8.1 Kommunedirektøren selv gis følgende fullmakter:

1. Treffe avgjørelser om bruk av rettsmidler, herunder beslutte saksanlegg (bl.a. forliksklage, skjønn, søksmål), anke, forlike tvister, og tilstå erstatning i saker som ikke er av prinsipiell betydning og hvor tvistesummen ikke overstiger kr. 5 millioner.
2. Tilståelse av erstatning i og utenfor rettergang, aksept eller avslag på forlikstilbud og beslutning om bruk av rettsmidler i alle personalsaker, jf. koml. § 13–1 siste ledd.
3. Forlike tvister i entreprisesaker der tvistesummen ikke overstiger kr. 10 millioner i ett og samme prosjekt, såframt beløpet er innenfor vedtatt budsjettramme for det aktuelle prosjektet.
4. Til å avslå mottatte forlikstilbud i og utenfor rettergang. Kommunedirektøren skal så fremt det er mulig forelegge forlikstilbudet for formannskapet til avgjørelse dersom saken er av prinsipiell karakter.
5. Til å frafalle krav på sakskostnader når søksmål, anke, mv. mot kommunen trekkes.
6. Suspensjon av foreldelsesfrist, jf. foreldelsesloven § 28 nr. 1.
7. Å begjære påtale og kreve borgerlige rettskrav pådømt i straffesaker der kommunen er fornærmet part, jf. straffeprosessloven § 81a annet ledd. Likeledes gis kommunedirektøren kompetanse til å vedta forelegg utferdiget mot Sandefjord kommune.

8.2 Kommunedirektøren gis følgende fullmakter som kan videredelegeres

Treffe avgjørelser om bruk av rettsmidler, herunder fremme sak for Barneverns- og helsenemnda, samt anvende rettsmidler for domstolene i alle saker etter barnevernloven. Denne myndighet forutsettes videredelegert til barnevernleder. 

8.3 Formannskapet gis følgende fullmakter

1. Kompetanse til å treffe avgjørelser om bruk av rettsmidler i saker der kommunedirektørens kompetanse er overskredet, herunder i saker der tvistesummen overstiger kr. 5 millioner, i entreprisesaker der tvistesummen samlet overstiger kr. 10 millioner i ett og samme prosjekt, eller når saken er av prinsipiell betydning.
2. Til å avslå mottatte forlikstilbud i og utenfor rettergang dersom saken er av prinsipiell betydning.
3. Tilståelse av billighetserstatning (erstatning på ikke-rettslig grunnlag ut fra konkret rimelighet) der beløpet overstiger kr. 100 000.

8.4 Ordfører gis følgende myndighet

1. Forkynnelse av saksanlegg mot kommunen kan i utgangspunktet bare vedtas av ordføreren, jf. domstolslovens § 191. Fullmakten videredelegeres innenfor rammen av domstolslovens §§ 193 og 194, dvs. at kommuneadvokaten eller den ordfører i den enkelte sak har videredelegert myndighet til, i praksis vedtar forkynnelse på kommunens vegne. 
2. Ordføreren er kommunens rettslige representant (stedfortreder), jf. domstolloven § 191 første ledd og tvisteloven § 2-5 første ledd. Ordføreren kan delegere rollen som stedfortreder til ansatte i kommunen som kommunedirektøren utpeker i en bestemt sak, eller i den type rettssaker som ligger under deres myndighetsområde, jf. tvisteloven § 2–5 annet ledd. Ordfører kan også delegere rollen som stedfortreder til styreleder for kommunale foretak eller andre ansatte i kommunale foretak, enten i en bestemt sak eller i den type rettssaker som ligger under deres myndighetsområde.

8.5 Kommuneadvokaten gis følgende myndighet

Motta forkynnelser på vegne av kommunen i alle saker der kommuneadvokaten er prosessfullmektig for kommunen, herunder også forkynnelser som avslutter en sak eller en selvstendig del av en sak eller om oppfriskning eller gjenåpning av en sak, jf. domstolloven § 193 annet avsnitt.

8.6 Hastefullmakt

Dersom kompetent myndighetsnivå ikke har mulighet for å treffe nødvendige avgjørelser innenfor frister, og dette vil medføre fare for rettstap for kommunen, gis den nærmeste funksjonsdyktige underordnede myndighetsnivå uansett kompetanse og plikt til å treffe beslutning på vegne av kommunen. Avgjørelsen fra det underordnede myndighetsnivået skal i så fall forelegges det primærkompetente myndighetsnivået så raskt det er mulig, som tar stilling til om avgjørelsen skal opprettholdes.

8.7 Beløpsgrenser

Ved beregning av beløpsgrenser angitt i rettsinstruksen (krav/tvistesum) skal det bare tas hensyn til hovedstolen i kravet, dvs. kravet uten eventuelle påløpte renter og sakskostnader. Beløpsgrensene reguleres årlig i henhold til endringer i konsumprisindeksen.