Oppdatert: 10.05.2023 kl.16:30
Publisert: 20.05.2020
Aldersvennlige Sandefjord
Antall eldre øker langt mer enn antall personer i arbeidsaktiv alder. Dersom utviklingen skal være bærekraftig må Sandefjord bli mer aldersvennlig. Og hva skal til for at Sandefjord blir mer aldersvennlig? Det er beskrevet i handlingsplanen Aldersvennlige Sandefjord, som er vedtatt politisk, og evalueres og rulleres (endres i tråd med utviklingen) jevnlig.
Lag og foreninger, næringsliv, seniorer, nærmiljøutvalg, trossamfunn og flere har gitt innspill til innhold i planen. Å gjøre Sandefjord aldersvennlig krever bred innsats; fra hele Sandefjord-samfunnet.
Handlingsplanen Aldersvennlige Sandefjord
Handlingsplanen Aldersvennlige Sandefjord, vedtatt mars 2022
Aldersvennlige Sandefjord, rapportering på handlingsplan, april 2023
Hva er et aldersvennlig samfunn?
Et aldersvennlig samfunn er et inkluderende og tilgjengelig lokalsamfunn som fremmer aktiv aldring.
Arbeidet med aldersvennlige samfunn kommer hele befolkningen til gode. Et lokalsamfunn som er trygt, inkluderende og tilgjengelig for eldre, vil også være det for barn. Et nærmiljøområde som er utformet slik at eldre kan ferdes uten fysiske hindringer vil også være tilpasset øvrige innbyggere.
Å skape aldersvennlige samfunn er en nasjonal satsning i tråd med reformen Leve hele livet og den lokale handlingsplanen Leve hele livet i Sandefjord.
Et aldersvennlig samfunn er et samfunn der eldre
- har reell mulighet til å ferdes i og bruke nærmiljøet
- bor hjemme lengst mulig
- har aktiviteter de har lyst til å delta på og mulighet til å komme seg dit
- unngår ensomhet og sosial isolasjon
- kan bidra som den ressursen de er
Hvorfor bør Sandefjord bli aldersvennlig?
De nærmeste tiårene vil den demografiske sammensetning i Sandefjord endres betydelig. Det blir flere eldre, det blir en høyere andel eldre og det blir flere av de eldste eldre. Utviklingen vil påvirke og ha konsekvenser for de fleste av samfunnets institusjoner, sektorer og markeder, og vil kreve nye løsninger og skape endringer på en rekke områder.
Store nye generasjoner eldre vil ha høyere utdanning, bedre helse, bedre boliger og bedre økonomi. Det kan bli av avgjørende betydning at de tar i bruk sine ressurser for å møte alderdommens utfordringer og muligheter.
Å tilpasse samfunnet i Sandefjord til et økende antall eldre gir en rekke gevinster:
- Eldres ressurser benyttes og inkluderes i lokalsamfunnet
- Lokalt næringsliv kobles med eldres etterspørsel og behov
- Tjenestebehov utsettes og behov for institusjonsplasser reduseres
Medvirkning og samarbeid
Arbeidet med Aldersvennlige Sandefjord avhenger av bred involvering og medvirkning.
For å få innspill til hva som skal til for at Sandefjord blir mer aldersvennlig ble det gjennomført både spørreundersøkelser og dialgmøter. Fokuset i dialogmøtene var behov og muligheter. Mer informasjon finner du i vedlagte oppsummeringer fra
- dialogmøtet med eldre
- dialogmøtet med lag og foreninger
- dialogmøte med transportinstanser
- dialogmøte med boligutviklere
- dialogmøte med næringsliv
Innsatsområder
De nasjonale innsatsområdene i aldersvennlige samfunn er bolig, fysisk aktivitet, uteområder og universell utforming, kommunikasjon og medvirkning, samfunnsdeltagelse og transport.
Samfunnsdeltagelse
Aldersvennlig samfunnsdeltagelse handler om eldres reelle mulighet til å delta i samfunnet; både fysisk og digitalt, samt muligheten til å bygge relasjoner, oppleve tilhørighet og bidra som den ressursen man er.
