Skole- og barnehagestruktur

Arbeidet med skole- og barnehagestruktur

Sandefjord kommunes skoler- og barnehager utgjør en betydelig bygningsmasse som er lærings- og arbeidsplass for nær 10.000 barn og ca. 1500 ansatte. Byggenes tilstand varier, og utforming, størrelse, uteområder, beliggenhet, energibruk og kapasitet er i mange tilfeller basert på fortidens og ikke fremtidens krav. Å få en analyse av alle kommunale skoler og barnehager etter kommunesammenslåingen var derfor viktig, og muliggjør utvikling av langsiktige strategiplaner.

Dette har skjedd

2017– første spark på ballen

24. mai 2017
Hovedutvalget for oppvekst og kunnskap vedtar at administrasjonen skal innhente anbud på en analyse av skole- og barnehagestrukturen i kommunen.

Utvalget vedtar samtidig at eventuell endring i skolestrukturen i første omgang kun skal involvere skoler i tidligere Sandefjord kommune.

26. september 2017
Vedtaket blir gjort endelig av et enstemmig formannskap den 19. juni og kommunestyre 26. september.

2018 – Situasjonsanalyse

1. mars 2018
Hovedutvalget for oppvekst og kunnskap beslutter at arbeidet med skole- og barnehagestrukturen skal settes igang. Konsulentselskapet Norconsult får oppdraget, og hensikten er blant annet å gi kommunen en helhetlig fremstilling av skole- og barnehageanleggene og et beslutningsgrunnlag for å kunne prioritere bærekraftige valg for fremtidig drift og investering.

Våren 2018
Sammen med kommuneadministrasjon, rektorer og barnehagestyrere gjennomfører Norconsult en befaring og gjennomgang av samtlige kommunale skoler og barnehager. Her ser de på:

  • Elevtallsprognoser og kapasitetsanalyser
  • Helhetlig og lik gjennomgang av skole- og barnehageanleggene
  • Om det er samsvar mellom pedagogiske krav og bygningsmessig utforming, 
  • Om enhetene kan tilpasses nye nasjonale krav og føringer.

23. august 2018 
Norconsult presenterer sine analyser for hovedutvalget for oppvekst og kunnskap. 

25. september 2018
Norconsult legger frem to delrapporter for formannskapet. Den ene delrapporten tar for seg skole og handler om elevtallsutvikling, skolekapasitet og skolebehov. Den andre delrapporten tar for seg barnehage, og handler om førskoleutvikling, barnehagekapasitet og dekningsgrad.

I sum tegner rapportene et tydelig bilde av en sektor som byggteknisk, kapasitets- og vedlikeholdsmessig har store behov. Disse delrapportene legges også fram for alle aktuelle råd og hovedutvalg.

30. oktober 2018
Norconsult legger frem sine forslag til tiltak for formannskapet. En tilsvarende presentasjon blir gitt til hovedutvalget for oppvekst og kunnskap 18. oktober. Til stede er også rektorer og barnehagestyrere, samt administrasjonen.

22. november 2018
Norconsult legger frem sine to tiltaksrapporter for råd og hovedutvalg; den ene for skole og den andre for barnehage  

 

2019 – Områder og arealer kartlegges

5. februar 2019
Kommunestyret beslutter at rådmannen, basert på Norconsults tiltaksrapporter, skal fremme en sak om veien videre.

30. april 2019
Et enstemmig formannskap er enige om å følge rådmannens anbefaling om å utrede følgende:

  • Arealer som kan vurderes som nye skole- og barnehagetomter i kommunen
  • Fordeler og ulemper med gamle/nye, små/store skoler og barnehager
  • En økonomisk analyse av driftskonsekvensene av de foreslåtte alternativer.

Formannskapet vedtar også at det skal redegjøres alternativ bruk av ledige skolebygg i området til barnehage-, kulturskole- og/eller voksenopplæring.

20. juni 2019
Kommunestyret vedtar at arealer for ny skole til erstatning for Ormestad, Framnes og Vesterøy skole skal prioriteres, og at det bør fokuseres på arealer rundt Kariåsen med innfartsmuligheter både fra Vesterøyveien og Industriveien. Prioriteringen begrunnes blant annet med at det er behov for å frigjøre skolebygg til barnehageformål i dette området.

