Forslaget til handlings- og økonomiplan 2027–2030 legges fram 5. november

Kommunedirektøren legger fram forslaget til handlings- og økonomiplan 5. november. Du kan følge framleggingen direkte på kommune-TV.

Forslaget og framlegget blir publisert på kommunens nettsider samtidig med at det legges fram i kommunestyresalen, 5. november klokken 18.00.

Se kommunedirektørens presentasjon av handlings- og økonomiplanen direkte på kommune-tv. 

Handlings- og økonomiplanen (populært kalt HØP eller HØP-en) viser hvordan kommunen skal bruke pengene sine de neste fire årene. Planen gjelder tjenestene du og familien din bruker hver dag, som barnehage, skole, helse, omsorg, kultur, idrett, veier og vann. Budsjettet for neste år er en del av planen.

Det kommunedirektøren legger fram, er et forslag. Det er kommunestyret som bestemmer.

Handlings- og økonomiplan

En plan for fire år: Handlings- og økonomiplanen viser hvordan kommunen skal bruke pengene de neste fire årene, og hvilke mål vi skal jobbe mot.

Budsjettet for neste år er bindende: Det første året er kommunens årsbudsjett. De tre neste årene gir retning for pengebruken. Planen oppdateres hvert år.

Inntektene må dekke utgiftene: Planen må være i balanse i alle fire årene. Kommunen må derfor prioritere innenfor pengene den har.

Hvor kommer pengene fra? Kommunens inntekter kommer fra skatt, overføringer fra staten, gebyrer og egenbetaling, blant annet for barnehage og SFO.

Hva brukes pengene til? Mesteparten går til tjenester i hverdagen, som barnehage og skole, helse og omsorg, veier og bygg, kultur og fritid.

Investeringer og lån: Nye skoler og omsorgsbygg gir høyere gjeld. Renter og avdrag må dekkes av det vanlige budsjettet.

Hvem bestemmer? Kommunedirektøren legger fram et forslag til planen. Det er kommunestyret som vedtar den og bestemmer hvordan pengene skal brukes.

Du kan påvirke: Du kan gi innspill til planen, kontakte politikerne og følge de politiske møtene.

Du bør følge med, fordi: 

Sandefjord står overfor flere store utfordringer i årene som kommer. De påvirker kommunens tjenester til innbyggerne.

Kommunens utfordringer: 

Økonomi: Kommuneøkonomien er stram. Kravene øker, og det blir mindre rom for nye tiltak.
Befolkning og arbeidskraft: Vi blir flere eldre, barnekullene endrer seg, og det blir vanskeligere å skaffe nok folk med riktig kompetanse.
Samfunn og demokrati: Utenforskap, ulikhet og tillit til lokaldemokratiet er utfordringer vi må håndtere. 
Klima og beredskap: Klimaendringene gir større risiko, og kravene til beredskap øker.
Teknologi: Vi må ta i bruk ny teknologi og jobbe på nye måter. Samtidig øker risikoen for dataangrep.
Helheten: Vi må i større grad enn før se ting i sammenheng og prioritere. 

Det betyr at kommunen må ta noen valg. Framleggingen 5. november viser hvilke valg kommunedirektøren foreslår.

Dette skjer:

  • Kommunedirektøren legger fram forslaget 5. november.
  • Politikerne behandler forslaget i grupper og utvalg.
  • Kommunestyret fatter endelig vedtak rett før jul.

Artikkelliste