant Bjørn Orerød mente åpenheten administrasjonen viser gjennom å peke på kvaliteter, men også utfordringer og svakheter, er prisverdig og viktig. I forbindelse med Leve hele livet-satsingen, lurte han på om beboere som mottar tjenester i hjemmet, fanges opp dersom de blir pleietrengende og dermed ikke lenger er i stand til å klare seg i sine egne hjem. En åpenbar svikt i slike rutiner kunne man se eksempel på i det første av Brennpunktprogrammene. Det kunne kommunalsjef for helse, sosial og omsorg, Bente Østbakken Aasoldsen svare på.
– Det har vi gode rutiner for. Vi benytter såkalte IKOS-tavler, som finnes på alle vaktrom, der vi kan følge med på hver enkelt bruker, og vi er spesielt opptatt av å fange opp funksjonsfall hos brukerne våre så tidlig som mulig.