Om oss

Kontaktinformasjon

Sentralbord: 33 41 60 00

e-post: postmottak@sandefjord.kommune.no

Ansattsøk i nye Sandefjord kommune vil bli opprettet senere. Dersom du ikke kjenner direktenummeret eller e-postadressen til den du skal ha tak i, vil du få hjelp fra vårt sentralbord.

Mer kontaktinformasjon

Kommunens organisasjon

Organisasjonskart for hele kommuneorganisasjonen

Organisasjonskart med kontaktinformasjon

Sandefjord kommune er organisert med en tradisjonell struktur, med sentrale stabsfunksjoner og fem kommunalområder:

Rådmannens ledergruppe

Rådmann 
Bjørn Gudbjørgsrud
481 53 414

Assisterende rådmann
Stein Rismyhr
906 08 601

Økonomisjef 
Øyvind Wøllo 
99164128 

Organisasjons- og HR-sjef
Magne Eckhoff
930 69 453

Prosjektleder for digitalisering og nye løsninger
Lars Petter Kjær
982 03 160

Kommunalsjef helse, sosial og omsorg
Henning Fjell Johansen
924 99 414

Kommunalsjef oppvekst og kunnskap
Simen Seeberg
977 84 030

Kommunalsjef næring og eiendomsforvaltning

Midlertidig ordning:
Eiendom Stein Rismyhr 90608601
Næring Lars Petter Kjær 98203160

Kommunalsjef kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling
Kristin Flåtten 
957 88 780

Kommunal miljø- og plansaker
Sindre Væren Rørby
991 60 642

Kommunalområder:

Helse, sosial og omsorg

Kommunalområdet helse, sosial og omsorg er ledet av kommunalsjef Henning Fjell Johansen

Tlf. 92 49 94 14 

Kommunalområdet helse, sosial og omsorg består av 7 seksjoner, i tillegg til stab:

  • Seksjon familie og helse - seksjonsleder Tine Luberth (91 61 77 03)
  • Seksjon barneverntjenesten - seksjonsleder Laila Sveen Østli (95 21 60 37)
  • Seksjon senter og hjemmetjenester - seksjonsleder Anne Kirkebø Rosslund (48 27 58 84)
  • Sandefjord medisinske senter - seksjonsleder Eli Hansen (97 64 84 11)
  • Seksjon bolig, aktivitet og avlastning - seksjonsleder Roger Tverå (97 79 54 09)
  • Seksjon bo- og behandlingssentre - seksjonsleder Ellinor Bakke Aasen (99 56 15 27)
  • NAV - seksjonsleder Ole Petter Gravningen
  • Stab - leder Øyvind Rivrud (92 26 01 70)

Organisasjonskart

Oppvekst og kunnskap

Kommunalområdet oppvekst og kunnskap er ledet av kommunalsjef Simen Seeberg.

Tlf. 97784030.

Kommunalområdet oppvekst og kunnskap består av 2 seksjoner:

  • Seksjon barnehager - seksjonsleder Elisabeth Jøranlid
  • Seksjon skoler - seksjonsleder Solveig H. Wegger

Organisasjonskart

Miljø og plansaker

Kommunalområdet miljø og plansaker er ledet av kommunalsjef Sindre Væren Rørby, tlf. 991 60 642.

Kommunalområdet miljø og plansaker består av 5 seksjoner:

  • Seksjon landbruk - seksjonsleder Einar Idland tlf. 934 17 254
  • Seksjon kommunalteknisk - seksjonsleder Arne Johnsen
  • Seksjon klima, byggesak og arealforvaltning - seksjonsleder Andreas Astrup Farsjø
  • Seksjon brann og redning - seksjonsleder Carl Fritjof Jacobsen
  • Seksjon havn - seksjonsleder Karl Oskar Jørgensen
Næring og eiendomsforvaltning

Kommunalsjef - midlertidig ordning:

Eiendom Stein Rismyhr 90608601
Næring Lars Petter Kjær 98203160

Kommunalområdet næring og eiendomsforvatning består av 3 seksjoner:

  • Seksjon drift og vedlikehold - seksjonsleder Petter Ugland
  • Seksjon forvaltning og utvikling - seksjonsleder Øyvind Antonsen
  • Seksjon næring - næringssjef Jan Erik Hvidsten

Organisasjonskart 

Kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling

Kommunalområdet kultur, friluft, by- og stedsutvikling er ledet av kommunalsjef Kristin Flåtten, tlf. 957 88 780.

Kommunalområdet kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling består av 3 seksjoner:

  • Seksjon bibliotek - seksjonsleder Berit Borgen
  • Seksjon park, idrett og friluftsliv - seksjonsleder Ingrid Marie Eidsten
  • Seksjon kultur og kino - seksjonsleder Hans Gjerløw

Organisasjonskart

Etiske retningslinjer og varslingsreglement

Her er finner du gjeldende retningslinjer og reglement i Sandefjord kommune. Nye etiske retningslinjer og nytt varslingsreglement er under bearbeidelse (jf. FSK 13. november 2018, sak 249/18, «Prosess for etablering av nytt varslingsreglement i Sandefjord kommune»)  

Politisk struktur

Det politiske systemet i Sandefjord kommune består av kommunestyre og formannskap med fem hovedutvalg som tilsvarer de fem kommunalområdene. Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ, og ledes av ordføreren.

