Din brannsikkerhet

I hjemmet og på hytta

Røykvarsler

Du må ha minst én røykvarsler i hver etasje.

Røykvarsleren skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor teknisk rom.

Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket.

Seriekobling anbefales. Det betyr at hvis én røykvarsler begynner å pipe, så piper alle. 

Slokkeutstyr

I hver boenhet skal det være brannslokningsutstyr, enten husbrannslange eller manuelt slokkeapparat. Slokkeapparatet skal ha effektivitetsklasse på minst 21A.

Komfyrvakt

En komfyrvakt består av en sensor og en strømavbryter. Sensoren overvåker kokeplatene, og hvis den registrerer fare for brann utløser den en alarm. Dersom ingen reagerer på denne alarmen, kutter strømavbryteren strømmen til komfyren.

Det finnes to ulike typer komfyrvakt; de som kobles via ledning i stikkontakt, og de som kobles til det faste elektriske anlegget. De fungerer likt og har samme kvalitet. Det er laget en felles, internasjonal norm som stiller krav til komfyrvaktene; NEK EN 50615. Sjekk merkingen på produktet du skal kjøpe.

I elektriske anlegg som er nye etter 2010 er det krav om komfyrvakt, noe som betyr at den skal være installert som en del av det faste elektriske anlegget. Denne må monteres av en elektriker. Husk å be om dokumentasjon på at produktet oppfyller kravene i normen.

Har du et eldre kjøkken kan du montere komfyrvakt selv, denne plugges da rett i stikkontakten.

Noen forsikringsselskap gir deg rabatt på forsikringspremien når du har installert en FG-godkjent komfyrvakt. Sjekk med ditt forsikringsselskap.

Rømningsveier

Det skal være mulig å rømme fra alle etasjer hvor personer kan oppholde seg.

Enebolig

I første etasje i en enebolig er inngangsdøren nok for å oppfylle kravet.

I andre etasje og oppover, eller fra kjeller, må du ha en alternativ utgang i tillegg til intern trapp til hovedetasjen. Dette betyr at du enten må ha vindu, balkong, rømningsstige eller utvendig trapp som tilgjengelig rømningsvei i tillegg.

Leilighet

Bor du i en leilighet hvor det er flere leiligheter over og/eller under deg, skal du enten ha utgang direkte til det fri på bakkeplan, eller en utgang til en korridor med to uavhengige rømningsveier.

Har du leilighet med vindu eller brannstige som oppfyller kravene til rømningsvei, holder det med direkte utgang til én rømningsvei/trapp.

Vindu eller balkong som rømningsvei

Hvis det er mindre en fem meter ned til bakken, kan du bruke vindu eller balkong som rømningsvei.

Over dette og opp til 7,5 meter må du benytte brannstige med bøyle for at det skal være en godkjent rømningsvei.

Den delen av vinduet som lar seg åpne, skal være minst 0,5 meter bred og minst 0,6 meter høy. Summen av høyde og bredde skal være minst 1,5 meter.

Unntak

Det finnes unntak som betyr at andre løsninger som skal gi samme nivå av sikkerhet er benyttet, eller at bygget er fra før 1985.

Er bygget fra før 1985, krever myndighetene at brannsikkerhetsnivået skal heves til kravene satt i Byggeforskrift av 1985. Endres bruken, er det ny forskrift som gjelder.

Nybygg i dag skal følge byggteknisk forskrift publisert i 2017 (TEK17).

Dersom du er usikker på om din(e) rømningsvei(er) er som de skal være, ta kontakt.

I båt og campingvogn

Båt

Dersom du kan sove i båten, anbefaler vi på det sterkeste å montere røykvarsler.

Har du gass i båten, bør du også montere en gassdetektor.

Håndslokkeapparat bør også være tilgjengelig i båten.

Campingvogn/bobil

Det skal være håndslokkeapparat i alle campingvogner og bobiler.

Vi anbefaler på det sterkeste å montere røykvarsler, samt gassdetektor dersom du benytter gass i forbindelse med matlaging og oppvarming.

Ildsted

Avstander til brennbart

Fra sot-/feieluke skal det være minimum 30 cm til brennbart i stråleretning.

