Beredskap

Vi lever i et trygt og stabilt samfunn. Men det er ingen garanti for at også vi kan rammes av en stor hendelse eller krise. Kommunen skal bidra til å utvikle trygge lokalsamfunn og har ansvar for å beskytte befolkningen. Kommunen skal bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner selv om vi blir utsatt for kriser og uønskede hendelser. Hver enkelt av oss kan greie oss bedre dersom vi har en egenberedskap. Når flere greier seg selv, kan beredskapsressurser benyttes til de som trenger det mest. På den måten er du en del av vår beredskap. 

Egenberedskap

Du er en del av Norges beredskap - brosjyre med råd om egenberedskap utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (pdf)

I brosjyren står det at noen av oss bør ha jodtabletter hjemme.  Les mer om du er i målgruppen, om hvordan du får tak i jodtabletter og hvorfor det kan være viktig.

 

Tilfluktsrom

Norge er et trygt og stabilt land og ingen ting tilsier at det kan bli aktuelt å benytte tilfluktsrom i nær fremtid. Dagens tilfluktsrom er bygd opp etter krigen og frem til slutten av 1990-tallet. De er beholdt, som et av flere tiltak, for å kunne beskytte sivilbefolkningen.  Skulle det i fremtiden være aktuelt å søke tilflukt i de offentlige tilfluktsrommene, vil Sivilforsvaret eller kommunen vil gi tydelig melding til innbyggerne om hvor de skal gå og hvilke rom som åpnes.

Her kan du se kart over de offentlige tilfluktsrommene i kommunen.

Beredskapsplan

Behandling i kommunestyret 8.11.

Administrastiv beredskapsplan for samfunnssikkerhet og beredskap

Rapport helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse 

Vedlegg til rapport helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse

Del av veileder risiko- og sårbarhetsanalyse

Skjema risiko- og sårbarhetsananlyse

Kriseledelse

Dersom en uønsket hendelse krever mer enn hva daglig drift kan håndtere, eller den har potensiale i seg til å kunne bli en krise, vil rådmannen vurdere om kriseledelsen skal samles. Kriseledelsen består av rådmannens ledergruppe, kommuneoverlege og brannsjef. I tillegg består kriseledelsen av loggfører og rådgiver for samfunnssikkerhet og beredskap. Ved behov vil kriseleder knytte til seg annen kompetanse. Kriseledelsen skal bidra til å sikre et godt samarbeid med andre beredskapsaktører for å redde liv, og sikre at innbyggerne og media får tidlig korrekt informasjon om hendelsen. Det siste er viktig for at innbyggerne ikke skal bli unødig uroet, men ha nok informasjon til å ivareta seg selv på en god måte. Sist men ikke minst, skal kriseledelsen bidra til at kommunen får levert nødvendige tjenester på tross av en pågående krise.

SMS-varsling

Kommunen kan varsle deg – Sjekk at nummer og adresse stemmer

Visste du at kommunen sender ut sms-varsler eller talemeldinger ved stans i vannforsyninga og når det anbefales å koke vannet der du bor?

Det samme varslingssystemet bruker kommunen hvis det oppstår krisesituasjoner og det blir nødvendig å gå ut med viktig informasjon til innbyggerne.

På denne måten kan kommunen informere målrettet til en gruppe innbyggere som berøres av en hendelse. Men det forutsetter at meldingene går ut til rette person og riktig adresse. Alle innbyggere bør derfor kontrollere at korrekt mobil og/eller telefonnummer samt adresse står oppført.

Du kan sjekke og gjøre nødvendige korrigeringer her.

Les mer om befolkningsvarsling

 

Naturskader - ny erstatningslov

Fra 1. januar 2017 ble den nye loven for naturskadeerstatning gjeldende i Norge. Innføringen av ny lov får betydning for alle som blir rammet av naturskader. Den nye ordningen skal gjøre det enklere å søke om erstatning for naturskader. Les mer om ny naturskadeerstningslov på www.naturskadeordningen.no.  Der vil det være mer informasjon om regelverk og hvordan man søker om erstatning innenfor den nye ordningen.

Ny lov og ny ordning for søknad om naturskadeerstatning fra 2017 - folder utgitt av landbruksdirektoratet.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?