En ny barnehage- og skolestruktur

Fra 1. juli 2022 blir ikke denne siden lenger oppdatert.

Informasjon om det videre arbeidet med ny barnehage- og skolestruktur i Sandefjord kommune finner du nå på en ny nettside: Ny barnehage- og skolestruktur i Sandefjord kommune.

Illustrasjonsbilde av elever i et skolemiljø. Likeverd, bærekraft og helhet skal legges til grunn for en ny barnehage- og skolestruktur i Sandefjord.

^{Likeverd, bærekraft og helhet skal legges til grunn for en ny barnehage- og skolestruktur i Sandefjord. (Illustrasjonsfoto)}

Likeverd, bærekraft og helhet

Barn og unge i Sandefjord har rett på en likeverdig oppvekst. Barnehager og skolebygg skal være en god arena for alle, uansett hvor man bor i kommunen, hvilke forutsetninger man har og hvilke behov man har.

Vi planlegger for fremtiden. En ny barnehage- og skolestruktur skal være bærekraftig både økonomisk, miljømessig og sosialt.

Barnehage- og skolestrukturen skal gi innbyggerne i Sandefjord et helhetlig tilbud. Det skal bidra til gode lokalsamfunn, et godt samspill på tvers og trygghet for barn og unge.

Dagens barnehager og skoler i Sandefjord

Det er 22 kommunale og 37 private barnehager i Sandefjord. Det er også en kommunal åpen barnehage med tre avdelinger og en privat åpen barnehage.
I Sandefjord kommune er det 21 barneskoler og 6 ungdomsskoler. Det er i tillegg 4 private grunnskoler i Sandefjord.
Det er omtrent 10.000 barn og 1.500 ansatte i barnehagene og skolene i Sandefjord.
Byggenes utforming, størrelse, uteområder, beliggenhet, energibruk og kapasitet er svært variert. Et fellestrekk er at de er basert på fortidens og ikke fremtidens krav.

Se kartet over skolekretsene

Illustrasjonsfoto av barn som jobber med skolearbeid.

^{Omtrent 10.000 barn bruker barnehagene og skolene i Sandefjord. (Illustrasjonsfoto)}

Status og hovedutfordringer

Skole

Elevtallsutviklingen i den kommunale grunnskolen de neste 10 årene er ventet å bli stabil. Prognosene viser lavere elevtallsvekst mot slutten av perioden.
Ingen av grunnskolene i Sandefjord har flere enn 500 elever.
Det er svært korte avstander mellom mange av skolene, særlig i sentrum av Sandefjord.
Skolebygningene har varierende standard og pedagogisk funksjonalitet. Enkelte av skolene har så lav bygningsmessig og funksjonell standard at det er nødvendig med store tiltak.
Barneskolene som har mye ledig kapasitet er også de minste skolene: Kodal skole, Fevang skole, Melsom skole, Ormestad skole, Ramsum skole, Unneberg skole, Vennerød skole.
Barneskoler med kapasitetsutfordringer er Byskolen, Framnes skole, Gokstad skole, Krokemoa skole, Mosserød skole, Virik skole.
Mange spesialavdelinger ligger spredt og noen av disse har også små arealer. Organiseringen av disse avdelingene gjør kompetanseutvikling og ressursutnytting utfordrende. Ved endringer av skolestrukturen kan det vurderes en annen organisering av disse tjenestene.
Ved mange av skolene er det dårlige løsninger for av- og påstigning, trafikk, parkering og varelevering. Utfordringene med dette foreslås løst i en egen trafikksikringsplan.
I ungdomsskolene samsvarer kapasiteten og elevtallsutviklingen. Ungdomsskolene i Sandefjord ligger godt plassert i områder der elevene bor og kommer til å bo.

Se nærmere på skolene

Barnehage

Det forventes årlig vekst i antall førskolebarn fra 2022 og utover. Prognosen legger opp til at kommunen får 570 førskolebarn flere i prognoseperioden.
Det er mange små barnehager både i kommunal og privat sektor i Sandefjord og mange barnehager med 1-3 avdelinger.
Svært varierende bygningsmessig/fysisk standard og varierende pedagogisk funksjonalitet. Eldre bygg er ikke bygget med tanke på så mange små barn og så lang oppholdstid som vi har i dag.
Det er god kapasitet i kommunen totalt fram til 2028, men kapasiteten er skjevt fordelt mellom de ulike barnehageområdene. Det kan være vanskelig å få utnyttet hele kapasiteten dersom det er mange ledige plasser i ett område, og barn som ikke får plass i et annet.
Det vil være overkapasitet i alle barnehageområdene på mellomlang sikt, utenom Varden barnehageområde.
Samlet sett vil det være nok barnehageplasser innenfor kommunegrensene fram til 2028. Det er likevel nødvendig å se på strukturen for å kunne tilby barnehageplasser i tråd med brukernes behov.

Se nærmere på barnehagene

Logo: Barnehage- og skolestruktur – en likeverdig oppvekst for barn og unge.

Dette har skjedd

2017 – Politikerne vil ha oversikt og bestiller en analyse

Hovedutvalget for oppvekst og kunnskap ber om en analyse av skole- og barnehagestrukturen i kommunen.
Det blir slått fast i utvalget at eventuell endring i skolestrukturen i første omgang kun skal involvere skoler i tidligere Sandefjord kommune.
Vedtaket blir gjort endelig av et enstemmig formannskap den 19. juni og kommunestyre 26. september.

2018 – Norconsult skal gi kommunen innsikt slik at gode valg kan tas

Hovedutvalget for oppvekst og kunnskap bestemmer i mars at arbeidet med skole- og barnehagestrukturen skal settes i gang.
Konsulentselskapet Norconsult får oppdraget og målet er en helhetlig fremstilling av skole- og barnehageanleggene. Analysen skal være grunnlaget slik at kommunen kan ta bærekraftige valg for framtida.
Norconsult, kommuneadministrasjonen, rektorer og barnehagestyrere sjekker alle de kommunale skolene og barnehagene for å se på:

Er det samsvar mellom pedagogiske krav og bygningsmessig utforming?
Kan enhetene tilpasses nye nasjonale krav og føringer?
Hvordan ser elevtallsprognosene og kapasitetsanalysene ut?

I august får politikerne presentert Norconsults analyser. Det er en delrapport for skole og en for barnehage.
Rapportene gir et tydelig bilde av en sektor som byggteknisk, kapasitets- og vedlikeholdsmessig har store behov.
Norconsult legger frem sine forslag til tiltak for formannskapet og hovedutvalget for oppvekst og kunnskap i oktober. Senere legger de fram sine to tiltaksrapporter for skole og for barnehage

2019 – Områder og arealer kartlegges. Hvilke alternativer finnes og har vi penger?

Kommunestyret bestemmer i februar at rådmannen skal bruke Norconsults tiltaksrapporter for å finne veien videre.
I april blir formannskapet enige om å følge rådmannens anbefaling om å se nærmere på:

- Arealer som kan vurderes som nye skole- og barnehagetomter
- Fordeler og ulemper med gamle/nye, små/store skoler og barnehager
- En økonomisk analyse av de foreslåtte alternativene.
- Alternativ bruk av ledige skolebygg i området til barnehage-, kulturskole- og/eller voksenopplæring.

Kommunestyret vedtar i juni at arealer for ny skole til erstatning for Ormestad, Framnes og Vesterøy skole skal prioriteres, for å blant annet frigjøre skolebygg til barnehageformål i området.
Rådmannen blir bedt om å vise kommunens investeringsevne og hva som skal til for å kunne finansiere en ny skole. I tillegg hvordan man kan øke antall midlertidige barnehageplasser for Vardenområdet og vurdere en tidlig oppstart av barnehageplasser på Ormestad skole.
Areal til ny skole på Vesterøya blir vurdert. Blant 13 områder i en egen arealrapport vedtar formannskapet at følgende fem av skal utredes videre:

Husebygrenda nord (gbrn 111/5 m.fl)
Ormestad (gbnr 114/1)
Huseby Vest (del av gbnr 110/2, 110/4 m.fl.)
Skottåker (gbrnr 114/47 m.fl)
Huseby øst (gbrn 110/2 og 110/4)

Formannskapet vil også ha en prosess for å videreføre midlertidige barnehageplasser i Vardenlia barnehage i lokaler på Breili eller Ormestad skole.
Kommunestyret setter av 300 millioner kroner til en ny barneskole i perioden 2020-2023.

2020 - Det involveres bredt og kommunen jobber videre med tomtene

I mars ser hovedutvalg for miljø- og plansaker på fem aktuelle tomter og det legges fram en tenkt framdriftsplan. Rådmannens innstilling om å jobbe videre med to alternative tomter blir vedtatt.
I juni bestemmer kommunestyret at «Skole- og barnehagestruktursaken opprettholder framdrift som allerede vedtatt i budsjett for 2020. Det skal legges til rette for at minst én ny skole bygges i hver budsjett-/økonomiplanperiode.»
På høsten starter man med høring om ny skolestruktur.
Høsten 2020 fikk elever, foresatte, ansatte, nærmiljøutvalg, lag og foreninger og andre interesserte muligheten til å delta i arbeidet med visjonsbok med rom- og arealprogram. Dette ble en strukturert høring i regi av kommunen. Norconsult deltok med konsulenter som bisto i gjennomføring av brukermedvirkningen.

