Delegeringsreglement

  1. 1 Innledning
  2. 2 Overordnede prinsipper for delegering
    1. 2.1 Kommunestyret er øverste myndighet
    2. 2.2 Prinsippet om maksimal delegering
    3. 2.3 Avgjørelser som skal behandles av folkevalgt organ
    4. 2.4 Prinsipiell/ikke prinsipiell sak
    5. 2.5 Betydningen av delegert myndighet
    6. 2.6 Klage på enkeltvedtak
    7. 2.7 Mindretallsanke
  3. 3 Formannskapet
    1. 3.1 Ansvarsområder
    2. 3.2 Myndighet
      1. 3.2.1 Delegert myndighet
      2. 3.2.2 Innstillingsrett
      3. 3.2.3 Rett til videredelegering
  4. 4 Delegering til faste utvalg under formannskapet
    1. 4.1 Delegert myndighet som er felles for hovedutvalgene
    2. 4.2 Hovedutvalg for miljø- og plansaker (H-MP)
      1. 4.2.1 Ansvarsområde
      2. 4.2.2 Delegert myndighet
      3. 4.2.3 Rett til videredelegering
    3. 4.3 Hovedutvalg for helse, sosial og omsorg (H-HSO)
      1. 4.3.1 Ansvarsområde
      2. 4.3.2 Delegert myndighet
      3. 4.3.3 Rett til videredelegering
    4. 4.4 Hovedutvalg for kunnskap, barn og unge (H-KBU)
      1. 4.4.1 Ansvarsområde
      2. 4.4.2 Delegert myndighet
      3. 4.4.3 Rett til videredelegering
    5. 4.5 Hovedutvalg for kultur, idrett og fritid (H-KIF)
      1. 4.5.1 Ansvarsområde
      2. 4.5.2 Delegert myndighet
      3. 4.5.3 Rett til videredelegering
  5. 5 Ordfører
    1. 5.1 Ansvarsområder
    2. 5.2 Myndighet
      1. 5.2.1 Delegert myndighet
      2. 5.2.2 Rett til videredelegering
  6. 6 Klagenemnd
    1. 6.1 Ansvarsområder
    2. 6.2 Myndighet
      1. 6.2.1 Delegert myndighet
      2. 6.2.2 Rett til videredelegering
  7. 7 Administrasjonsutvalget
    1. 7.1 Ansvarsområder
    2. 7.2 Myndighet
      1. 7.2.1 Delegert myndighet
      2. 7.2.2 Innstillingsrett
      3. 7.2.3 Rett til videredelegering
  8. 8 Arbeidsgiverutvalg
    1. 8.1 Ansvarsområder
    2. 8.2 Myndighet
      1. 8.2.1 Delegert myndighet
      2. 8.2.2 Innstillingsrett
      3. 8.2.3 Rett til videredelegering
  9. 9 Valgstyret og samevalgstyret
    1. 9.1 Ansvarsområder
    2. 9.2 Myndighet
      1. 9.2.1 Delegert myndighet
      2. 9.2.2 Innstillingsrett
      3. 9.2.3 Rett til videredelegering
  10. 10 Kommunedirektøren
    1. 10.1 Ansvarsområder
    2. 10.2 Myndighet
      1. 10.2.1 Delegert myndighet
      2. 10.2.2 Innstillingsrett
      3. 10.2.3 Rett til videredelegering

2 Overordnede prinsipper for delegering

2.1 Kommunestyret er øverste myndighet

Kommunestyret er det øverste besluttende organ, med overordnet ansvar for hele kommunens virksomhet. Kommunestyret delegerer sin myndighet gjennom dette reglementet.

Følgende saker skal behandles av kommunestyret selv:

  • Saker hvor det i kommuneloven eller særlover ligger til «kommunestyret selv» å fatte vedtak, og hvor denne myndigheten etter loven derfor ikke kan delegeres.
  • Delegering av kommunestyrets myndighet.
  • Avgjørelser av stor betydning, herunder de viktigste avgjørelser av organisatorisk og økonomisk karakter.

Hvilke saker som er en «avgjørelse av stor betydning» må vurderes ut fra sakens karakter og særlig hvilke konsekvenser/virkninger saken vil kunne få for kommunen i dag og i fremtiden. I den grad kommunedirektøren er i tvil om en sak vil medføre en «avgjørelse av stor betydning» skal kommunedirektøren rådføre seg ved å legge saken frem for ordfører, jf. pkt. 5.2.1 bokstav d.

