Skogbruk

Ny skogbruksplan i Sandefjord kommune

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har tatt initiativ til å utarbeide ny skogbruksplan for Sandefjord kommune. Sandefjord kommune er i 2023 prioritert av Statsforvalteren for å få tilskudd til skogbruksplanlegging. Skogbruksplan omfatter registrering av skogen som gir oversikt over skog – og miljøressursene på eiendommen og gir en plan for forvaltningen av disse.

Mer informasjon her

Kommunes rolle og oppgave

Kommunen som lokal skogbruksmyndighet har som oppgave å forvalte skogbruksloven med forskrifter. Det innebærer bl.a. saksbehandling av søknader og tilskuddsordninger rettet bl.a. mot skogkultur, skogsdrift og landbruksveier. Kommunen har også ansvaret og myndighet for å se til at skog plantes til eller forynges etter hogst. 

Rådgiver i skogbruk har ansvaret for skogforvaltningen i kommunen. Prinsipielle saker avgjøres politisk.

Skogfond

Skogfond skal sikre at du som skogeier har midler til å finansiere investeringer på din skogeiendom. Skogfond er en tvungen fondsavsetning hjemlet i skogbruksloven. 

Beløpet som blir satt av til skogfond er en valgfri sats på mellom 4 og 40 % av tømmerverdien og er ikke skattepliktig. Skogfondsmidlene er knyttet til skogeiendommen og pengene kan kun benyttes til aktiviteter knyttet til skogeiendommen. Innestående skogfondsmidler følger eiendommen ved eierskifte. Skogeier har ikke krav på renter av det som står inne på fondet. Rentemidlene går til administrasjon av skogfondordningen, eventuelle tap ved ordningen, til ulike rådgivningstiltak og områdevise skogbruksplaner.

Nytt fra 2017 er at kontoutskrift for skogfondskonto sendes til skogeiers meldingsboks i Altinn. Kontoutskrift kan hentes derfra. Dersom ikke kontoutskrift finnes i Altinn meldingsboks eller ved øvrige spørsmål om skogfond ta kontakt med landbruksforvaltningen i kommunen.

Altinn - Skogfondsystemet

Se film om effekten og lønnsomheten av skogfond.

Skogfond på nett - Instruksjonsvideoer med tips for bruk av nettløsningen

Landbruksdirektorates nettsider om skogfond og hva skogfondet kan brukes til.

Vil du ha utbetaling fra skogfondet?

En del kulturtiltak i skogen kan dekkes av skogfondet. Ved utbetaling får du delvis skattefritak, med unntak av utbetaling som skal gå til å dekke merverdiavgift. Frist for krav om refusjon er senest året etter investeringen, men vi anbefaler at krav fremmes så raskt som mulig etter investeringen.

Informasjon om tilskuddsordninger i skogbruket finner du på hjemmesiden til landbruksdirektoratet.

For utbetaling fra skogfond kan du bruke LDIR-909 skjema:

Landbruksdirektoratets skjema for skogfond

Skogbruksplaner og miljøregistreringer

Skogene i tidligere Sandefjord kommune og Stokke kommune ble taksert og miljøregistrert i 2008, tidligere Andebu kommune ble taksert og miljøregistrert i 2012. Det er utarbeidet skogbruksplaner for alle skogeiendommene.

Du som skogeier trenger en skogbruksplan for å ha oversikt over aldersfordeling og volum i skogen din. Planen er et godt verktøy til drift av eiendommen. Det blir enklere for deg å sende dokumentasjon når du skal søke tilskudd til planting og ungskogpleie.

Hvorfor skogbruksplan? Her er flere grunner:

• Gir oversikt over arealer og skogressurser på eiendommen
• Du får miljøsertifisert din eiendom. Dette gir mulighet for salg av tømmer
• Du får kart på papir og digitalt
• Skogbruksplan gir grunnlag for å forvalte egen skog på best mulige måte. Godt verktøy for å planlegge både planting, rydding, tynning, veier og hogst
• Det gis muligheter for å oppdatere planen etter utført hogst, ungskogpleie og planting
• Mulighet for å framskrive skogens ressurser
• Grunnlag for bedre veiledning fra skogbruksleder, kommunen og andre veiledere
• Grunnlag for skogeiersamarbeid, for eksempel skogbruksveier

Hva er miljøregistrering?

Miljøregistrering i skog (MiS) er en metode for kartlegging av viktige miljøverdier i skogen. For å selge tømmer, må skogeier ha en miljøsertifisert eiendom. Resultatene legges inn i skogbruksplanen.

Ta kontakt med Viken Skog dersom du trenger skogbruksplan eller miljøregistreringer for din eiendom.

Mer informasjon om skogbruksplaner finnes også på Landbruksdirektoratets nettside.