Les mer under politikk og innsyn

Fakta om Sandefjord

Sandefjord kommune er Vestfold fylkes mest folkerike kommune med ca. 62 000 innbyggere. Du finner statistikk om Sandefjord hos Statistisk Sentralbyrå.

1. januar 2017 slo kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord seg sammen til én kommune; Sandefjord kommune. Dette var den første sammenslåingen i kommunereformen som ble vedtatt av Stortinget i 2014. I forbindelse med sammenslåingen ble det foretatt en grensejustering i Stokke, slik at Vear har blitt en del av Tønsberg.

 

Innbyggermagasin

 

Forside magasin 

Kommunen har laget et 100 siders magasin med nyttig informasjon til innbyggerne. Det er sendt til alle husstander i kommunen. I tillegg kan du lese det her.

Les omtale av magasinet her.

Kommunevåpen

Sandefjord kommunes nye kommunevåpen ble vedtatt av fellesnemnda 24. mai 2016 og godkjent i statsråd 9. september 2016.

Kommunevåpenet er inspirert av, og en gjengivelse av deler av Hvalfangstmonumentet, et landemerke i Sandefjord, laget av kunstneren Knut Steen og innviet i 1960. Det er inngått en avtale mellom kommunen og Knut Steens familie om bruk av motivet i nye Sandefjords kommunevåpen.

 

Bakgrunn

Selv om Sandefjordnavnet er bevart, er kommunen som ble etablert 1. januar 2017 helt ny. Og da de tre kommunene Stokke, Andebu og (gamle) Sandefjord gikk over i historiebøkene, var det naturlig at et helt nytt kommunevåpen ble laget.

Regler for utforming

Det finnes i dag regler for hvordan et kommunevåpen skal se ut. Disse reglene ble innført omkring 1930 og stammer fra en middelaldersk tradisjon. Ordet heraldikk kommer fra heroldene, som var datidens informasjonsfolk som ropte ut hva motivet på riddernes skjold var for å gjøre klart for alle på hvilken side i kampene ridderne sto. Også i våre dager skal kommunevåpnene følges av en kort og konsis tekst, som kalles blasonering.

Hovedregler for kommunevåpen:

  1. Våpenet skal ha to farger: Sølv eller gull, pluss rødt, blått, grønt eller svart.
  2. Våpenet skal inneholde bare ett motiv, men samme motiv kan gjentas flere ganger.
  3. Motivet må kunne beskrives entydig med heraldiske faguttrykk.
  4. Motivet skal fremstilles i ren flatetegning, uten bruk av perspektiver og skyggelegging.
  5. Karakteristiske trekk ved motivet skal fremheves.
  6. Motiver skal være så enkelt at det er lett kjennelig også i liten størrelse eller på lang avstand.
  7. Motivet skal fylle skjoldflatene godt.
  8. Våpenet må ikke krenke rettighetene til andre våpeneiere som man behøver å ta hensyn til.

Les mer om prosessen for å velge det nye kommunevåpenet 

Korte avstander

Som innbygger i Sandefjord har du alt du trenger innenforkommunegrensene. Allikevel vil man innimellom ut og røre på seg. Da er det kjekt å vite at i Sandefjord har du kort vei til det meste – uansett om du vil til nabobyen eller ut i verden.

Vestfold er et lite og tettbebygd fylke. Avstandene er korte og kollektivmulighetene er gode. Innenfor en halvtimes kjøring fra Sandefjord når du 400 000 mennesker. Flere av våre hyggelige nabokommuner kan du enkelt nå med både buss og tog.

Bussruter for Vestfold og Telemark finner du på www.vkt.no eller ved å ringe ruteopplysningen på telefon 177. Bestill taxi på telefon 33 42 02 00 eller på nett vestfoldtaxi.no.

Vestfoldbanen har jevnlige avganger til hovedstaden og motsatt vei til Skien. Med planlagte dobbeltspor vil Oslo-pendlernes hverdag bli enda enklere i framtiden.Det er gratis parkering for reisende med tog. For avganger og billettbestilling, se nsb.no

Timeekspressen har flere daglige avganger til Oslo. Reisetiden til hovedstaden er 1 time og 45 minutter. Rutetider finner du på nettbuss.no


Sandefjord har også fergeforbindelse til Sverige med seks daglige avganger til Strømstad. Fra nabobyen Larvik kan du ta båten til Danmark. Nærmere informasjon om fergeruter finner du på colorline.no og fjordline.com

Fra Sandefjord Lufthavn Torp kan du reise til over 800 destinasjoner. Daglig går det fly direkte til København og Amsterdam og derfra videre til resten av verden. Torp Booking hjelper deg med å booke flybilletter, hoteller, opplevelser, firma- og konferanseturer. Logg deg på torp.no for mer informasjon om flyplassen, reisemål, flyselskaper og bestilling.

