Din brannsikkerhet

I hjemmet

Røykvarsler

Du må ha minst én røykvarsler i hver etasje.

Røykvarsleren skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og utenfor teknisk rom.

Dersom døren er lukket mellom disse rommene, må du ha en røykvarsler i hvert rom.

Slokkeutstyr

I hver boenhet skal det være brannslokningsutstyr, enten husbrannslange eller manuelt slokkeapparat. Slokkapparatet skal være av typen 21A eller høyere.

Komfyrvakt

En komfyrvakt består av en sensor og en strømavbryter. Sensoren overvåker kokeplatene, og hvis den registrerer fare for brann utløser den en alarm. Dersom ingen reagerer på denne alarmen, kutter strømavbryteren strømmen til komfyren.

Det finnes to ulike typer komfyrvakt; de som kobles via ledning i stikkontakt, og de som kobles til det faste elektriske anlegget. De fungerer likt og har samme kvalitet. Det er laget en felles, internasjonal norm som stiller krav til komfyrvaktene; NEK EN 50615. Sjekk merkingen på produktet du skal kjøpe.

I elektriske anlegg som er nye etter 2010 er det krav om komfyrvakt, noe som betyr at den skal være installert som en del av det faste elektriske anlegget. Denne må monteres av en elektriker. Husk å be om dokumentasjon på at produktet oppfyller kravene i normen.

Har du et eldre kjøkken kan du montere komfyrvakt selv, denne plugges da rett i stikkontakten.

Noen forsikringsselskap gir deg rabatt på forsikringspremien når du har installert en FG-godkjent komfyrvakt. Sjekk med ditt forsikringsselskap.

Rømningsveier

Det skal være mulig å rømme fra alle etasjer hvor personer kan oppholde seg.

Enebolig

I første etasje i en enebolig er inngangsdøren nok for å oppfylle kravet.

I andre etasje og oppover, eller fra kjeller, må du ha en alternativ utgang i tillegg til intern trapp til hovedetasjen. Dette betyr at du enten må ha vindu, balkong, rømningsstige eller utvendig trapp som tilgjengelig rømningsvei i tillegg.

Leilighet

Bor du i en leilighet hvor det er flere leiligheter over og/eller under deg, skal du enten ha utgang direkte til det fri på bakkeplan, eller en utgang til en korridor med to uavhengige rømningsveier.

Har du leilighet med vindu eller brannstige som oppfyller kravene til rømningsvei, holder det med direkte utgang til én rømningsvei/trapp.

Vindu eller balkong som rømningsvei

Hvis det er mindre en fem meter ned til bakken, kan du bruke vindu eller balkong som rømningsvei.

Over dette og opp til 7,5 meter må du benytte brannstige med bøyle for at det skal være en godkjent rømningsvei.

Den delen av vinduet som lar seg åpne, skal være minst 0,5 meter bred og minst 0,6 meter høy. Summen av høyde og bredde skal være minst 1,5 meter.

Unntak

Det finnes unntak som betyr at andre løsninger som skal gi samme nivå av sikkerhet er benyttet, eller at bygget er fra før 1985.

Er bygget fra før 1985, krever myndighetene at brannsikkerhetsnivået skal heves til kravene satt i Byggeforskrift av 1985. Endres bruken, er det ny forskrift som gjelder.

Nybygg i dag skal følge byggteknisk forskrift publisert i 2017 (TEK17).

Dersom du er usikker på om din(e) rømningsvei(er) er som de skal være, ta kontakt.

I hytte, båt og campingvogn

Hytte/fritidsbolig

Her gjelder det samme som for helårsbolig. Du skal ha tilstrekkelig antall røykvarslere, manuelt slokkeutstyr og nok tilgjengelig rømningsveier.

Båt

Dersom du kan sove i båten, anbefaler vi på det sterkeste å montere røykvarsler.

Har du gass i båten, bør du også montere en gassdetektor.

Håndslokkeapparat bør også være tilgjengelig i båten.

Det skal være håndslokkeapparat i alle campingvogner og bobiler.

