Konsesjon og landbrukseiendom

Gårdskart 

Gårdskart er et kart som viser arealressurser og arealtall for hver enkelt landbrukseiendom. Kartgrunnlaget oppdateres kontinuerlig. Tjenesten er tilrettelagt for landbruksforvaltningen og eiere og brukere av landbrukseiendommer, men er åpen for alle. Du trenger gårds- og bruksnummer på den aktuelle eiendommen for å logge inn.

Kontaktperson: Einar Idland, telefon 33 43 81 68

Konsesjon

Hvis du erverver en eiendom, dvs kjøper, mottar eller arver, kan det være konsesjonsplikt på eiendommen i henhold til konsesjonsloven med mindre du er odelsberettiget eller i nær slekt med overdrager.

Formålet med konsesjonsloven er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsareal og eier- og bruksforhold som er best for samfunnet.

Konsesjonsloven inneholder mange unntak, og det er bare noen få prosent av eiendomserverv hvert år som er konsesjonspliktige.

• dersom ny eier er i nær familie med tidligere eier, er det ikke behov for å søke konsesjon
• når konsesjonsfrie erverv skal tinglyses, må den nye eieren dokumentere at ervervet er konsesjonsfritt

Et vanlig forhold der det ikke er behov for konsesjon er at det står hus på en eiendom som er mindre enn 100 dekar totalt eller har mindre enn 35 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord. 1 dekar, eller 1 mål, er 1000 m². 

Det er mange unntak fra konsesjonsplikten, se avsnittet om konsesjonsfrihet og egenerklæring. 

På Landbruksdirektoratets nettsider finner du mer informasjon om konsesjon og aktuelle søknadsskjema.

Søknaden sender du til den kommunen der eiendommen ligger. Du må betale et gebyr for behandling. Det er kommunen som vurderer og avgjør alle konsesjonssøknader. Statsforvalteren er klageinstans. 

Kontaktperson: Bergljot Styrvold, telefon 33 43 81 61

Konsesjonsfrihet og egenerklæring

Ved omsetning av en del eiendommer krever Tinglysingen (Statens kartverk) at det legges ved en egenerklæring om konsesjonsfrihet.

Her finner du skjema for egenerklæring om konsesjonsfrihet LDIR-360 B (grønt skjema) og LDIR-356B (rødt skjema)

Egenerklæringen viser at ervervet ikke er konsesjonspliktig, og hvilke unntak som gjelder i loven. Skjemaet dekker mange ulike unntak, se derfor i veiledningen dersom du er usikker på hvilke punkt du skal fylle ut. Kommunen kan også veilede deg om utfylling av egenerklæring.

Skjema sendes til kommunen. Kommunen legger opplysningene i skjemaet inn i matrikkelen. Søker får beskjed når det er gjort, og at de da kan sende skjøtet til Kartverket. Søker får ikke skjemaet i retur. 

Mer informasjon om konsesjonsfrihet finner du på Landbruksdirektoratet nettsider.

Boplikt

I konsesjonsloven finnes det tre former for boplikt. Lovbestemt boplikt er for nær slekt eller odelsberettigede som overtar landbrukseiendom. Boplikt kan også settes som vilkår i konsesjonssak. For små eiendommer kan boplikt være betingelse for konsesjonsfrihet i en kommune med forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense). Sandefjord kommune har en slik forskrift og boplikt på noen boligeiendommer i Bogen og Melsomvik.

Boplikt innebærer at du innen ett år fra overtakelsen må bosette deg på eiendommen og bor der i minst 5 år. Du må søke konsesjon hvis du ikke har til hensikt å oppfylle boplikten. I vurderingen av søknaden om konsesjon skal kommunen legge særlig vekt på:

• hensynet til bosettingen i området
• om overtakelsen av eiendommen innebærer en driftsmessig god løsning
• om overtakelsen ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og til
  kulturlandskapet
• eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold

Din tilknytning til eiendommen og livssituasjonen din kan tillegges vekt som et korrigerende moment.

Relevant regelverk om boplikt og søknadsskjema for konsesjon finner du på Landbruksdirektoratets nettside.

Odel

Odelsloven har regler om odelsrett og åsetesrett. I Europa er det bare Norge som fortsatt har en lov om odelsrett.

Mer informasjon om odel finner du på Landbruksdirektoratets nettsider.