Se også kart over alle verneområder i Vestfold.

Skogskjøtsel og skogkultur

For å høste av skogressursene på en bærekraftig og økonomisk god måte, betinger dette at skogeieren skjøtter skogen sin ved å utføre skogskjøtsel. Etter hogst skal det plantes eller gjøres andre tiltak, f.eks markberedning, for å etablere ny skog. Etter som skogen vokser til må det utføres ungskogpleie /avstandsregulering for å fjerne uønskede treslag og oppnå riktig antall trær.

I Sandefjord kommune har vi gode tilskuddsordninger til skogeiere som utfører skogkultur. Det blir årlig tildelt midler til skogkultur fra Statsforvalter i Vestfold og Telemark til kommunen (NMSK tilskudd). 

Tiltaksstrategier for nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) i Sandefjord kommune 2020-2022.

For mer informasjon og om hvordan du kan søke finner du på www.landbruksdirektoratet.no. 

Tilskuddet utbetales etterskuddsvis til skogeiers skogfondskonto. Frist for innsending til kommunen publiseres for næringen i månedsskiftet november/desember.

Tilskudd til tettere skogplanting som klimatiltak

Tilskuddsatsene for 2022 er fastsatt som følgende:

• Tettere planting ved nyplanting: 60 %
• Suppleringsplanting: 30 %
• Gjødsling av skog: 50 %

Søknadsfrist vårplanting: 1. august

Søknadsfrist høstplanting: 7. november

For mer informasjon og om hvordan søke kan du lese på sidene til www.landbruksdirektoratet. 

Hogst i kantsoner

Miljøavdelingen hos Statsforvalteren stiller krav i forbindelse med hogst i kantsoner.
Veilederen det vises til, gjelder hogst i kantsoner mot vassdrag der kantsonen er omgitt av skog. Veileder - Tiltak i kantsoner langs vassdraget - presisering for skogbruk

Meld skogskade

Ansvarsfordeling ved alle typer skogskader

Tiltak mot skader på skog er omtalt i kapittel 4 i Forskrift om bærekraftig skogbruk:

Skogeiers ansvar

• Skogeier er ansvarlig for at hogst, framdrift, behandling av hogstavfall, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomførte på en slik måte at det ikke oppstår fare for insektskader eller andre skader på skog.
• Når en skogeier har fått varsel om at det er risiko for sverming av skadeinsekter i et område, skal ungskogpleie og tynningshogster gjennomføres etter at svermeperioden er avsluttet. I en slik situasjon skal også ferskt bartrevirke som bult, stammer og grove topper transporteres ut av skogen eller gjøres uegnet som ynglemateriale for insekter som kan skade skog.
• Når skog er skadet som følge av storm, tørke, skogbrann, snøbrekk o.l., og det er gitt varsel om at det er risiko for insektsverming eller soppangrep, skal skogeier i et slikt område sørge for at nødvendige hogster og oppryddingstiltak mv. blir gjennomført så raskt som mulig.

Bruk av skogfond for å forebygge skogskader

Skogfond kan benyttes til kostnader som har til hensikt å redusere risiko for skogskader.

• Dette kan være for eksempel dekking av underskudd ved tynning etter toppbrekk, eller andre skadeforebyggende tiltak, jf skogfondforskriften § 11 punkt 1 underpunkt 1.2.
• Investeringer, som dekkes med skogfond, skal være utført på en sånn måte, til en kostnad/nytte og med hensyn til miljø slik at de av kommunen kan godkjennes som faglig, økonomisk og økologisk forsvarlige, jf skogfondforskriftens § 4 siste ledd
• Selv om det i skogfondforskriften ikke er noe krav om forhåndsgodkjenning av disse tiltakene – underskudd ved tynning og skadeforebyggende tiltak – så er det en fordel med god kontakt mellom skogeier og kommune og om noen rammer for bruk av skogfond til slike formål gjøres kjent.
• Opprydding av topper, brekte stammer og nedfall langs veier, enten det er bil- eller traktorveier, vil også være skadeforebyggende som annen hogst og opprydding av skadd skog. Når tiltaket ellers er vurdert som faglig og økonomisk forsvarlig, kan kostnader ut over virkesverdien dekkes med skogfond.
• For skade hvor merkostnader og tap dekkes av forsikring (skogbrand.no), er det ikke på noen måte aktuelt med bruk av skogfond for å dekke de samme merkostnadene.

Se ellers Landbruksdirektoratets side om hva som kan dekkes og ikke dekkes av skogfond

Her kan du rapportere inn og stedfeste dine skadeobservasjoner. Digitale bilder kan lastes opp og lagres sammen med rapporten. Rapporten sendes til NIBIO og kvalitetssikres før den er tilgjengelig i rapportoversikten.