Rådmannen blir bedt om å legge frem en sak som viser kommunens investeringsevne og hva som skal til for å kunne finansiere en ny skole. Rådmannen skal også se på hvordan utvidelse av midlertidige barnehageplasser for Vardenområdet kan utføres, samt vurdere muligheter for en tidlig oppstart av barnehageplasser på Ormestad skole.

8. oktober 2019
Blant 13 arealer (som er vurdert i en egen arealrapport)  for plassering av ny skole på Vesterøya, vedtar formannskapet at fem av dem skal utredes videre.

Disse er (urangert):

  • Husebygrenda nord (gbrn 111/5 m.fl)
  • Ormestad (gbnr 114/1) 
  • Huseby Vest (del av gbnr 110/2, 110/4 m.fl.)
  • Skottåker (gbrnr 114/47 m.fl)
  • Huseby øst (gbrn 110/2 og 110/4)

Formannskapet beslutter samtidig at det skal igangsettes en prosess for å videreføre midlertidige barnehageplasser i Vardenlia barnehage i lokaler på Breili eller Ormestad skole.

13. november 2019
Rådmannen gir de nye folkevalgte i hovedutvalget for oppvekst og kunnskap et sammendrag av prosessen så langt. 

Status og hovedutfordringer 

Skole

Stabil elevtallsutvikling – rundt 7 100 elever i den kommunale grunnskolen i de neste 10 årene – mindre elevtallsvekst mot slutten av prognoseperioden.

Mange grunnskoler i kommunen generelt – svært mange barneskoler spesielt

  • Mange små grunnskoler – ingen skoler større enn 500 elever
  • Mange 1 og 2 parallelle barneskoler – mye klassedeling – få elever i klassene på enkeltskoler – indikerer behov for å drifte mange klasser.

Svært korte avstander mellom skolene – særlig i sentrum av Sandefjord - kan være til hinder for en elevfordeling som utnytter ledig skolekapasitet. Flere elever vil med en radius på 2,5 km kunne nå en rekke barneskoler.

Svært varierende bygningsmessig / fysisk standard – varierende pedagogisk funksjonalitet på anleggene. Enkelte skoler vurderes til å ha så lav bygningsmessig og lav funksjonell standard at store tiltak vil være nødvendig.

Kapasitetsutfordringene: Barneskoler med mye ledig skolekapasitet er også de minste grunnskolene: Kodal skole, Fevang skole, Melsom skole, Ormestad skole, Ramsum skole, Unneberg skole, Vennerød skole.

Barneskoler som har kapasitetsutfordringer: Byskolen, Framnes skole, Gokstad skole, Krokemoa skole, Mosserød skole, Virik skole. MEN ingen skoler får noen dramatiske kapasitetsutfordringer. Noen barneskoler får kapasitetsutfordringer på lang sikt.

Ungdomsskolene: Godt samsvar mellom skolekapasitet og elevtallsutvikling, men mange ungdomsskoler kan drives med en klasse mindre pr. trinn enn hva de er bygd og dimensjonert for.

Lokaliseringene av ungdomsskolene vurderes som hensiktsmessige med utgangspunkt i framtidig boligbygging, hvor elevene bor og kommer til å bo, samt planføringer i kommuneplanens arealdel.

Trafikksituasjonen: Mange skoler med dårlige løsninger for av- og påstigningsfunksjoner, trafikk, parkering, varelevering, mv. Kaotiske situasjoner – Norconsult vurderer utfordringen såpass stor at dette bør løses i en egen trafikksikringsplan for grunnskoler (barneskoler).

Særskilt tilrettelegging: Mange spesialavdelinger ligger spredt i nærskolene noe som gir små enheter nært, men utfordrende med kompetanseutvikling og ressursutnytting. Norconsult har ikke vurdert dette inngående, men endringer av skolestruktur kan åpne for å vurdere annen organisering av disse tjenestene. En økt sentralisering av de forsterkede avdelingene vil og kunne frigi skolearealer til andre kapasitetsformål, særlig gjelder dette skoler som har disse tjenestene integrert i selve skoleanlegget (Byskolen, Mosserød, Ranvik, mfl.). Noen baser disponerer også knappe arealer til sine formål.

Barnehage

Det forventes årlig vekst i antall førskolebarn fra 2022 og utover. Prognosen legger opp til at kommunen får 570 førskolebarn flere i prognoseperidoen.