Teglskorstein skal ha alle fire sider frie og minimum 10 cm til alt brennbart.

Elementpiper skal ha to sider fri.

Få mer informasjon om regelverket på feiermester.org 

Installasjon av ildsted

Ildsteder som er godkjente i Norge, skal ha monteringsanvisning på et skandinavisk språk.

Ildstedet skal kontrolleres av feieren etter montering, så skjema må sendes feieravdelingen i Sandefjord brann og redning.

Send melding om installasjon av ildsted

Få mer informasjon om installasjon og montering på feiermester.org

Se oversikt over godkjente montører på norskvarme.org

Rehabilitering av pipe

Rehabilitering av pipe er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven § 20-1, bokstav F.

Pipen må rehabiliteres av kvalifisert firma/person med sentral godkjenning.

Den vanligste metoden er å sette nytt rør i eksisterende pipe. Rørene må være godkjente for montering i Norge.

Få mer informasjon om rehabilitering av pipe på feiermester.org

Riktig opptenning

Bruk tørre vedkubber nederst og en blanding av opptenningsved og 2-3 opptenningsbriketter øverst.

Veden brenner bedre når den har romtemperatur, og kubben bør ikke være større enn en underarm. 

Tenn fra toppen, slik at du raskere varmer opp brennkammeret, og hurtig får god trekk i ovnsrør og pipe.

Åpne alle ventiler i ovnen, og sett gjerne døren på gløtt i opp til fem minutter til det brenner godt.

Først når ildstedet er varmt, etter omtrent femten minutter, skal du regulere ventilene.

Husk at veden alltid skal brenne med synlige flammer.

Se video av opptenning

Hva gjør jeg dersom røyken kommer inn i stua eller jeg ikke får fyr?

Det kan være undertrykk i rommet. Slå av mekanisk ventilasjon, eventuelt kjøkkenvifta.

Pipa kan trekke falsk luft. Pass på at det ikke er hull etter gamle ovner, eller at sot-/feieluke er åpen.

Det kan være en kuldepropp i pipa da kald luft er tyngre enn varm luft. Ved plutselig væromslag eller hvis det er lenge siden pipa har vært i bruk, kan kald luft i pipa hindre at røyken kommer ut. Gjør følgende for å få bukt med kuldeproppen:

• Sjekk med speil at pipa er åpen ifra sotluka i bunnen av pipa.
• Hvis den er åpen, kan du stenge trekken på alle ildstedene, og fyre med avispapir direkte i luka.
• Hold på til du ser at røyk kommer uhindret ut i toppen av pipa.

Er det nok luft i rommet til å betjene vedfyring? Har du tilstrekkelig med ventiler over vinduer eller på veggen - og er disse åpne?

Er pipa lang nok? Pipa bør være mer enn 3 meter fra inntak til ovn og til toppen av pipa.

Fjell, høye trær og andre hus som er høyere enn pipa kan gi nedslag i pipa på dager med lite oppdrift i lufta ute.

Bål og matlaging utendørs

Grilling

En grill blir svært varm. Hold derfor avstand til husvegg, teltduker og lignende. Bruker du engangsgrill, ikke sett den direkte på underlaget. Påse at den er slokket og avkjølt før du kaster den – aller helst i grillcontainer tilpasset formålet.

For gassgriller må du være spesielt oppmerksom på slanger og pakninger, samt gassflasken. Kontroller at slangen ikke har sprekker eller skader. Dersom den har det, må den byttes, og i alle tilfeller anbefales ny slange dersom den er eldre enn tre år. Gassflasken må ikke stå direkte under grillen. Grunnen til dette er at den skal være lett tilgjengelig dersom du må stenge gasstilførselen.

Gassflasker skal oppbevares stående. Det er montert en nødventil som slipper gass ut hvis trykket i flasken skulle bli for stort. Dersom flasken ligger kan denne ventilen virke mot sin hensikt.

Gassflaskene skal også være merket med navn på virksomheten som har fylt flasken, at den er kontrollert, samt datomerking for neste periodiske kontroll. En gassflaske skal gjennomgå periodisk kontroll hvert 10. år.

Bålbrenning

I Sandefjord kommune har vi en lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner.  Denne forteller at det i utgangspunktet er forbud mot all brenning som skjer utendørs.

