Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister, med informasjon om eiendomsgrenser, areal, bygninger og adresser. Matrikkelen består av en kartdel og en registerdel, som er koplet opp mot flere andre offentlige registre som folkeregisteret, enhetsregisteret og grunnboken. 

Det digitale matrikkelkartet kom i 2010, og er etablert ved konvertering av data, hovedsakelig fra digitalt eiendomskart (DEK), som ble opparbeidet på slutten av 1990/2000-tallet. 

Alle eiendommer er registrert med et unikt matrikkelnummer som består av kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller seksjonsnummer. 

Formålet med matrikkelen, er at viktig eiendomsinformasjon skal kunne brukes blant annet av nødetater, offentlige myndigheter, private aktører og ikke minst eiere som trenger informasjon. Det er derfor viktig at det vi skal rette, er mest mulig riktig, og at nye data bli ført på en ensartet og pålitelig måte, slik at vi ikke generer nye feil og mangler. 

Matrikkelkartet gjenspeiler historikken på alle eiendommer gjennom tidene. Vi har eiendommer som er fradelt på 1700-tallet og vi har eiendommer som er fradelt i dag. 

Måleteknikken har utviklet seg fra skrittlengder/alen til GPS-koordinater. Det er derfor stor variasjon på kvaliteten på eiendommene som ligger i kartet. 

Noen eiendommer ligger med helt nøyaktige grenser, andre ligger med usikre grenser, mange eiendommer er registrert kun med en sirkel, og en del eiendommer ligger ikke inne i kartet i det hele tatt. Nøyaktigheten på grensene vil derfor variere i forhold til hvordan og når grensene har oppstått. 

At eiendommen ligger i matrikkelkartet som en sirkeleiendom, betyr at eiendommen ligger uten reelle grenser. Det vil si at en får treff ved søk i matrikkelen på hvor eiendommen befinner seg, men eiendomsgrensene er ikke lagt inn. 

Årsaken til at eiendomsgrensene ikke er lagt inn, er ofte at skylddelingen eller målebrevet er av for dårlig kvalitet, uten koordinater, vinkler og diagonaler. Det er da vanskelig å rekonstruere eiendommen riktig i forhold til andre naboeiendommer. På slike eiendommer, vil det som regel være behov for en ny oppmåling for å kunne legge inn grensene riktig i kartet. 

Det finnes i prinsippet ikke arealer som ikke tilhører en eiendom. Årsaken til at noen arealer ligger uten matrikkelnummer (gårds- og bruksnummer) kan være sammensatte og mange. Som oftest er det slik at man egentlig ikke vet hvilken eiendom som ligger der, eller at man ikke klarer å legge inn avgrensning mot andre eiendommer. 

Det varierer mye hvor gode eiendomsdataene er, for den enkelte eiendom. Det vil si at det er mange feil og mangler. En komplett og feilfri matrikkel, får vi ikke før alle eiendommer er oppmålt med god nøyaktighet. 

Matrikkelkartet er kun troverdig for eiendommer som er opprettet, endret eller oppmålt på nytt etter matrikkellovens regler. Det vil si at man kan stole på eiendomsgrensene der det er vært avholdt en formell oppmålingsforretning etter 01.01.2010. For eiendommer som er oppmålt før 2010, er det målebrev, skylddelinger og dommer, samt eventuelle grensemerker i marka, som bestemmer eiendommens grenser, ikke matrikkelkartet. Men likevel finnes det en god del av disse eldre eiendommene som er oppmålt etter godkjent standard, og som faktisk ligger riktig i kartet. 

Det er i utgangspunktet deg som er eier av eiendommen som er ansvarlig for at det ligger riktige opplysninger i matrikkelen. Eiendomsretten gir deg alle rettigheter til å bruke og råde over eiendommen, unntatt der det ved lov er bestemt noe annet. Et eksempel kan være plan- og bygningsloven som setter rammer for din mulighet til å bebygge eiendommen. 

Kommunen kan derfor ikke sette krav til deg som eier at du må måle opp eiendommen din på nytt, slik at vi kan legge eiendomsgrensene inn i kartet. Men kommunen er pliktet til å gjennomføre fradelinger og oppmåling dersom du søker og har fått godkjent dette. I henhold til matrikkelloven, skal oppmåling og fradeling være en gebyrbelagt tjeneste, og gebyrene fastsettes av Bystyret. 

Det kan med tiden komme pålegg om ny oppmåling av grenser ved salg av eiendom, men dette er ikke iverksatt etter matrikkelloven ennå. I noen fradelingsaker og byggesaker vil du kunne få pålegg om å måle opp usikker grense dersom det er behov for avklaringer og for å kunne behandle søknaden. 

Du kan kreve retting av feil og mangler ved eksisterende grenser dersom 

• du har dokumentasjon 

• naboen ikke har motstridende dokumentasjon 

• det er teknisk mulig å rette matrikkelkartet uten at en landmåler må ut i marka for å måle, se matrikkelloven §26 

Retting av eiendomsinformasjon i matrikkelen er en gebyrfri tjeneste. 

Retting av eiendomsgrenser ut fra dokumentasjon 

Vi retter matrikkelkartet eller avslår krav om retting ut fra den dokumentasjonen som du sender inn. 