Mange små barnehager både i kommunal og privat sektor og mange barnehager med 1 - 3 avdelinger.

Svært varierende bygningsmessig / fysisk standard og varierende pedagogisk funksjonalitet. Eldre bygg er ikke bygget med tanke på så mange små barn og så lang oppholdstid som vi har i dag.

Det er god kapasitet i kommunen totalt fram til 2028 , men kapasiteten er skjevt fordelt mellom de ulike barn ehageområdene . For eksempel kan ikke område Varden benytte seg av ledig kapasitet i Andebu.

Overkapasitet i alle barnehageområdene på mellomlang sikt utenom Varden barnehageområde.

Små private aktører er sårbare ved økt kommunal konkurransekraft - spesielt i Varden og Sentrum krets.

Samlet sett vil det være nok barnehageplasser innenfor kommunegrensene i mange år fremover med utgangspunkt i full barnehagedekning. Justert for markedstilpasset dekning vil dagens barnehageplasser dekke behovene fram til 2028.

Videre prosess

I formannskapets møte 8. oktober 2019 Arealsøk for mulig plassering av ny skole på Vesterøya (sak 190/19), ble følgende vedtatt:

1. Det anbefales en videre utredning av følgende lokaliteter, før endelig valg av skoletomt for «nye Vesterøy skolekrets» gjøres. De fem lokalitetene som anbefales utredet videre i urangert rekkefølge er: 

  • Husebygrenda nord – GBNR 111/5 m.fl
  • Ormestad – GBNR 114/1
  • Huseby Vest – Del av GBNR 110/2, 110/4 m.fl.
  • Skottåker – GBNR 114/47 m.fl.
  • Huseby øst GBNR 110/2 og 110/4

2. Før det igangsettes et arbeid for å vurdere de fem lokalitetene som anbefales, vil rådmannen gå i dialog med berørte grunneiere for å informere om saken og hvilken prosess kommunen vil iverksette.

Rådmannen antar at utredningen vil kunne foreligge litt utpå nyåret og vil da fremmes til behandling i relevante utvalg og formannskapet. Avhengig av hva utredningen konkluderer med, vil rådmannen anbefale den videre saksgangen.

Involvering

Spørsmål om skolestruktur og skolekretsgrenser berører mange, i særlig grad elever, foreldre og andre beboere i nærmiljøene i de aktuelle skolekretsene. Informasjon og involvering er viktig i hele prosessen. Foruten forankring hos ledelse og de ansatte ved skoler og barnehager, må også skolens samarbeidsutvalg, foreldreråd, skolemiljøutvalg og elevråd involveres mer inngående etter hvert som prosjektet materialiserer seg. I tillegg vil fagforeningene, nærmiljøutvalg, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken, samt øvrige brukere som kan bli påvirket av eventuelle endringer, gis anledning til å bli hørt.

Utdanningdirektoratets rundskriv 2-2012 synliggjør hvilke hensyn som må tas i slike prosesser.

Dokumentasjon

Nedenfor kan du lese alle saksfremlegg, rapporter og presentasjoner som er laget i løpet av prosessen så langt.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor vurderer kommunen endringer i skole- og barnehagestrukturen?

Det er spesielt fire forhold som gjør at kommunen vil se nærmere på skole- og barnehagestrukturen:

  • Vi ønsker å bidra til å sikre et profesjonelt skole- og barnehagetilbud, og et godt arbeidsmiljø for alle ansatte.
  • Det er viktig at det er optimalt samsvar mellom pedagogiske krav og skolenes/barnehagenes bygningsmessige utforming.
  • Vi vil styrke skoler og barnehager som positive, moderne organisasjoner som kan tilpasses nye nasjonale krav og føringer.
  • Vi vil sikre en driftsprofil som gjør Sandefjord kommune bærekraftig også for fremtidige generasjoner.
Er store skoler noe bedre enn små skoler? 

Det er ikke noe fasitsvar på dette, både store og små skoler har sine styrker og svakheter. Dette er forsøkt belyst i en sak til formannskapet (sak 192/19) 8. oktober 2019.

Hva vil skje med lokalmiljøene når skoler forsvinner?

