Relasjon

• Å lytte til barna og elevene og ta dem med på råd er grunnleggende for å lykkes med å legge tilbudet godt til rette. Når barn og elever får påvirke egen læring og hverdag og føler seg sett og forstått, kan de blir tryggere og mer motiverte. (s. 12)

• Barnehagene og skolene må sammen med foreldrene legge til rette for at barna og elevene etablerer gode relasjoner og trygg tilknytning til de ansatte og andre barn og elever, og at de opplever anerkjennelse, tilhørighet og trivsel. (s. 18)

• Kommunikasjonen, relasjonen og samspillet barna har med omsorgspersonene rundt seg i denne perioden, er avgjørende for hvordan de utvikler seg videre.  (s. 22)

• Barna er avhengige av gode relasjoner til omsorgsfulle voksne som responderer på signalene deres, og som hjelper dem med å takle utfordringer. De trenger å bli stimulert, få hjelp til å regulere følelsene sine og oppleve nærhet, trøst og beskyttelse. (s. 22)

• Regjeringen forventer at alle barnehager og skoler legger til rette for et godt foreldresamarbeid og møter alle foreldre med respekt for og anerkjennelse av hva de kan bidra med. Det er barnehagens og skolens ansvar å organisere samarbeidet på en slik måte at alle foreldre kan delta og bidra, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. (s 24)

• Det er også barnehagens og skolens ansvar å ha gode strategier når samarbeidet blir utfordrende. (s. 25)

• Det er også viktig at barna opplever gode relasjoner og en trygg tilknytning til de ansatte. Et godt fundament påvirker evnen til å takle senere vansker og stress. (s. 27)

• 2.37 NOU 2017: 12 Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt viser at «[d]et at man ikke snakket med barna, eller at man ikke snakket med dem på en god nok måte, gikk igjen som en svikt i sakene utvalget så på». (s. 82)

Fag

• Barnehager og skoler skal, i samarbeid med det lokale støttesystemet, være rustet til å møte mangfoldet blant barn og elever. (s. 8)

• Det er viktig at de som arbeider tett på barna og elevene, har kunnskap om hvordan mangfold kan brukes som en ressurs, og om hvordan de kan støtte, styrke og følge opp barn og unge ut fra deres individuelle forutsetninger. (s. 13)

• I samtaler med foreldre som har begrensede norskkunnskaper, kan det være hensiktsmessig eller nødvendig å benytte tolk eller eventuelt språkassistent, avhengig av hva det gjelder (s. 25)

• De ansatte i barnehage, skole og SFO må være oppmerksomme på barn og unges familiesituasjon. Sammen med andre tjenester må de bidra til at foreldre får god veiledning og oppfølging, og at barnet og foreldrene involveres for å finne gode løsninger. (s. 78)

• Et bevisst forhold til hvordan man bekjemper diskriminerende holdninger, og et kontinuerlig arbeid for å skape et inkluderende sosialt fellesskap der mangfoldet anerkjennes og respekteres, vil være sentralt for både ansatte og barn. (s. 99)

System

• Det er viktig at barnehagen begrunner sine vurderinger overfor foreldrene og tar hensyn til foreldrenes synspunkter. Resultatene fra foreldreundersøkelsen for barnehagen for 2018 viser at foreldrene er minst fornøyd med områder relatert til informasjon og medvirkning. (s. 26)

• Samarbeidet mellom de ulike hjelpetjenestene fungerer heller ikke alltid som det bør. Flere elever og foreldre har beskrevet at de opplever seg som kasteballer i et system der de stadig møter nye dører, og der tilbudene ikke ses i sammenheng. (s. 42)

• Nordahl-gruppen er opptatt av at elevenes og foreldrenes stemme i for liten grad blir hørt. Rapporten viser blant annet til elever som forteller til Barneombudet at de ikke medvirker til egen læring. Elevene opplever sjelden å medvirke i valget om å ha spesialundervisning eller når og hvordan undervisningen skal gjennomføres. Nordahl-gruppen understreker at også barn i barnehagen bør få medvirke i sin egen hverdag, noe de for ofte ikke får muligheten til. (s. 44)

• Det er likevel bred enighet om flere av forslagene, som: – at barn må involveres og lyttes til i mye større grad. (s. 44)

• Godt tverrfaglig samarbeid handler om at ulike fagmiljøer arbeider sammen og ser tilbudene til barn og unge i sammenheng. De ansatte i tjenestene må snakke godt sammen. (s. 78)

• Behovet for bedre tverrfaglig samarbeid har fått bred omtale i blant annet Meld. St. 19 (2015– 2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen, Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen og Meld. St. 19 (2018– 2019) Folkehelsemeldinga. Gode liv i eit trygt samfunn. Betydningen av tverrfaglig samarbeid fremheves også i NOU 2019: Nye sjanser – bedre læring.  (s. 79)