Gyldig dokumentasjon kan være 

• målebrev 

• skylddeling 

• domsavsigelse eller liknende 

Privatrettslige avtaler som er inngått mellom f. eks. to naboer, er ikke dokumentasjon som vi kan legge til grunn. Vi kan heller ikke rette arealendringer som har oppstått over lang tid, og som ikke er registrert gjennomført etter gjeldende lovverk. 

Du sender inn krav om retting av matrikkelen i form av et brev, som sendes til postmottak@sandefjord.kommune.no 

Brevet må inneholde informasjon om 

• eier- og festerforhold 

• eiendommens matrikkelnummer (gårdsnummer/bruksnummer) og evt. adresse 

• hva du mener er feil, og hva du mener er riktig – helst illustrert på et kart 

• eventuell annen informasjon som er relevant for saken 

• husk å legge ved gyldig dokumentasjon 

Når vi får inn et krav om retting av eiendomsgrenser i matrikkelen, vil vi vurdere om det foreligger tilstrekkelig med dokumentasjon for å kunne rette matrikkelen. 

Retting ved å inngå avtale med naboen når det ikke finnes dokumentasjon

Du kan inngå avtale om eksisterende grenser med naboen, når grensene ikke tidligere er fastsatt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning. Matrikkelloven §19 og matrikkelforskriften §44 

Avtalen må inneholde 

• eier- og festerforhold (partene) 

• eiendommenes matrikkelnummer (gårdsnummer/bruksnummer) og evt. adresse 

• kart som viser grensene, samt en beskrivelse av grenseforløpet 

• en bekreftelse på at avtalen gjelder eksisterende grenser 

• dato og underskrift fra eiere 

Hvis du sender inn avtale om eksisterende grenser, vil vi vurdere om grenseavtalen kan være gyldig etter matrikkellovens regler. Finner vi at vi kan rette matrikkelen, vil du motta et brev om at eiendomsgrensene er rettet i matrikkelen, med klagefrist på 3 uker. 
 
Hvis du har dokumentasjon som beskriver eiendomsgrensene annerledes enn det som er beskrevet i avtalen, vil du få avslag om matrikkelføring. Du vil da motta brev med informasjon om eksisterende dokumentasjon og om hva du må gjøre for å få eiendomsgrensene i matrikkelen endret. I brevet vil du også få informasjon om klagefrist. 

Du kan sende inn krav om retting av matrikkelen til postmottak@sandefjord.kommune.no 

Du kan søke om grensejustering ved å fylle ut og sende inn søknad og rekvisisjon (PDF, 560 kB).

Dette er aktuelt hvis opplysningene og bygningene  i matrikkelen er feil eller ufullstendige, eller grunnlaget for registrering er falt bort. 

Det kan for eksempel være at 

• eiendommen er registrert med en enebolig i matrikkelen men at den består av en tomannsbolig 

• arealopplysningene er feil eller mangelfulle 

Vi retter matrikkelen eller avslår krav om retting ut fra den dokumentasjonen du sender inn. 

Eksempler på gyldig dokumentasjon kan være 

• godkjente tegninger (plantegninger) 

• tidligere vedtak 

• bilder/fotografier 

Opplysninger om hva du betaler i kommunale avgifter er ikke tilstrekkelig dokumentasjon. 

Du sender inn krav om retting av matrikkelen i form av et brev, som sendes til postmottak@sandefjord.kommune.no 

Saksbehandlingstiden skal i utgangspunktet være innen 6 uker, men du må regne med at behandlingstiden kan variere i forhold til kompleksitet, innhenting av dokumentasjon og kapasitet i saksbehandlingen. 

Når vi får inn et krav om retting av eiendomsgrenser i matrikkelen, vil vi vurdere om det foreligger tilstrekkelig med dokumentasjon for å kunne rette matrikkelen. 

I tillegg til dokumentasjon som vi mottar fra deg som søker, finner vi fram dokumentasjon i kommunens arkiver og andre arkiver som f.eks. digitalarkivet eller hos domstolene. Finner vi at vi har grunnlag for å rette matrikkelen, sender vi ut et brev med informasjon og et forslag om retting. Dette brevet sendes til alle dem vi mener vil bli berørt av en eventuell retting. Naboer og andre får da en mulighet til å komme med uttalelser og legge fram sin dokumentasjon innenfor en tidsfrist på 3 uker. 

Etter at tidsfristen er utløpt, tas det en ny vurdering om vi fortsatt har grunnlag til å rette eiendomsgrensene i matrikkelen eller ikke. 

Hvis vi fortsatt mener at vi har nok dokumentasjon, retter vi matrikkelen i henhold til det forslaget som er sendt ut. Videre blir det sendt ut et nytt brev til alle de involverte eierne om at matrikkelen er rettet, og med klagefrist på 3 uker. 

Finner vi at vi ikke kan rette matrikkelen, vil du motta avslag om retting av matrikkelen. I avslaget vil det stå hvorfor vi ikke kan rette og hva du eventuelt må gjøre for å få eiendomsgrensene i matrikkelen endret. I brevet vil du også få informasjon om klagefrist. 

Klagefristen er tre uker fra det tidspunktet du har mottatt underretning om matrikkelføring eller avslag om retting av matrikkelen. 

Du sender skriftlig klage til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Statsforvalteren, som avgjør om klagen skal tas til følge.