Vi anbefaler på det sterkeste å montere røykvarsler, samt gassdetekor dersom du benytter gass i forbindelse med matlaging og oppvarming.

Ildsted

Avstander til brennbart

Fra sot-/feieluke skal det være minimum 30 cm til brennbart i stråleretning.

Teglskorstein skal ha alle fire sider frie og minimum 10 cm til alt brennbart.

Elementpiper skal ha to sider fri.

Få mer informasjon om regelverket på feiermester.org 

Installasjon av ildsted

Ildsteder som er godkjente i Norge, skal ha monteringsanvisning på et skandinavisk språk.

Ildstedet skal kontrolleres av feieren etter montering, så skjema må sendes feieravdelingen i Sandefjord brann og redning.

Send melding om installasjon av ildsted

Få mer informasjon om installasjon og montering på feiermester.org

Se oversikt over godkjente montører på norskvarme.org

Rehabilitering av pipe

Rehabilitering av pipe er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven § 20-1, bokstav F.

Pipen må rehabiliteres av kvalifisert firma/person med sentral godkjenning.

Den vanligste metooden er å sette nytt rør i eksisterende pipe. Rørene må være godkjente for montering i Norge.

Få mer informasjon om rehabilitering av pipe på feiermester.org

Riktig opptenning

Bruk tørre vedkubber nederst og en blanding av opptenningsved og 2-3 opptenningsbriketter øverst.

Veden brenner bedre når den har romtemperatur, og kubben bør ikke være større enn en underarm. 

Tenn fra toppen, slik at du raskere varmer opp brennkammeret, og hurtig får god trekk i ovnsrør og pipe.

Åpne alle ventiler i ovnen, og sett gjerne døren på gløtt i opp til fem minutter til det brenner godt.

Først når ildstedet er varmt, etter omtrent femten minutter, skal du regulere ventilene.

Husk at veden alltid skal brenne med synlige flammer.

Se video av opptenning

Hva gjør jeg dersom røyken kommer inn i stua eller jeg ikke får fyr?

Det kan være undertrykk i rommet. Slå av mekanisk ventilasjon, eventuelt kjøkkenvifta.

Pipa kan trekke falsk luft. Pass på at det ikke er hull etter gamle ovner, eller at sot-/feieluke er åpen.

Det kan være en kuldepropp i pipa. Dette kommer av at kald luft er tyngre enn varm luft, og ved plutselig væromslag eller hvis det er lenge siden pipa har vært i bruk, kan kald luft i pipa hindre at røyken kommer ut. Gjør følgende for å få bukt med kuldeproppen:

  • Sjekk med speil at pipa er åpen ifra sotluka i bunnen av pipa.
  • Hvis den er åpen, kan du stenge trekken på alle ildstedene, og fyre med avispapir direkte i luka.
  • Hold på til du ser at røyk kommer uhindret ut i toppen av pipa.

Er det nok luft i rommet til å betjene vedfyring? Har du tilstrekkelig med ventiler over vinduer eller på veggen - og er disse åpne?

Er pipa lang nok? Pipa bør være mer enn 3 meter fra inntak til ovn og til toppen av pipa.

Fjell, høye trær og andre hus som er høyere enn pipa kan gi nedslag i pipa på dager med lite oppdrift i lufta ute.

På fritiden

Grilling

En grill blir svært varm. Hold derfor avstand til husvegg, teltduker og lignende. Bruker du engangsgrill, ikke sett den direkte på underlaget, og påse at den er slokket og avkjølt før du kaster den – aller helst i grillcontainer tilpasset formålet.

For gassgriller må du være spesielt oppmerksom på slanger og pakninger, samt gassflasken. Kontroller at slangen ikke har sprekker eller skader. Dersom den har det, må den byttes. Gassflasken må ikke stå direkte under grillen. Grunnen til dette er at den skal være lett tilgjengelig dersom du må stenge gasstilførselen.