2021 - Arbeidet fortsetter med høringer, innbyggerengasjement og vedtak

27. januar: Høring om ny skolestruktur avsluttet.
18. februar: Visjonsbok for ny skole Vesterøya ble behandlet i kommunestyret.
28. april: Ny skole Vesterøya - tomtevalg, reguleringsplan og konsekvensutredning ble behandlet i hovedutvalg for miljø og plan.
20. mai: Skolestruktur - status høring og videre prosess ble behandlet i kommunestyret
24. juni: Innbyggerforslag - Skolestruktur i Sandefjord - Vi som krever en helhetlig, demokratisk og tverrpolitisk prosess og Innbyggerforslag - Bevar nærskolene på Vesterøya ble behandlet i kommunestyret.
I midten av oktober varsles det oppstart av reguleringsarbeid for fire alternative tomter for ny skole på Vesterøya, samt høring av planprogram.
15. november: Det holdes et åpent informasjonsmøte på Biblioteket i Sandefjord. Det er også to åpne kontordager i november.
Tomtealternativene til ny skole på Vesterøya blir lagt ut på høring. Høringsfristen er 29. november.

2022 - Planprogram og tomtevalg

10. mars vedtok kommunestyret at tomt syd blir tomta for eventuell ny skole på Vesterøya.
22. juni bestemmer kommunestyret at forslaget til planprogram for ny barnehage- og skolestruktur skal ut på høring.

Dette skjer framover

2022:

Det er etablert en tverrfaglig arbeidsgruppe i kommunen, en gruppe som skal sørge for at det lages en tematisk kommunedelplan.
De som jobber i denne gruppen er: Kommuneplanlegger Anne Therese Anvik leder prosjektet. De andre i gruppa er Kristin Flåtten (leder av Kunnskap, barn og unge -KBU), Morten Tangestuen, Grethe Kahrs Andersen og Kerstin H. Skofteland (alle KBU), Roar Rabbevåg (arealplanlegger) og Sigfrid Kvasjord (kommunikasjon).
Det skal jobbes videre med regulering av valgt tomt på Vesterøya, og samtidig med planprogram for barnehage- og skolestruktur.
Arbeidsgruppa oppretter en ny nettside som har til hensikt å samle viktig informasjon og presentere dette på en oversiktlig måte for folkevalgte og innbyggere flest.

Tematisk kommunedelplan – hva er det?

En tematisk kommunedelplan for ny barnehage- og skolestruktur i Sandefjord, skal ta for seg alle sider av en ny struktur. Det skal sees nærmere på om noen skoler skal slås sammen, og hvilke dette i så fall bør være.

Den endelige kommunedelplanen skal vise hvordan den nye barnehage- og skolestrukturen bør se ut, hvorfor og hvordan man skal komme fram til en god løsning, en løsning som er bygget på prinsippene om likeverd, bærekraft og helhet.

Klikk her for å komme til infosiden om dagens barnehager i Sandefjord

Klikk her for å komme til infosiden om dagens skoler i Sandefjord

Involvering og medvirkning

Spørsmål om skolestruktur og skolekretsgrenser berører mange, i særlig grad elever, foreldre og andre beboere i nærmiljøene i de aktuelle skolekretsene. Informasjon og involvering er viktig i hele prosessen.

Ledere og ansatte ved skoler og barnehager, samarbeidsutvalg, FAU, skolemiljøutvalg og elevråd blir involvert mer inngående etter hvert som prosjektet materialiserer seg. I tillegg vil fagforeninger, nærmiljøutvalg og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken, eller kan bli påvirket av eventuelle endringer, få anledning til å bli hørt.

Rundt alle prosesser legges det opp til stor grad av brukermedvirkning og høringer. Det vil bli mulighet til å delta på informasjonsmøter, åpne kontordager og annet. Som innbygger står du fritt til å kontakte folkevalgte og/eller administrasjonen om du har spørsmål eller innspill.

Høringsdokumenter og frister blir offentliggjort blant annet på kommunens nettsider.

Utdanningsdirektoratets rundskriv 2-2012 synliggjør hvilke hensyn som må tas i slike prosesser. Høringsinvitasjon til ny skolestruktur kan du lese om her, samt finne aktuelle vedlegg. Alle høringsinnspillene fra våren 2021 blir gjennomgått, og besvart i løpet av saksgangen.

Det er i løpet av 2021 gjennomført to høringsrunder om igangsetting av reguleringsarbeid og planprogram for ny skole på Vesterøya. Svarene kan du lese her:

Høringssvar våren 2021 – statlige og regionale parter

Høringssvar våren 2021 – naboer og lokale parter

Høringssvar høsten 2021 – statlige og regionale parter

Høringssvar høsten 2021 – naboer og lokale parter

Fra arbeidet med Visjonsboka ved Vesterøya skole.

^{Fra arbeidet med Visjonsboka ved Vesterøy skole.}

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor vurderer kommunen endringer i barnehage- og skolestrukturen?

