Dersom kommunen skal klare å gi innbyggerne gode tjenester i framtida, må vi tenke nytt. Bred samhandling og tidlig innsats er nøkkelord i det vi kaller helhetlig innsatstrapp. 

Innsatstrappa er en modell som viser grad av inngripen i innbyggernes liv. Jo høyere opp i trappa, jo større kommunal inngripen. Målet er å dreie ressursene våre mot mer egenmestring og forebyggende tiltak, det vil si forsøke å bevege seg nedover i trappa og møte innbyggernes behov på lavest mulig trinn. Ikke bare er det økonomisk besparende, men det kan også bidra til økt livskvalitet for mange av kommunens innbyggere.

Ved å legge til rette for økt samhandling og styrking av det forebyggende arbeidet, vil vi bidra til både å utsette og redusere behovet for de mest ressurskrevende kommunale tjenestene.

Innsatstrappa skal:

• Synliggjøre at tiltak i ulik grad griper inn i folks liv
• Vise en oversikt over kommunens tilbud på de ulike trinnene, og tydeliggjøre forventninger til tjenestene – og til innbyggerne
• Være en modell for å prioritere aktiviteter og innsats 
• Sørge for at kommunikasjon av innsatstrappas intensjon kan bidra til forventningsavklaring med innbyggerne om kommunale tjenester
• Vise en oversikt over ressursbruk på de ulike tjenestenivåene
• Være et grunnlag for strategisk planlegging og tjenesteutvikling  
• Være et utgangspunkt for økonomisk planlegging og styring
• Bidra til at kommunen satser mer på forebyggende tiltak og minst mulig inngripen i innbyggernes liv, og høster gevinst i form av redusert behov for omfattende helse- og omsorgstjenester
• Danne et underlag for en mer presis dialog mellom politikk og administrasjon