En skole er mer enn en skole og kan bety mye for mange - særlig på mindre områder/tettsteder. En trygg og god oppvekst er den største gaven vi kan gi våre barn. Gode skoler er vesentlig del av en god oppvekst. Og med en god skole kommer tilhørighet. Denne tilhørigheten kommer gjerne som et resultat av en fornuftig, lokal plassering og en bygningsmasse med kvaliteter som gir brukerne av bygget gode opplevelser. Hvis det blir besluttet å bygge nye skoler, vil disse perspektivene være en integrert del av prosessen. 

Hvilke skoler prioriterer kommunen å erstatte?

Norconsult foreslår å prioritere følgende nye skoler:

  1. Ny barneskole for Framnes, Ormestad og Vesterøy
  2. Ny barneskole for Gokstad, Unneberg og Helgerød
  3. Ny barneskole for Sande og Byskolen
Hvorfor er nedleggelse av Ormestad, Framnes og Vesterøya øverst på prioriteringslista?

Norconsult har foreslått en prioritert rekkefølge for bygging av tre nye skoler i Sandefjord. Øverst på den prioriteringslisten står ny skole i dette området. En ny barneskole her vil gi stabil elevtallsutvikling i hele prognoseperioden (2019-2033), reiseavstandene er korte, og det vil kunne avhjelpe kapasitetsproblemene i barnehagesektoren i Varden-området.

Har kommunen vurdert å lage storskole fra 1. - 10. trinn?

I samarbeid med Norconsult ble det vurdert etablering av 1-10 skoler. Siden kommunens fordeling av ungdomsskoler både hva gjelder størrelse og lokasjon anses som hensiktsmessig, ble en slik etablering frarådet.

Hvor mange skoler skal legges ned?

Det er foreslått å bygge tre nye skoler til erstatning for åtte gamle skoler. Alle skolene ligger i "gamle" Sandefjord kommune.

Når blir skolestrukturen endelig besluttet?

Kommunestyret må først vedta å avsette investeringsmidler. I budsjettforslaget for perioden 2020 - 2023 som vedtas i desember 2019, har rådmannen foreslått at det avsettes midler til prosjektering og bygging av én ny skole. Det samlede investeringsbeløpet er 300 millioner kroner. 

Når kan en ny skole tidligst stå ferdig?

Dette avhenger av flere forhold, men besluttes det å bygge én ny skole i kommende fireårsperiode og øvrige forhold tilsier at det er realiserbart, er det ikke usannsynlig at en ny skole kan være klar til å ta imot elever ved skolestart 2025. Samtidig kan kommunen da realisere en ny barnehage på Ormestad, samt fristille Framnes- og Vesterøy skole og Vardenlia- og Ringkollen barnehage, til andre nyttige formål.

Hva skal byggene til de nedlagte skolene brukes til?  

Det er ikke besluttet, men i en sak til formannskapet omhandlende bl.a alternativt bruk (sak 192/19), ble dette redegjort for.

Hva koster det å bygge en ny skole? 

Norconsult har basert sine estimater på nasjonale standarder hva gjelder kvadratmeterpris. En ny skole på Vesterøya er estimert å koste 300 millioner kroner.

Er bygging av nye skoler lagt inn i kommunebudsjettet?

Det er lagt inn totalt 300 mill kr som et forslag for å realisere én ny skole i budsjettperioden (kommende fireårsperiode). Endelig budsjett blir vedtatt i kommunestyret 19. desember 2019.

Hvordan har jeg som innbygger mulighet til å påvirke prosessen?

Hvis de folkevalgte tar en belsutning som sannsynligjør at det kan bli bygget en ny skole innenfor et angitt område, vil vi sørge for bred involvering. Dette inkluderer fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken, andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse, andre brukerorganer ved skolene som skolemiljøutvalg og elevråd, samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres, og fylkesmannen m.fl. Som innbygger står du for øvrig fritt til å kontakte folkevalgte og/eller adminstrasjonen om du har spørsmål eller innspill.

Handler dette om å gi barn og elever bedre læringsmiljøer, eller handler det om å spare penger?

Det handler hovedsaklig om å tilby barn og elever og ansatte bedre læringsmiljøer og arbeidsvilkår. Som det fremgår av en sak til formannskapet 8. oktober 2019 (sak 191/19), vil en investering i en ny skole være klokt også i et langsiktig, økonomisk perspektiv.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?