Når kommunen planlegger barnehage- og skolestruktur for fremtiden, så gjøres det innen for tre hovedområder.

Barn og unge
Likeverd: Barn og unge i Sandefjord har rett på en likeverdig oppvekst. Barnehager og skolebygg skal være en god arena for alle, uansett hvor man bor i kommunen, hvilke forutsetninger man har og hvilke behov man har.
Bærekraft
Perspektiver: Vi planlegger for fremtiden. En ny barnehage- og skolestruktur skal være bærekraftig både økonomisk, miljømessig og sosialt.
Samfunn og samhandling
Helhet: Barnehage- og skolestrukturen skal gi innbyggerne i Sandefjord et helhetlig tilbud. Det skal bidra til gode lokalsamfunn, et godt samspill på tvers og trygghet for barn og unge.

Er store skoler noe bedre enn små skoler?

Det er ikke noe fasitsvar på dette. Forskning gir ikke noe tydelig svar på hvilken betydning skolestørrelse har for elevers læring og trivsel. Skolestørrelse oppleves ulikt fra person til person.

Hva vil skje med lokalmiljøene når skoler forsvinner?

Skolen betyr mye i mange lokalmiljø. Det handler blant annet om størrelsen på stedet og hvordan skolene brukes utenom skoletid av for eksempel frivillige lag og foreninger. Skoler brukes også til 17. mai-feiring og andre markeringer/innsamlingsaksjoner. Slike aktiviteter er det viktig å både gjøre plass til og videreføre i et nytt og større lokalmiljø.

Hvilke skoler prioriterer kommunen å erstatte?

Kommunestyret har vedtatt følgende rekkefølge:

Ny barneskole for Framnes, Ormestad og Vesterøy
Ny barneskole for Gokstad, Unneberg og Helgerød
Ny barneskole for Sande og Byskolen

Hvorfor er nedleggelse av Ormestad, Framnes og Vesterøya øverst på prioriteringslista?

Det var behov for flere barnehageplasser i Varden-området. De tre skolenes elevtall svinger, noe som er naturlig når de ligger så tett. Elevtallene blir mer stabile når skolene slås sammen. En total vurdering av elevtall, samt nødvendig oppgradering og ombygging av byggene og krav til universell utforming, krever tiltak. Kommunen må ta valg som er bærekraftige. Bærekraft har tre dimensjoner: miljø, økonomi og sosiale forhold.

Har kommunen vurdert å lage storskole fra 1. - 10. trinn?

Det er vurdert, men strukturene på de seks ungdomsskolene vi har i dag er bra nok.

Hvor mange skoler skal legges ned?

Det er foreslått å bygge tre nye skoler til erstatning for åtte gamle skoler. Alle skolene ligger i «gamle» Sandefjord kommune.

Når blir skolestrukturen endelig besluttet?

Det skal lages en framdriftsplan. Den skal til politisk behandling første halvår 2022.

Når kan en ny skole tidligst stå ferdig?

Dette avhenger av flere forhold og prosesser. Ny skole på Vesterøya står tidligst klar til skolestart høsten 2025.

Hva skal byggene til de nedlagte skolene brukes til?

Det er ikke bestemt ennå, men vil bli vurdert i arbeidet med en helhetlig barnehage- og skolestruktur.

Hva koster det å bygge en ny skole?

Det er satt av 300 millioner kroner til ny skole på Vesterøya. Det er besluttet at det skal bygges en ny skole i hver budsjettperiode, altså hvert fjerde år.

Hvordan har jeg som innbygger mulighet til å påvirke prosessen?

Handler dette om å gi barn og elever bedre læringsmiljøer, eller handler det om å spare penger?

Når kommunen planlegger barnehage- og skolestruktur for fremtiden, så gjøres det innenfor tre hovedområder.

Barn og unge
Likeverd: Barn og unge i Sandefjord har rett på en likeverdig oppvekst. Barnehager og skolebygg skal være en god arena for alle, uansett hvor man bor i kommunen, hvilke forutsetninger man har og hvilke behov man har.

Bærekraft
Perspektiver: Vi planlegger for fremtiden. En ny barnehage- og skolestruktur skal være bærekraftig både økonomisk, miljømessig og sosialt.

Samfunn og samhandling
Helhet: Barnehage- og skolestrukturen skal gi innbyggerne i Sandefjord et helhetlig tilbud. Det skal bidra til gode lokalsamfunn, et godt samspill på tvers og trygghet for barn og unge.

Dokumentasjon

Nedenfor kan du lese alle saksfremlegg, rapporter og presentasjoner som er laget i løpet av prosessen så langt.

Rapporter

Presentasjoner

Politiske saker

Oppdatert: 28.07.2022 kl.08:21

Publisert: 20.11.2019