Du har allikevel lov til følgende; brenning på grillinnretninger, av rent trevirke i utepeiser og «kaffebål» brukt i tradisjonelt friluftsliv. Dette må ikke foregå så nært vegetasjon, svaberg eller annet fast fjell at det forårsaker skade, og grill må ikke settes direkte på underlaget.

Mellom 15. april og 15. september gjelder det generelle bålforbudet i hele landet. Det er da  forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark. Det er allikevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann. Hvis brannfaren er spesielt stor i dette tidsrommet kan kommunen innføre forbud mot å gjøre opp ild i bestemte områder. Kommunen skal sørge for å gjøre forbudet alminnelig kjent på stedet det gjelder. For Sandefjord kommune vil slik informasjon komme i lokalavisa, på kommunens nettsider og på Sandefjord brann og redning sin facebookside. 

Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet etter søknad. Søknad om dispensasjon fra denne forskriften stilles klima-, byggesak og arealforvaltningsseksjonen. Adresse: postmottak@sandefjord.kommune.no.

Vanlig bålbrenning eller brenning av avfall vil ikke være "særlige tilfeller".

Tilrettelagte bålplasser

Sandefjord brann og redning har laget en oversikt over bålplasser som er tilrettelagt på en god måte for bålbrenning også i perioder med bålforbud. Vær oppmerksom på at dette ikke er en godkjenning. Den som tenner bålet er selv ansvarlig for at det skjer på en måte som ikke kan føre til brann og at bålet er slukket når det forlates. Er skogbrannfaren stor skal heller ikke disse bålplassene benyttes. Listen er ikke uttømmende. 

Les nyhetsartikkel om tilrettelagte bålplasser.

Område	Oppbygning bålplass	EU 89 UTM-sone 32 Nord	EU 89 UTM-sone 32 Øst
Bokemoa - Kvellestadåsen	Betongring	6565680	573423
Breidablikk aktivitetspark	Relativt store, stabile steiner	6556990	570287
Fevangskogen	Jernfat	6560404	572374
Haugenskogen, Skogselskapet	Betongring	6554380	566278
Hjertnesskogen	Ring med små og litt større steiner	6554404	569512
Marum, lysløypa	Jernfat	655169	568522
Melsomvik - Overan	Betongring	6565237	576675
Kodal - Beverstien - hovedbålplass	Betongring	6565142	564978
Tangen	Store steiner	6551455	571606
Virik skole	Betongring med steiner	6554663	569012
Åbol	Stabile steiner i ulik størrelse	6558071	569652
Goksjø - Blauthølet	Betongring murt fast	6560282	566322
Helgerød skole	Betongring med rist	6557566	573445
Skoleskogen v/Trudvang bhg	Betongring	6556336	569936

Siste oppdatering av listen: 17.09.21

Sankthansbål

Se Ofte stilte spørsmål - Kan jeg brenne St. Hans bål? for mer informasjon

 

Primus

Du kan bruke primus og stormkjøkken i perioden med bålforbud, men husk at også dette involverer åpen flamme. Du er selv ansvarlig for å vurdere om det er trygt å bruke. 

Fyrverkeri

Når kan du bruke fyrverkeri?

I gjeldende politivedtekt § 5 nr. 1, for området «tidligere Sandefjord kommune», er det gitt et generelt forbud mot å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer på, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted uten politiets tillatelse.

Men Kommunestyret i Sandefjord kommune besluttet 19.12.17 at godkjent fyrverkeri kan benyttes utenfor sentrum av Sandefjord by i tidsrommet fra 31. desember kl. 18.00 til 1. januar kl. 02.00, uten at det kreves godkjennelse fra politiet. 

Med sentrum menes her området innenfor disse stedsangivelser:

Fra Tempokrysset østover til bunnen av Dølebakken og til rundkjøringen ved Sandar kirke.  Fra Gokstadveien østover til Prestegårdsveien og sørover til enden av denne veien.  Langs Preståsen sørover til krysset Brydedamveien/Breiliveien.  Fra Breiliveien til Kamfjordgata og sørover til rundkjøringen i Kilenkrysset.  Derfra vestover, over Indre Havn til krysset Hystadveien/Leif Weldingsvei og nordover langs Sandefjordsveien til Tempokrysset.