Gassflasker skal oppbevares stående, da det er montert en nødventil som slipper gass ut hvis trykket i flsaken skulle bli for stort. Dersom flasken ligger kan denne ventilen virke mot sin hensikt.

Gassflaskene skal også være merket med navn på virksomheten som har fylt flasken, at den er kontrollert, samt datomerking for neste periodiske kontroll. En gassflaske skal gjennomgå periodisk kontroll hvert 10. år.

Bålbrenning
  • I Sandefjord kommune har vi en lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner.  Denne forteller at det i utgangspunktet er forbud mot all brenning som skjer utendørs.
  • Du har i tidsrommet 16. september til 14. april allikevel lov til følgende; brenning på grillinnretninger, av rent trevirke i utepeiser og «kaffebål» brukt i tradisjonelt friluftsliv. Dette må ikke foregå så nært vegetasjon, svaberg eller annet fast fjell at det forårsaker skade, og grill må ikke settes direkte på underlaget.
  • Mellom 15. april og 15. september er det forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark. Det er allikevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann. Hvis brannfaren er spesielt stor i dette tidsrommet kan kommunen innføre forbud mot å gjøre opp ild i bestemte områder. Kommunen skal sørge for å gjøre forbudet alminnelig kjent på stedet det gjelder. For Sandefjord kommune vil slik informasjon komme i lokalavisa, på kommunens nettsider og på Sandefjord brann og redning sin facebookside

Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet etter søknad. Søknad om dispensasjon fra denne forskriften stilles lokal miljøvernmyndighet ved Seksjon for Klima, miljø og landbruk.

Sankthansbål

Se Ofte stilte spørsmål - Kan jeg brenne St. Hans bål? for mer informasjon

Gass

Oppbevaring av gass

I boenhet kan du lovlig oppbevare inntil 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 (propan, butan o.l.). I garasje , uvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2. Slik gass skal ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng eller på loft.

I boligkompleks der det er felles garasjeanlegg, utendørs boder o.l. må det foretas en vurdering om det er forsvarlig at innehaver av hver boenhet kan lagre den tillatte mengden. I de fleste tilfeller vil konklusjonen bli at det ikke er forsvarlig.

I serveringsted, overnattingssted og i forsamlingslokale er det ikke tillatt å oppbevare brannfarlig gass kategori 1 og 2, med mindre særskilte tiltak er iverksatt.

Håndtering av gass og tilkoblingsutstyr for ufaglærte

Du kan selv montere inntil 1,5 meter gasslange med regulator mellom propanfalske og gassapparat, som komfyr eller grill. Se avsnittet om grilling for mer informasjon om gassgrill.

Det er ikke lov å legge gasslange gjennom vegg. Faste rør må benyttes her, og må monteres av fagfolk.  Dersom du har slik gass innendørs bør du montere gassdetektor og kullosdetektor. Har detektoren batteri eller skal plugges i stikkkontakten kan du montere den selv. Følg monteringsanvisning på pakken.

Gassanlegg – melding

Har du nedgravd tank på eiendommen, med et volum på 0,4 kubikkmeter eller mer må du melde inn gassanlegget til DSB. Link til siden med skjemaet «Melding om håndtering av farlig stoff» finner du her; www.dsb.no/skjema

Elsikkerhet

Elektriske anlegg

Det er viktig at du har et el-anlegg som er tilpasset din bruk. Et gammel anlegg i en eldre bolig har sannsynligvis ikke kapasitet nok til å håndtere et moderne strømforbruk.

Du kan oppgradere sikkerheten ved å bytte sikringsskap. Et sikringsskap med automatiske sikringer og jordfeilbrytere med fordeling av belastingen over flere kurser er det sikreste. Det er ikke lenger tiltatt med skrusikringer i nybygg, men det finnes ingen direkte krav om å skifte ut gamle sikringsskap.

Overspenninger forårsakes av lynnedslag i, eller i nærheten av, kraftledninger eller ved inn- og utkoblinger av store belastinger til strømnettet. Dette kan gjøres store skader på anlegget ditt og utstyret du har tilkoblet. Overspenningsvern er et krav i forbindelse med nye sikringsskap, men anbefales montert også i eldre anlegg.

Ta kontakt med kvalifiserte fagfolk dersom du har behov for oppgradering av el-anlegget. Mer informasjon finner du på elsikkerhetsportalen.no

Feil bruk av elektrisk utstyr

Elektriske anlegg og feil bruk av elektrisk utstyr er årsak til mange branner og branntilløp årlig. Feil bruk er for eksempel å tørke sokker på panelovn eller å sovne fra komfyren med platene på. Dersom slike tilfeller fører til brann, kan det kalles uaktsomhet og man kan få avkortning på forsikringen eller risikere å bli politianmeldt.

Det er også viktig å koble utstyret riktig til strømnettet. En tommelfingerregel er at man ikke skal bruke skjøteledning på apparater som bruker over 1000 W (f.eks panelovner, flyttbare oljeovner, tørketromler og vaskemaskiner). Det er fordi apparat som bruker mye strøm trenger ledninger som er tilpasset «mengden» strøm som skal passere. Er ikke skjøteledningene kraftige nok, kan det føre til brann.

Elbil

Brannfare?

Nyere tester av brannfaren i elbiler viser at batterier som knuses i en kollisjon kan føre til brann, men at ytre brannkilder vanskelig vil kunne starte brann i elbilens batteri.

DSB uttaler at det er ingen grunn til å tro at elbiler som står til lading vil øke brannrisikoen i garasjeanlegg sammenlignet med konvensjonelle biler, så lenge ladesystemet er utført og vedlikeholdt etter DSBs regelverk.

Dersom en elbil er involvert i en kollisjon kan batteriet bli skadet. Som en følge av dette kan battericellene begynne å utvikle varme, en prosess som kan gå langsomt (ta flere dager). Elbiler som har vært involvert i en kollisjon skal derfor ikke parkeres innendørs før bilen har vært kontrollert av fagfolk.

Lading

I 2014 kom det et regelverk i forhold til lading av elektriske/ladbare kjøretøy. Den nye delnormen i NEK 400:2014-722 definerer krav til forsyning og uttak for lading av elektriske kjøretøy.

Den nye normen har ikke tilbakevirkende kraft på kjøretøy som er kjøpt før 2014, men det anbefales at ny norm følges uavhengig av årsmodell på kjøretøy.

Kort fortalt sier normen:

  • Maks 10A forankoblet sikring ved bruk av vanlig «schuko» kontakt.
  • Krav om egen kurs til lading av elektriske kjøretøy.
  • Krav om jordfeilbryter type B ved lading av elektriske kjøretøy.
  • Krav om krok for å avlaste tyngden av ladekabelen.
  • Ikke lov å benytte overgang eller skjøteledning.
Parkering i garasjeanlegg

Det en er generell anbefaling om at elbiler parkeres nær inn-/utkjøring slik at de lettere kan fjernes dersom de skulle tatt til å brenne. Dersom batteriet brenner vil dette brenne i svært lang tid, og brannen vil altså ikke la seg slokke like raskt som en brann i en fossiltdrevet bil. Røykutvikling i garasjanlegget vil derfor begrenses dersom man på en relativt enkelt måte kan fjerne bilen fra anlegget.

Kampanjer og prosjekter

Trygg hjemme

Sandefjord kommune har igangsatt et prosjekt hvor et hovedelement er å kartlegge risikoutsatte grupper i kommunen med hensyn til brannsikkerhet. Kartleggingen er et nasjonalt krav og gjennomføringen er avhengig av samarbeid mellom seksjoner og enheter i kommunen.

Avdelinger i helse, sosial og omsorg gjennomfører en sikkerhetssjekk hvor kjente risikofaktorer blir vurdert, og forebyggende avdeling ved Sandefjord brann og redning tilbyr hjemmebesøk til personer hvor sikkerhetssjekken har avdekket behov for videre oppfølging.