Medvirkning og kommunikasjon
Med aldersvennlig medvirkning menes eldres mulighet til å gi innspill til og påvirke beslutninger; både politisk, i foreningslivet og i egen hverdag. For å kunne medvirke må man ha tilgang til god informasjon om muligheter. Aldersvennlig medvirkning er i tillegg eldres mulighet til delta i utviklingen av et aldersvennlig samfunn.
Med aldersvennlig kommunikasjon menes eldres mulighet til å kommunisere med ulike instanser i samfunnet til tross for aldersrelaterte begrensninger, eksempelvis redusert syn og hørsel. Aldersvennlig kommunikasjon omfatter også digital kommunikasjon.
Bolig
Aldersvennlige boliger tar hensyn til eventuelle aldersrelaterte begrensninger; eksempelvis via tilpasninger, hjelpemidler, teknologi og universell utforming. I et aldersvennlig samfunn har og benytter man muligheten til å bo i eget hjem så lenge som mulig, enten ved å tilpasse bolig eller flytte til tilpasset bolig, i tilgjengelig prisklasse. Aldersvennlig stedsutvikling og utvikling av nærmiljøene er her nøkkelord.
Uteområder og universell utforming
Aldersvennlige uteområder er tilgjengelige for eldre med aldersrelaterte begrensninger. Uteområdene er attraktive og fungerer som møteplasser. God merking, tilgjengelige sitteplasser, tilgjengelige toaletter, riktig belysning og ferdselsveier med god framkommelighet er med på å gjøre uteområder aldersvennlige. Nærområdet og nærmiljøet er her vesentlig.
Fysisk aktivitet
Aldersvennlig fysisk aktivitet tilrettelegger for og motiverer til fysisk aktivitet; både inne og ute, i privat eller offentlig regi, alene eller i små og store grupper. Tilbudene og ute- og inneområdene de tilbys i oppleves som tilgjengelige; også for personer med ev. aldersrelaterte begrensninger.
Transport
Aldersvennlig transport gir eldre mulighet til å komme seg dit de ønsker; både i nærmiljøet og til tilbud og tjenester andre steder i egen kommune. Ferdselen kan foregå ved hjelp av ulike hjelpemidler, framkomstmidler eller egen kropp. Framkommelighet er vesentlig, eksempelvis ved vedlikehold av ferdselsområder, strøing og måking.
Prosjektorganisering
Arbeidet med å utarbeide en plan for hvordan Sandefjord kan bli Aldersvennlige Sandefjord ble prosjektorganisert. Lurer du på hvem som var med? Da kan du klikke deg inn på overskriftene under.
Prosjektgruppe
Kommunalområdene som har stor betydning for utviklingen av et Aldersvennlig Sandefjord var representert i prosjektgruppen. I tillegg var eldrerådet representert. Prosjektgruppens medlemmer og stilling på tidspunktet arbeidet ble utført var:
- Anne Therese Anvik, kommuneplanlegger
- Maria Sundby Haugen, enhetsleder arealplan
- Inger Line Birkeland, saksbehandler park, idrett, friluftsliv, gravplassforvaltning
- Christian Thorsen Egeberg, seksjonsleder eiendomsseksjonen (deltok i deler av prosjektperioden). Evelyn Cathrine Prestbøen, prosjektleder i eiendomsseksjonen (gikk inn i prosjektgruppen etter Egeberg)
- Edward Whyte, SLT-koordinator, tilknyttet kommunalområde kunnskap, barn og unge.
- Lars Petter Kjær, leder kommunikasjon, digitalisering og politisk sekretariat
- Ragnar Klavenes, leder eldrerådet
- Lise Tanum Aulie, leder prosjekt Leve hele livet
- Hege Kristin Stulen (prosjektleder), enhetsleder senterdrift Stokke og Sandefjord.
Styringsgruppe
Kommunedirektørens ledergruppe
Referansegruppe
- Eldrerådet
- Folkehelsenettverket
- Frivilligsentralenes ledere og frivilligkoordinator
Ressurssider
På nettsidene under finner du mer informasjon om den nasjonale satsningen aldersvennlige samfunn.
Håndbok for aldersvennlig lokalsamfunn