Fyrverkerireglene

1. Forbered fyrverkerioppskytingen i god tid

Finn et egnet sted og rigg til for avfyring, jfr. pkt. 4. Fyrverkeriet skal ligge utilgjengelig for barn og uvedkommende inntil oppskytingen starter.

2. Bruk beskyttelsesbriller

Bruk alltid beskyttelsesbriller, også ved bruk av stjerneskudd.

3. Les bruksanvisningen nøye

Sett deg inn i produsentens anbefalinger, og legg merke til aldersgrensene. Det er 18 års aldersgrense for bruk av de fleste typer fyrverkeri. Yngre brukere må være under oppsyn av en ansvarlig. Det er 16 års aldersgrensegrense for bruk av stjerneskudd. Ikke hold og tenn på flere stjerneskudd samtidig. Det kan føre til en kraftig flamme og brannskader på hånden.

4. Kontroller at fyrverkeriet ikke er skadet

Sjekk at fyrverkeriet er helt og uten synlige skader. Skadet fyrverkeri skal ikke brukes eller kastes i søpla, men leveres tilbake til forhandleren.

5. Sørg for at fyrverkeriet ikke kan velte

Bakkebatterier må plasseres på rett underlag og støttes opp.

6. Bruk tennsats

Ved opptenning bør det ikke brukes åpen flamme, som kan bli så stor at den antenner batteriet direkte i stedet for lunta.

7. Sitt på huk, tenn lunten og gå unna

Etter at lunten er tent bør man umiddelbart vende ansiktet vekk og komme seg i betryggende avstand fra fyrverkeriet. For å redusere sjansen for at man skader øynene på grunn av feil ved fyrverkeriet, bør man under opptenning bruke briller.

8. Bøy deg aldri over antent fyrverkeri

Inne i selve fyrverkeriet kan det være en hurtiglunte, som brenner svært raskt. Derfor kan antent fyrverkeri avfyres brått og uventet.

9. Ikke tenn fyrverkeriet på nytt dersom det ikke tenner ved første forsøk

Selv om lunta ser ut til å ha slukket, kan det være en liten glo som kan medføre antennelse. Fyrverkeri som ikke tenner ved første forsøk skal stå i 30 minutter eller dynkes grundig i vann før det fjernes. Det skal ikke kastes i søpla, men leveres tilbake til forhandler. Husk at barn gjerne bruker nyttårsdagen til å samle opp fyrverkeri.

10. Hold god avstand fra oppskytingen

Fyrverkeri inneholder eksplosiver. Blir man truffet kan man få alvorlige skader og i verste fall omkomme.

11. Alkohol og fyrverkeri hører ikke sammen

I alkoholpåvirket tilstand reduserer vurderingsevnen, mens reaksjonstiden øker.

 

Nytt ubrukt fyrverkeri og blindgjengere skal leveres tilbake til selger.

Håndtering av fyrverkeri som er gått ut på dato

 

Gass

Oppbevaring av gass

I boenhet kan du lovlig oppbevare inntil 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 (propan, butan o.l.). I garasje , utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2. Slik gass skal ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng eller på loft.

I boligkompleks der det er felles garasjeanlegg, utendørs boder o.l. må det foretas en vurdering om det er forsvarlig at innehaver av hver boenhet kan lagre den tillatte mengden. I de fleste tilfeller vil konklusjonen bli at det ikke er forsvarlig.

I serveringsted, overnattingssted og i forsamlingslokale er det ikke tillatt å oppbevare brannfarlig gass kategori 1 og 2, med mindre særskilte tiltak er iverksatt.

Håndtering av gass og tilkoblingsutstyr for ufaglærte

Du kan selv montere inntil 1,5 meter gasslange med regulator mellom propanfalske og gassapparat, som komfyr eller grill. Se avsnittet om grilling for mer informasjon om gassgrill.

Det er ikke lov å legge gasslange gjennom vegg. Faste rør må benyttes og skal monteres av fagfolk.  Dersom bruker slik gass innendørs bør du montere gassdetektor og kullosdetektor. Har detektoren batteri eller skal plugges i stikkontakten kan du montere den selv. Følg monteringsanvisning på pakken.

