Kvikkleire i Sandefjord

Er det fare for skred i Sandefjord?

Etter den tragiske skredkatastrofen på Gjerdrum, har mange henvendt seg til kommunen med spørsmål om noe lignende kan skje her i Sandefjord, noe vi har full forståelse for. Nedenfor har vi gjengitt flere av spørsmålene som har kommet og de svarene som er gitt.

 

Eget foredrag om kvikkleire i Sandefjord

I Formannskapets møte 19. januar 2021 ble det holdt en presentasjon om temaet av kommunens fagkyndige sammen med en representant fra Norges Vassdrags- og energidirektorat; NVE. Denne presentasjonen kan du se på KommuneTV

Hva er kvikkleire?

Kvikkleire er betegnelsen på en spesiell type leire som opptrer under marin grense, som er en betegnelse på hvor havnivået lå tidligere under siste istid. På det meste, for ca. 20 000 år siden, var Norge dekket av et lag med ca 3000 meter is. Etter hvert som isen smeltet, hevet landskapet seg på grunn av at vekten av isen ble borte. Deler av leira som før lå under havnivå, og hvis struktur bindes sammen av salt, ble dermed etter hvert liggende over havet. Den marine grense ligger i dag på om lag 250 til 300 moh.   

Finnes det kvikkleire i Sandefjord?

Mye av arealene i Sandefjord kommune ligger under marin grense og det vil dermed kunne være mulig kvikkleire flere steder.

Er det noen av kvikkleiresonene i Sandefjord som er mer utsatt enn andre?

NVE risikoklassifiserer sine soner i kategori 1 – 5. Det kategoriseres etter faregradklasse, konsekvensklasse og risikoklasse, og det finnes et faktaark for hver klassifiserte kvikkleiresone.

Sandefjord har i dag seks påviste kvikkleiresoner markert med høyeste faregrad (rød). Disse ligger i et område der dagens jernbane krysser Tassebekkveien (3 stk – risikoklasse 5 og 3), ved Åmodt (ved Merkedamselva – Risikoklasse 3) og i Unnebergdalen (2 store soner registrert i risikoklasse 3 og 4).

Se kart på NVEs sider

 

Er alle områder med kvikkleire farlige?

Nei, det er viktig å påpeke at påvist kvikkleire ikke nødvendigvis medfører fare. Det er flere kriterier som må oppfylles for at den defineres som en kvikkleiresone med tilhørende klassifisering. Det er i utgangspunktet ikke forbundet med fare å bo på kvikkleire så lenge kvikkleira får ligge i ro. NVE gjennomfører og har gjennomført stabiliserende tiltak flere steder i Sandefjord kommune.  

Hva skal til for at et kvikkleireskred blir utløst?

Det er to hovedårsaker til at kvikkleire blir overbelasta og kvikkleireskred blir utløst: 

1) naturlige årsaker som graving fra bekker og elver (erosjon) eller

2) menneskelige tiltak som utgravinger i bunn av skråninger, utfyllinger på topp av skråninger og andre terrengbelastninger som kan forverre stabiliteten.

Hva vet vi om historiske hendelser/skred i kommunen?

Det er kunnskap om kjente skred rundt om i Vestfold. Disse er registrert i NVE’s database som eget kartlag 

Hvordan kan vi vite om et område er trygt?

Kvikkleireområder med potensiell skredfare blir kartlagt på regionalt nivå og det er over 2300 kartlagte kvikkleiresoner i Norge. Disse sonene er klassifisert med faregrad, konsekvensklasse og risikoklasse.

Alle de kartlagte kvikkleiresonene i Sandefjord er lagt inn som hensynssone/faresone i kommuneplanens arealdel, og det er utarbeidet egne bestemmelser som sikrer utredning i forbindelse med tiltak innenfor disse sonene. Kommunen får også ny kunnskap gjennom pågående reguleringsplaner og anleggsarbeider rundt om i kommunen. Kartet fremkommer av linken: NVE temakart. Hvert av de ulike sonene har sitt faktaark der det kan leses mer om den enkelte sonen. 

Hvilke krav stilles når nye områder skal bygges ut?

Ved all ny utbygging i områder der det kan være fare for kvikkleireskred, må kommunen være sikker på at kravene til tilfredstillende sikkerhet kan nås. Dette gjelder både innenfor og utenfor kartlagte kvikkleiresoner. NVE har gitt ut retningslinjer som kommunen og utbygger må følge. Disse heter «Retningslinjer for flaum- og skredfare i arealplanar». I tillegg er det utformet en veileder om sikkerhet mot kvikkleireskred

Hvor mange boliger ligger på kvikkleire i dag?

Det har kommunen ikke full oversikt over per dags dato, men det er viktig å påpeke at påvist kvikkleire ikke nødvendigvis medfører fare. I de mest utsatte sonene ved Tassebekkveien, ved Åmodt og i Unnebergdalen ligger noen gårdsbruk. I Unnebergdalen ligger det 11 bolighus innenfor sonen, men ingen større sammenhengende boligområder. 

Planlegges det fortsatt boligprosjekter der man vet at det er mye kvikkleire?

Flere boligområder ligger i områder med kjente kvikkleireforekomster, og noen planlagte utbygginger ligger i slike områder. Alle nye reguleringsplaner forutsettes utredet i tråd med NVE’s regelverk som del av reguleringsprosessen, og behovet for avbøtende tiltak vurderes i den forbindelse av fagkyndige. I de mest utsatte områdene, skal rapporten iht. regelverket også gjennomgå 3. partskontroll av uavhengig firma før sluttføring. Enkelte planlagte boligområder har ikke blitt realisert som følge av omfattende krav.

Hva skjer med disse planene nå?

Rådmannen vurderer at det ikke er grunnlag for å stoppe planer, så lenge planene følger føringene i NVE’s regelverk. 

Vil kommunen ta initiativ til mer kartlegging av ev. skredfare?

Dette må vurderes i dialog med NVE. Kartlegging av kvikkleiresoner er krevende og tilgangen på geoteknikere og borerigger begrenset. 

Hvordan kan man sikre områder med kvikkleire?

Tiltak vurderes i det enkelte tilfelle. Utbyggere må selv dekke kostnader til utredning og tiltak før utbygging av nye områder. Når det gjelder eksisterende bebyggelse i utsatte områder gjennomfører NVE prosjekter basert på tilgjengelige midler i statlige tilskuddsordninger. 

Hvordan vil kommunen håndtere situasjonen hvis et større skred skulle skje?

Hvis det først skjer et større skred i kommunen vil kommunens ansvar være å etablere en kommunal kriseledelse som skal sørge for å:

  • Sende ut befolkningsvarsling ved behov
  • Etablere evakueringssenter og pårørendesenter
  • Sikre god informasjon til de berørte og til innbyggerne for øvrig
  • Sikre at innbyggerne har mat og medisiner (et ras kan isolere enkelte bosteder)
  • Sikre at innbyggerne av vann og avløp
  • Sikre nødvendige helse og omsorgstjenester
  • Sikre fremkommelighet for nød og redningstjenester
Kontakt

Har du spørsmål om kvikkleire og skredfare som du ikke fikk besvart ovenfor? Ta gjerne kontakt på epost med en av kommunens fagkyndige på området: