Spørsmål og svar

Da Sandefjord bibliotek ble bygget for 50 år siden, var bibliotekets kjerneoppgave utlån av bøker. Bygget er derfor tilpasset denne bruken. I dag sier bibliotekloven at biblioteket skal være noe mer enn dette. Det skal også blant annet være en sosial møteplass, studiested, skal ha møterom, arrangere debatter, samtaler og kulturopplevelser. Alle disse funksjonene forsøker biblioteket å fylle i fasiliteter som ikke legger til rette for dette.

En utvikling av biblioteket vil bety satsing på forebygging av utenforskap, demokrati, integrering og utjevning av sosiale forskjeller. I en tid hvor «ingenting er gratis», vil biblioteket være det ene stedet som er gratis og åpent for alle. Et nytt bibliotek med mer areal og tilpasset fasiliteter vil åpne opp for flere i ulike aldre og behov.

I kommunens arbeid med Innsatstrappa er biblioteket listet opp på det nederste trinnet. De nederste trinnene i trappemodellen er forebyggende arbeid som bidrar til å utsette og redusere behovet for ressurskrevende omsorgstjenester.  

Et nytt bibliotek kan bli et signalbygg som skaper god attraksjonskraft for byen, tiltrekker tilreisende og øker effektene særlig for sentrumsnæringen. Biblioteket vil bidra med et stort antall besøkende inn til sentrum. Dagens bibliotek har i dag cirka 200 000 besøkende i året. Det er estimert at besøkstallet potensielt kan øke til 500 000 i nytt sentrumsbygg. All erfaring fra andre byer i Norge tilsier at besøkstall har mer enn doblet seg ved bygging av nytt bibliotek som er sentralisert og samlokalisert med andre funksjoner.

Et nytt sentralisert bibliotek vil gi synergier til sentrum i form av økt byliv fordi biblioteket vil tiltrekke enda flere folk til byen. Biblioteket vil i tillegg til utlån av bøker, tilby et sted å være og treffes, aktiviteter og arrangementer midt i sentrumskjernen. Det gjennomføres i dag cirka 350 arrangementer og aktiviteter ved Sandefjord bibliotek. Det vil handelsnæringen i sentrum kunne få dra nytte av jevnt gjennom hele året.

I dag bruker Sandefjord kulturskole lokalene til Musikk, dans og drama på Sandefjord videregående skole. Kulturskolen leier disse lokalene for en betydelig sum årlig. Noen av rommene disponerer kulturskolen alene, men de fleste deles med Sandefjord videregående skole. Dette betyr at aktivitetene til kulturskolen må legges til tidspunkter som er ledige. 

I tillegg er det ikke nok rom til all aktiviteten som kulturskolen har. Dette fører til at kulturskolen også leier andre steder i andre bygg, som fører til merkostnader. Lærere må da bytte lokasjon i løpet av uka og utstyr får mer slitasje. Det er utfordrende for kulturskolen å få timeplanene og aktivitetene til å gå opp, spesielt når Musikk, dans og drama har egne prosjekter der de bruker rommene som deles med kulturskolen.

Det er ønskelig med en mer synlig kulturskole, flere elever, økt aktivitet og bredere tilbud. Dagens lokaler hindrer dessverre denne utviklingen.

I kommunens arbeid med Innsatstrappa er kulturskolen listet opp på det nederste trinnet. De nederste trinnene i trappemodellen er forebyggende arbeid som bidrar til å utsette og redusere behovet for ressurskrevende omsorgstjenester. 

Ukentlig er over 600 elever og lærere innom kulturskolen. I tillegg kommer foresatte, som også gjerne venter på barna når de er inne for sin time på kulturskolen. Disse foresatte vil bidra til økt aktivitet og handel i sentrum, de kan benytte seg av nærliggende parker eller andre sentrumsfunksjoner mens de venter.

I løpet av året har kulturskolen mange arrangementer som er åpne for publikum. I dag er det stort sett familie og venner av elevene som får med seg dette. Det er teaterforestillinger, utstillinger og konserter av høy kvalitet som ville blitt mer synlig ved at kulturskolen ligger i sentrum.

Kulturskolen ønsker å være et ressurssenter for kultur og mener at det er en stor fordel å være der folk ferdes, lett tilgjengelig for både frivilligheten og kommunens innbyggere.

Sweco har laget en konsekvensutredning som viser flere positive effekter for næringsliv, mobilitet, barn, unge og eldre. Her er noen av argumentene:

• Planen gjør området mer tilgjengelig for gående, syklende, barn, ungdom og eldre. Dette vil gi mer variert bruk og styrke sentrum som en sosial møteplass.
• Ved å etablere bibliotek, kulturskole, møteplasser og aktiviteter i uterom, vil det fremme sosial deltakelse for flere ulike målgrupper.
• Ved å opprette parkeringskjeller, vil området bli bilfritt. Dette vil gi trygge oppholdsarealer for barn, unge og eldre.
• Aktive fasader i førsteetasjene vil gjøre området mer innbydende og aktivisere området. Høyere aktivitet vil føre til økt trygghetsfølelse.
• Planen vil gi et løft for Sandefjord sentrum og næringslivet, og er i tråd med lokale og regionale planer.
• Prosjektet viser at kommunen er en god tilrettelegger for innbyggere og næringsliv.
• Området ligger attraktivt til med beliggenhet midt i sentrum. Dette gir gode kollektivtilbud og vil ha nærhet til kafeer, handel og service.

Reguleringsarbeidet pågår nå. Her er noen milepæler:

• Juni 2022: Oppstart av områdeplan for Tivolitomta og Folkets hus.
• August 2022 – November 2022: Fire arkitektkontorer utarbeidet hver sin mulighetsstudie for området.
• Desember 2022 – Juni 2023: Medvirkningsarbeid.
• September 2023 – Mai 2024: Ingeniør- og arkitektfirmalet Sweco utarbeidet planforslag og konsekvensutredning.
• Juni 2024: Førstegangs behandling av planforslaget i Hovedutvalget for miljø- og plansaker. Planen ble lagt ut på høring med to alternativer.
• Oktober 2024: Høring og offentlig ettersyn. Frist for innspill er 11. november 2024. 
• Desember 2024 – Februar 2025: Innspillene bearbeides og eventuelle endringer gjøres.
• Mars 2025: Planen legges frem for politikerne til sluttbehandling.
• Mars 2025: Planen skal opp i Formannskapet.
• April 2025: Planen skal opp i Kommunestyret.
   

Politikerne i Sandefjord avgjør om planen vedtas. Hvis den blir vedtatt, vil kommunen utlyse konkurranse om realisering av reguleringsplanen. Det er satt av 5 millioner kroner til gjennomføring av konkurransen.

Kommunestyret har vedtatt at Tivolitomta skal bli et senter for opplevelse, utdanning og lek. Forslaget til reguleringsbestemmelser viser hvilke formål som tilrettelegges. Begge alternativer har sentrumsformål som hovedformål.

• Alternativ 1: Undervisning, kulturinstitusjon (bibliotek, scene), kreativ produksjon, forsamlingslokale, forretning, bevertning, kontor, offentlig tjenesteyting, helse, velvære, treningssenter og hotell.
• Alternativ 2: Samme som alternativ 1, men også boliger i to utbyggingsfelt (SF2 og SF5).

På Folkets hus-tomta åpnes det for bolig i begge alternativer.

Kommunen ønsker å legge til rette for utdanningsinstitusjoner på Tivolitomta for å tiltrekke flere unge voksne. Gokstadakademiet har lansert skisser for et utdanningsbygg, men det er kommunen som utarbeider reguleringsplanen. Utdanningsinstitusjoner er nevnt som mulig formål, så både Gokstadakademiet og andre kan få plass her.

Tivolitomta har i dag cirka 250 parkeringsplasser. Planen tilrettelegger for 100 plasser i parkeringskjeller, samt HC-parkering og på/av-slippingssoner på bakkeplan.

En parkeringsanalyse fra 2018 viser at sentrum har god parkeringsdekning, med betydelig overkapasitet. Omtrent halvparten av plassene var ledige på den mest trafikkerte tiden.