Byens historie

Sandefjord er en tradisjonsrik sjøfarts- og kulturby. Her har vikingene lagt igjen spor, internasjonale storheter besøkt byens kurbad og hvalfangerne hatt sin storhetstid.

Selve navnet Sandefjord stammer fra gården Sandar som lå innerst i fjorden. Sandefjord ble kjøpstad i 1845, og var før det ladested med stor aktivitet i skipsbygging og sjøfart. I 1845 bodde det 749 personer i Sandefjord. Byens sentrum hadde en landlig karakter, og bestod i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell (Preståsen). Det bodde 80 barn i skolepliktig alder i byen, med kun én lærer og ett klasserom. Det fantes ikke sykehus, men to værelser og fire senger ble holdt ferdige i byens fattighus i tilfelle kolera.

Årene 1845 til 1875 ble oppgangstider for Sandefjord, som for hele landet. Mye trelast og andre varer ble utskipet herfra, og byens rederstand økte. Natt til 16. mars 1900 brant byens sentrum ned. Under gjenoppbyggingen ble gatene regulert og nye gatenavn innført.

I 1968 ble Sandefjord og Sandar kommuner slått sammen til en kommune.

I 2017 ble Sandefjord, Stokke og Andebu kommuner slått sammen til en kommune.

Vikingtiden

Blant de viktigste sporene fra vikingtiden i vårt distrikt er kongegraven Gokstadhaugen i Sandefjord og handelsplassen Kaupang/Skiringssal i Tjølling, Larvik kommune. Kaupang var et av de store handelsstedene i Norden i vikingtiden, og området her inne i viken var en betydelig fartsled for vikingenes ferd langs kysten.

Fjorden gikk over to meter høyere enn i dag, og da Olav Geirstadalv ble gravlagt i skipet sitt i Gokstadhaugen rundt år 900, gikk vannet mye nærmere gravhaugen. Både Vesterøya og Østerøya var uten landforbindelse, og skipsleden mellom Tønsbergsfjorden og Sandefjordsfjorden gikk via en indre led.

Gokstadhaugen ble gravet ut i 1880. Innholdet viste seg å være svært omfattende; et skip med laftet gravkammer, senger, telt, kokekar, seletøy, krigsutstyr, tolv hester, seks hunder og en påfugl. Midt i gravkammeret lå noen mannebein og en hodeskalle, noe man lenge trodde var rester etter kong Olav Geirstadalv, som tilhørte den øst-svenske kongsætten "ynglingene".

Funnene fra Gokstadskipet er stilt ut i Vikingskiphuset på Bygdøy i Oslo. I dag finnes en tro kopi av Gokstadskipet, Gaia, i Sandefjord. Skipet finnes på museumsbrygga.

Kurbadtiden

Sandefjord svovl- og søbad ble etablert av Dr. Heinrich A. Thaulow i 1837, den gang Sandefjord var et lite ladested. Selv om det å ligge ved badet var en sosial begivenhet, var badet først og fremst en medisinsk institusjon, med behandling av reumatiske lidelser som det viktigste. Kurmidlene omfattet blant annet svovelvann, gytje og brennmaneter, og kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen.

Både kongehus, statsminister og våre fremste kulturpersonligheter gjestet badet. Det antas at omtrent 50 000 mennesker gjestet badet i perioden 1837 til 1939. Det store flertall av gjestene var nordmenn, men også dansker, svensker, tyskere, briter, amerikanere og russere var gjester her.

Kurbadet Badet satt Sandefjord på kartet, og badets renommé gjorde også distriktet til et populært feriemål. Badet holdt åpent i tidsrommet 1. mai til 1. september. Mange innbyggere leiet ut rom til badegjestene hvert år. Badets gjester hadde liten kontakt med lokalbefolkningen, men badets konserter og teatertableauer var åpne for innbyggerne.

1939 var badets siste sesong. I dag er badebygningen restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter.

Hvalfangsttiden

Fra 1850 og utover drev en del skuter fra Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og Finnmarkskysten. I 1905 sendte Chr. Christensen den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til Sydishavet.

I årene 1905 til 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord. Byen opplevde en voldsom økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 20-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter.

Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 50-årene, var det en hektisk aktivitet i havnen om sommeren når hele flåten var hjemme. Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.

Fra midten av 50-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Hvalforekomstene i Antarktis hadde minket katastrofalt, og verneinteressene ble stadig sterkere. En gradvis omlegging til tankfart vitner om at også næringen selv forsto at hvalfangsteventyret gikk mot slutten. Utover på 1960-tallet gikk stadig færre ekspedisjoner sydover, og sesongen 1967-68 ble den siste for Sandefjords del.

I dag holdes minnene fra denne viktige epoken i byens historie vedlike gjennom Hvalfangstmuseet og den restaurerete hvalfangstskuta Southern Actor, som ligger på museumsbrygga.

 Hvalbåter

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?