Hjemmebesøket består først og fremst av informasjon og veileding om hvordan selv kunne bedre brannsikkerheten, enten det er i forhold til atferd eller valg av gjenstander/materialer.

Sandefjord brann og redning har blitt tilkjent midler til tekniske tiltak i forbindelse med Gjensidigestiftelsen og Det store brannløftet, og dette vil gi mulighet for utplassering av røykvarslere, seriekoblede røykvarslere, og i særlige tilfeller mobile slokkeanlegg.

Hjemmebesøket i kommunale boenheter vil også kunne gi avvik inn mot vedlikeholdsenheten i kommunen, og det er denne enheten som da har ansvar for å lukke avviket.

Sikkerhetssjekken og oppfølging dokumenteres i helsefagsystemet, og alle opplysninger knyttet til enkeltpersoner behandles konfidensielt. Samlet vil resultatene gi brann- og redningsvesenet verdifull informasjon knyttet til utsatte grupper i kommunen, og fremtidige brannforebyggende tiltak vil lettere kunne knyttes opp mot de gruppene hvor behovet for dette er størst. 

I tillegg til sikkerhetssjekken er samarbeidet mellom brann, boligkontoret og vedlikehold sentralt. Med et felles mål om å øke den tekniske brannsikkerheten i kommunale boliger, samt å tilby personer egnede boenheter tilpasset den enkeltes funksjonsnivå, er det igangsatt tverrfaglige møter og en lav terskel for å kontakte hverandre på tvers av seksjoner.

Bekymringsmeldinger står også sentralt i prosjektet. Sandefjord brann og redning ønsker å få informasjon om steder eller personer hvor brannsikkerheten står på spill, både brannsikkerheten for den enkelt, men også for naboer og nabolag. Både ansatte i kommunen og privatpersoner oppfordres til å bruke skjema for bekymringsmelding der de ser at det er behov for bistand fra brann- og redningsseksjonen. Informasjonen behandles konfidensielt.

Flammbært

Flammbært er en bamse med brannforebyggende aktiviteter tilknyttet. Alle kommunens barnehager har mulighet til å være med på Flammbært-prosjektet. Barnehagene har hver sin Flammbært-bamse og får i løpet av september måned besøk av en brannkonstabel som forteller om brann og brannsikkerhet slik at barna skal forstå.

Brannbilen med alt det spennende utstyret og spyling med vannslangen er populært. De får utlevert et hefte med informasjon og her oppfordres det til en sikkerhetssjekk hjemme sammen med foresatte. 

Flammbært-prosjektet er opprinnelig et opplegg utarbeidet av Larvik brannvesen, og benyttes nå av flere brann- og redningsvesen rundt om i landet. Barn og unge er en viktig målgruppe for brannforebyggende arbeid.

Røykvarslerdagen 1. desember

Røykvarslerdagen er en nasjonal kampanje og et samarbeid mellom DSB, Norsk brannvernforening, Gjensidige, det lokale elektrisitetstilsyn og brann- og feiervesenet. Hensikten med kampanjen er å få befolkningen til å teste røykvarslerene sine og bytte batteri.

Sandefjord brann og redning gjennomfører kampanjen med stand på sentrale steder i kommunen, og benytter også denne dagen til å komme med øvrige brannforebyggende råd inn mot julen.

Aksjon boligbrann

Aksjon boligbrann er en naturlig forlengelse av Røykvarslerdagen, og gjennomføres i begynnelsen av desember hvert år. Enkelte kommuner tilbyr hjemmebesøk med utfylling av et kontrollskjema utgitt av DSB. 

Sandefjord brann og redning velger å gjennomføre Aksjon boligbrann med utdeling av julekort med brannforebyggende råd, samt tilbud om hjelp til å skifte røykvarslerbatteri i boenheter i utvalgte områder i kommunen. Områdene varierer fra år til år. 

Sandefjord brann og redning

Besøksadresse:

Hystadveien 9
3208 Sandefjord

Postadresse:

Postboks 2025
3202 Sandefjord

Telefon: 33 41 60 10

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?