NIBIO: https://skogskader.nibio.no/skadeform

Barkebiller

Sandefjord kommune deltar i barkebilleovervåkningen. Les mer om barkbilleovervåkningen på NIBIO.no

Det har kommet en ny beredskapsplan for håndtering av barkebilleangrep som løfter fram den sentrale rollen som blant annet skogeier har. 

Planting av utenlandske treslag

Forskrift for planting av utenlandske treslag

Veileder for planting av utenlandske treslag

Bygging av landbruksveier

Bygging av skogbruksveier (landbruksveier) er søknadspliktig. Dette er for å sikre at hensynet til miljø, landskap, kulturminner, friluftsliv og andre berørte interesser blir ivaretatt.

Tilskudd til bygging og ombygging av skogsbilveger

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket inneholder blant annet følgende om tilskudd til vegbygging:

• Det kan gis tilskudd til nybygging eller ombygging av eksisterende skogsveger når dette bidrar til helhetsløsninger som gir grunnlag for utnyttelse av skog- og utmarksressursene.
• Det kan bare gis tilskudd til veger som er godkjent etter den til enhver gjeldende forskrift om planlegging og godkjenning av veger til landbruksformål, eller etter plan- og bygningslovens bestemmelser.
• Vegene skal bygges i samsvar med gjeldende normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse, fastsatt av Landbruksdepartementet 1. juni 2013 med endringer august 2016.
• Før anleggsarbeidet settes i gang skal det foreligge en byggeplan som kommunen har godkjent.
• Det er et krav at vegen blir vedlikeholdt til den standard som den opprinnelig ble bygd.
• Ved fellestiltak skal det foreligge en skriftlig avtale mellom deltakerne om fordeling av kostnader og ansvar i forbindelse med tiltakets gjennomføring, og evt. vilkår som blir knyttet til senere oppfølging og vedlikehold.

Før tilskuddssøknad kan behandles skal søknad om bygging/ombygging av landbruksveg være sendt og godkjent av kommunen.

Tiltak og satser for tilskudd:

Følgende tilskuddsnivå brukes som retningsgivende ved fastsetting av tilskuddsprosent:

• Ombygging og nyanlegg av skogsbilvei (veiklasse 3 og 4) * Inntil 40 %
• Utbedring av «flaskehals» på skogsbilvei * inntil 40 %
• Avkjøringslomme fra offentlig vei (for opplasting av tømmer) inntil 40 %
• Ombygging av bruer på skogsbilveier Inntil 50 % 
• Bruk av veiplanlegger (gjelder på tiltak merket *) + inntil 5%

Søknadsskjema for bygging av landbruksveier

Normaler for bygging av landbruksveier

Søknaden skal sendes den eller de kommunene hvor veianlegget er lokalisert. Naboer og rettighetshavere skal varsles om søknaden.

Det kan søkes om tilskudd til godkjente landbruksveier.

Søknadsskjema for tilskudd til landbruksveier

Vedlikehold av skogsbilveier

Veivedlikeholdet kan dekkes med inntil 4 kr/løpemeter vei pr. år dekkes med skogfond. Når vedlikeholdet ikke utføres årlig, eller ved større vedlikeholdsprosjekter som grusing, grøfterensk, grøfteutvidelse, utskifting av stikkrenner, kan høyere kostnader enn 4 kr/løpemeter dekkes med skogfond. Dette krever imidlertid forhåndsgodkjenning av kommunen. I tilfeller der veien er skadet av plutselig hendelse som flom eller ras, kan høyere kostnad enn 4 kr/løpemeter dekkes av skogfond uten forhåndsgodkjenning. 

Digitalt skjema for forhåndsgodkjenning av skogsbilveivedlikehold

Skjema for forhåndsgodkjenning av skogsbilveivedlikehold finner du her.

Spredning av plantevernmidler i utmark

Søknad om spredning av plantevernmidler i utmark på arealer som er 15 dekar og større skal sendes til kommunen, jf. § 22 i plantevernmiddelforskriften. Med søknaden skal det følge med kart over feltet som viser areal som ønskes behandlet, utbredelse av skadegjørere, eiendomsgrenser, boliger, fritidsboliger, turstier, vannforekomster og drikkevannskilder.

Søknadsfrist: 1. oktober

Kommunen skal fatte vedtak innen 15. mars året etter at søknaden ble mottatt.

Skjema lastes ned fra Mattilsynets nettside.

Melding om spredning av plantevernmidler i utmark

Den som sprer plantevernmidler med motorisert spredeutstyr på sprøytefelt i utmark som er mindre enn 15 dekar, har plikt til å sende melding om dette til vedkommende kommune innen 1. oktober samme år som spredning er utført, jf. § 22 i plantevernmiddelforskriften.

Klikk her for å åpne skjema for melding om spredning av plantevernmidler i utmark.