Gassanlegg – melding

Oppbevarer du gass på eiendommen, med et volum på 0,4m³/400 liter eller mer må du melde inn gassanlegget ved å benytte skjemaet "Melding om håndtering av farlig stoff" hos DSB. 

El-sikkerhet

Elektriske anlegg

Det er viktig at du har et el-anlegg som er tilpasset din bruk. Et gammel anlegg i en eldre bolig har sannsynligvis ikke kapasitet nok til å håndtere et moderne strømforbruk.

Du kan oppgradere sikkerheten ved å bytte sikringsskap. Et sikringsskap med automatiske sikringer og jordfeilbrytere med fordeling av belastingen over flere kurser er det sikreste. Det er ikke lenger tiltatt med skrusikringer i nybygg, men det finnes ingen direkte krav om å skifte ut gamle sikringsskap.

Overspenninger forårsakes av lynnedslag i, eller i nærheten av, kraftledninger eller ved inn- og utkoblinger av store belastinger til strømnettet. Dette kan gjøres store skader på anlegget ditt og utstyret du har tilkoblet. Overspenningsvern er et krav i forbindelse med nye sikringsskap, men anbefales montert også i eldre anlegg.

Ta kontakt med kvalifiserte fagfolk dersom du har behov for oppgradering av el-anlegget. Mer informasjon finner du på elsikkerhetsportalen.no

Feil bruk av elektrisk utstyr

Elektriske anlegg og feil bruk av elektrisk utstyr er årsak til mange branner og branntilløp årlig. Feil bruk er for eksempel å tørke sokker på panelovn eller å sovne fra komfyren med platene på. Dersom slike tilfeller fører til brann, kan det kalles uaktsomhet og man kan få avkortning på forsikringen eller risikere å bli politianmeldt.

Det er også viktig å koble utstyret riktig til strømnettet. En tommelfingerregel er at man ikke skal bruke skjøteledning på apparater som bruker over 1000 W (f.eks panelovner, flyttbare oljeovner, tørketromler og vaskemaskiner). Det er fordi apparat som bruker mye strøm trenger ledninger som er tilpasset «mengden» strøm som skal passere. Er ikke skjøteledningene kraftige nok, kan det føre til brann.

Ladevettreglene

1. Lad i rom med røykvarsler

2. Lad når du er våken og til stede

3. Les og følg produsentens bruksanvisning

4. Bruk helst original lader

5. Lad på et underlag som ikke lett kan brenne

6. Ikke lad i senga

7. Ikke lad i korridor eller i trapperom. De må kunne brukes som fluktvei ved brann

8. Bytt ut skadet utstyr

9. Stopp lading dersom det kommer lyder, lukter eller blir unormalt varmt

10. Ved røyk og flammer, ring brannvesenet på 110

Elbil

Brannfare?

Nyere tester av brannfaren i elbiler viser at batterier som knuses i en kollisjon kan føre til brann, men at ytre brannkilder vanskelig vil kunne starte brann i elbilens batteri.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og bederdskap (DSB) uttaler at det er ingen grunn til å tro at elbiler som står til lading vil øke brannrisikoen i garasjeanlegg sammenlignet med konvensjonelle biler, så lenge ladesystemet er utført og vedlikeholdt etter DSBs regelverk.

Dersom en elbil er involvert i en kollisjon kan batteriet bli skadet. Som en følge av dette kan battericellene begynne å utvikle varme, en prosess som kan gå langsomt (ta flere dager). Elbiler som har vært involvert i en kollisjon skal derfor ikke parkeres innendørs før bilen har vært kontrollert av fagfolk.

Lading

Les mer om lading av elbil og hold deg oppdatert på Norsk elbilforening.

Parkering i garasjeanlegg

Det en er generell anbefaling om at elbiler parkeres nær inn-/utkjøring slik at de lettere kan fjernes dersom de skulle tatt til å brenne. Dersom batteriet brenner vil dette brenne i svært lang tid, og brannen vil altså ikke la seg slokke like raskt som en brann i en fossiltdrevet bil. Røykutvikling i garasjeanlegget vil derfor begrenses dersom man på en relativt enkelt måte kan fjerne bilen fra anlegget.