2.2 Prinsippet om maksimal delegering

I Sandefjord kommune gjelder prinsippet om maksimal delegering. Det betyr at myndighet delegeres til laveste nivå innenfor rammen av lovverket, så fremt kommunestyret ikke har besluttet noe annet.

2.3 Avgjørelser som skal behandles av folkevalgt organ

Alle prinsipielle saker skal behandles av folkevalgt organ. 

Avgjørelse om å endre, oppheve eller omgjøre vedtak som er fattet i folkevalgte organer skal behandles av det folkevalgte organet som har fattet det opprinnelige vedtaket eller overordnet organ.

2.4 Prinsipiell/ikke prinsipiell sak

Hvilke saker som er av prinsipiell betydning må vurderes ut fra sakens karakter og mulige konsekvenser/virkninger, og ut fra i hvilken utstrekning viktige relevante og skjønnsmessige sider er klarlagt gjennom vedtak i folkevalgt organ, instrukser eller tidligere praksis. 

Prinsipielle avgjørelser gir kommende liknende saker et ikke-prinsipielt utgangspunkt. Med «liknende» menes at saksområdet og faktiske forhold gir grunnlag for å behandle sakene på lik måte

I den grad kommunedirektøren er i tvil om en sak er av prinsipiell betydning skal kommunedirektøren rådføre seg ved å legge saken frem for ordfører, jf. pkt. 5.2.1 bokstav d.

2.5 Betydningen av delegert myndighet

Organet som delegerer gir ikke fra seg sin egen myndighet, men gir den i tillegg til noen andre. Det delegerende organet kan gi instrukser og retningslinjer for utøvelsen av den delegerte myndigheten, og kan når som helst trekke delegasjonen tilbake. 

Det organ som har fått delegert myndighet, kan overlate til overordnet organ å treffe avgjørelse i saker der dette vurderes som hensiktsmessig. 

Selv om avgjørelsesmyndigheten er delegert, kan kommunestyret eller et overordnet organ innenfor sitt ansvarsområde, og før saken er behandlet av det underordnede organet, kreve å få behandle enhver sak som er delegert til det underordnede organet, uavhengig av hvem som har delegert myndigheten. 

Etter at et underordnet organ har fattet vedtak kan overordnet organ av eget tiltak gjøre om et underordnet organs vedtak, med de begrensninger som følger av forvaltningsloven § 35. 

2.6 Klage på enkeltvedtak

Klage over enkeltvedtak truffet av kommunestyret avgjøres av Statsforvalteren, eller annet statlig forvaltningsorgan der det er bestemt i lov.

Kommunens klagenemnd er klageinstans der administrasjonen eller annet folkevalgt organ enn kommunestyret har truffet enkeltvedtak, og det ikke følger av særlov at et annet statlig forvaltningsorgan er klageinstans.

Det organ som har fattet enkeltvedtaket det klages over (vedtaksorganet), skal først selv ta stilling til klagen (forberedende klagebehandling), jf. forvaltningsloven § 33. Administrasjonen gjennomfører forberedende klagebehandling i saker der administrasjonen er vedtaksorgan. Vedtaksorganet skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, og kan oppheve eller endre vedtaket dersom det finner grunnlag for å ta klagen til følge.  

Tas klage på vedtak som skal behandles av kommunens klagenemnd ikke til følge av vedtaksorganet, sendes saken til forberedelse for klagenemnden i tråd med rettsinstruksen. 

Tas klage på vedtak som skal behandles av Statlig forvaltningsorgan ikke til følge av vedtaksorganet sender vedtaksorganet saken direkte til overordnet statlig klageorgan (som regel Statsforvalteren), med mindre annet er fastsatt i dette reglementet.

2.7 Mindretallsanke

I saker der formannskapet eller et hovedutvalg har fått delegert myndighet fra kommunestyret, begrenses denne myndigheten ved at minst ett medlemmer/varamedlemmer av organet som var med på å behandle en sak eller kommunedirektøren, kan kreve at vedtaket bringes inn for nærmeste overordnede organ for behandling, så fremt særlov ikke er til hinder for det. 

Det underliggende organets behandling og vedtak settes da til side og følger ikke saken til overordnet organ. Mindretallsanke er dermed ikke en klage eller en anke, men en utsettelse og overføring av saken til et overordnet organ slik at vedtak i saken først foreligger ved det overordnede organets avgjørelse. I saksbehandlingsreglement angis nærmere rammer for anvendelse av mindretallsanke.