• I NOU 2017: 12 Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt pekes det på hvilke alvorlige utfall dårlig samordning og samarbeid mellom tjenester kan ha. Utvalget skriver: Det kan være flere årsaker til at samarbeid og samordning i saker der barn blir utsatt for vold og seksuelle overgrep, kan være utfordrende. Utvalget har sett eksempler på at dette kan handle om at informasjonsdeling mellom tjenestene vanskeliggjøres, blant annet fordi det er ulike oppfatninger av regelverket for taushetsplikt, opplysningsplikt og avvergeplikt og at tjenestene ikke kjenner godt nok til hverandres arbeidsområder.  (s. 82)

• Mangelfullt samarbeid har særlig konsekvenser for barn med langvarige og sammensatte utfordringer og deres familier. (s. 82)

• Individuell plan er hjemlet i regelverket til barneverntjenesten, helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten. Her er det bestemt at disse tjenestene skal samarbeide med andre tjenester når barnet eller ungdommen mottar tilbud fra andre tjenester eller etater. Dette omfatter for eksempel skole og SFO.  (s. 112)

Ungdom:

Samarbeidet mellom lærer og helsesykepleier fungerte ok, men jeg vet ikke hva de vet om meg! Eksempel: Det står i min journal at jeg hadde «sliti med angst». Da føler jeg ikke at vi er på samme lag... Da er det som de hopper over relasjonsbiten ved å overføre info om meg...Hva skjer med infoen om meg når jeg slutter på skolen?» 

Spørsmål: Hva er viktig for at du skal føle deg trygg og ivaretatt i møte med fagfolk? 
Ungdom: Man må oppleve at man blir tatt på alvor, selv om du er en av mange - møte oss på lik bølgelengde, ikke ovenfra og ned.

Spørsmål: Opplever du at du blir tatt med på laget og hørt av fagfolk og tjenester du har kommet i kontakt med? 
Ungdom: Noen ganger, ikke. De spør ikke hva JEG vil. De [ansatt i kommunal tjeneste] er noen ganger flinke til å lytte, men gjentar det samme igjen og igjen. Det gjør at jeg får følelsen av at de tror jeg er dum, men jeg har allerede skjønt budskapet for lenge siden.

Innspill fra elevråd i ungdomsskoler:

Spørsmål: Hva kan «voksne» gjøre for å bli bedre på å høre ungdommer?

• Å ikke stille for mange spørsmål. Høre på hva ungdommen har å si.
• Ta seg tid til å høre på oss. Tenke på hva vi sier. Ikke overse oss.
• Bygge opp tillit og dele fra egne erfaringer o.l.

Spørsmål: Hva kan voksne si eller gjøre for å hjelpe unge som ikke har det bra? 

• Ikke presse til å si noe. Høre på det vi har å si. La oss bli trygge før vi vil snakke om det. Hvis vi er stresset, prøv og roe oss ned.

Forelder i møte med barnehagen på nivå 0:

Syntes det er tøft av barnehagen og snakke med meg. De foreslo tiltak. Kom til meg med en plan uten at de var redd for at jeg skulle bli støtt. Jeg fikk kjempedårlig samvittighet, men veldig takknemlig. 

Foreldre av barn i behov av et sammensatt tjenestetilbud:

Man må lissom være på innsiden for å vite hva man bør gjøre. Hvorfor er det ikke et formelt støttenettverk når man vet at dette er et barn som kommer til å trenge hjelp? 

De beste møtene var hos personer som hadde satt seg inn i saken før møtene. Papirene var tilgjengelig – vi hadde skrevet samtykke. Reiste rundt med en stor mappe med alt for hele tiden måtte vi gå igjennom hvor lenge han hadde vært på sykehuset etc.

Foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn:

Det var litt vanskelig for barna våre i starten i barnehagen da alt var nytt, nytt land, nytt språk. Men det var en god oppstart der far var med i 3 dager. Og det var godt samarbeid med barnehagen, de snakket med oss hver dag om barna, og det var møter både med oss og med alle foreldre. Vi fikk tolk og de forklarte bra. 

Møtene var ok og med tolk, men det var så masse papirer! Brev i posten på norsk som vi ikke forsto! Jeg brukte masse Google translate, men det var vanskelig likevel. 

Nå blir det jo liksom litt urettferdig: En familie får mye informasjon og tilbud og en annen, kanskje naboen, får ikke det? 

Men jeg vil si at det er ikke bare tolk som er viktig; folk som ikke er vokst opp her forstår ikke så mye av systemet! Det kan være veldig vanskelig å skjønne hvordan man skal gjøre ting.