Spørsmål og svar om nitrogenrensing av Oslofjorden

KVU er forkortelse for Konsept-Valg-Utredning.
I Staten kreves det gjennomført en KVU for alle investeringer større enn 1 milliard kroner.  Flere kommuner har også det samme kravet i sitt økonomireglement.

En KVU følger en oppsatt mal som skal sikre at alle relevante alternativer blir belyst. Det er også krav om at arbeidet kvalitetsikres av et uavhengig firma med kompetanse på området.

Nærmere beskrivelse av Statens mal for KVU finner du her

Rapporten – KVU for nitrogenrenseanlegg blir offentlig tilgjengelig for allmenheten før politisk behandling. Det legges ikke opp til egen høringsprosess.

Et nytt anlegg på Enga / Vårnes krever omregulering til formålet. En reguleringsplan blir sendt på offentlig høring og innbyggernes påvirkningsmulighet skjer gjennom reguleringsplan-prosessen.

Søk etter saker og dokumenter - Sandefjord kommune

Ledningstraséer på land og i sjø vil for det meste bli regulert og innbyggernes medvirkning kan skje gjennom ordinær reguleringsprosess.

Det er estimert at gebyrøkningen kan komme opp i 4 - 6 000 kr for en standard enebolig. 

Det er flere ting som påvirker kostnadene:

• Hvilket rensekonsept som velges
• Prisstigning
• Krav i kommende utslippstillatelse
• Kostnadsfordeling mellom kommuner

Staten har foreløpig ikke gitt løfter om vesentlige bidrag. Kommunens politikere er i dialog med staten for å få dem til å bidra mer.

Til arbeidet med KVU har staten hittil bevilget 4,6 mill. kr.

Dersom det blir ett felles anlegg skal kommunene betale i forhold til den vannmengde og forurensningsmengde de leverer til anlegget.  

Det legges opp til å få etablert en fordelingsnøkkel som innebærer at prisøkningen for en standard enebolig blir lik i hver kommune.

Vi planlegger for at et nytt anlegg kan være fullt operativt fra 31.12.2031.

Et nitrogenrenseanlegg er et komplisert anlegg. Det krever mye oppfølging av kompetent personell. Ett stort anlegg kan samle mer kompetanse og vil også fremstå som en mer attraktiv arbeidsplass. Erfaring viser at store organisasjoner har større innovasjonskraft og har bedre muligheter for å teste ut nye løsninger for kommende rensekrav.

Driftskostnadene er mindre per m3 vann som renses for et stort anlegg, enn for et mindre anlegg.

Et større anlegg kan også ha sine ulemper. For eksempel vil konsekvensene ved en lengre, uforutsett driftsstans blir større ved at mer avløpsvann vil gå urenset ut i fjorden.

Ett stort anlegg, med tilhørende lange transportledninger, vil også være mer komplisert å bygge, enn flere små. Klimapåvirkningen er vurdert til å være omtrent lik, enten man bygger ett stort, eller flere mindre anlegg.

Ja. 
Enten vi bygger ett felles anlegg, eller flere små anlegg, vil alle anleggene bygges for å tilfredsstille kommende EU-krav.

De nye EU-kravene

Lurv er en samlebetegnelse for kortlevde trådalger som kan vokse raskt og dekke over de mer stabile økosystemene som tang, tare og ålegras. Disse algene kan være grønne, røde eller brune.

Lurv trives spesielt godt når det er mye næringsstoffer i vannet og dårlig vannkvalitet. Dette skaper et miljø med få arter og gir lite tilbake til økosystemet. Om vinteren reduseres mengden av disse algene kraftig, noe som betyr at det blir færre steder for fisk, krepsdyr og andre marine arter å overvintre.

Blå skog er en fellesbetegnelse på vegetasjonen i havet, som tang og tare, ålegress, tidevannseng/tidevannssump og mangrover. Disse «skogene» er verdifulle fordi de har flere viktige oppgaver i naturen. Blå skog som har tapt konkurransen mot lurv vil være krevende å få tilbake.

NIVA

En av de store fordelene med det arbeidet som regjeringen har satt i gang for å redde Oslofjorden, er at det jobbes helhetlig med tiltak på mange områder.

Les mer om regjeringens program: Helhetlig plan for Oslofjorden
 

De viktigste satsingsområdene er:

Jordbruk

Jordbruket medfører det største tilførsel av nitrogen til Oslofjorden. Gjennom jordbruksoppgjøret vil staten finansiere tiltak for å redusere avrenningen til elver og vassdrag. I tillegg er det planlagt at nye regler for å redusere forurensning fra jordbruksarealer trer i kraft i Vestfold og Telemark fra 2025.
Forskrift om miljøkrav i jordbruket (Statsforvalteren i Vestfold og Telemark)

De mest effektive tiltakene er:

• God gjødslingspraksis tilpasset plantenes næringsopptak/behov.
• Bruk av fangvekster som holder på jorda og næringsstoffene
• Unngå høstpløying
• Etablere grasdekte soner på åkerkantene langs vassdragene 

Kommunalt avløp

Alle større renseanlegg som ligger i nedslagsfeltet til Oslofjorden får krav om nitrogenrensing. I første omgang gjelder det de anleggene som har utslipp direkte til fjorden. Etter hvert vil også anlegg som slipper vann ut i elver som munner ut i Oslofjorden få krav om nitrogenrensing.

Regulering av fiske

Fiske i Oslofjorden er allerede strengt regulert.  Fiskeridirektoratet har kommet med råd om ytterligere innskjerping med soner med total forbud for fiske og reketråling. 

Forslaget fra Fiskeridirektoratet kan du lese om her