Etter en akutt alvorlig hendelse tilbyr psykososialt kriseteam samtaler, råd og veiledning til involverte, pårørende, vitner og hjelpere. Tilbudet er både for barn, unge og voksne.
Kontakt legevakten på telefon 116 117 hvis du trenger hjelp fra psykososialt kriseteam.
Alvorlige hendelser
Alvorlige hendelser kan være
- katastrofer
- ulykker
- brann
- trusselsituasjoner
- brå død (drap, selvmord m.m.)
Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig. Vi mennesker kan reagere ulikt på den samme hendelsen. Ulike reaksjoner kan oppstå umiddelbart, mens andre reaksjoner kan komme etter hvert.
Umiddelbare reaksjoner
Vanlige umiddelbare reaksjoner kan være
- Kroppslige reaksjoner: I en faresituasjon kan man oppleve en fysisk mobilisering i kroppen (økt muskelstyrke, raskere reaksjonsevne og smertedemping). Andre kroppslige reaksjoner kan være hjerteklapp, pustebesvær, svimmelhet svetting og kraftløshet.
- Endret bevissthetstilstand: I den akutte fasen vil mange oppleve en følelse av uvirkelighet og endret tidsopplevelse.
- Forvirring/ubesluttsomhet/ambivalens
- Avkobling av følelsesmessige reaksjoner: Kan oppleve seg «nummen» og «litt på siden» av seg selv.
Vanlige reaksjoner
- Gjenopplevelser: Mange gjenopplever hendelsen i form av bilder, eller andre sanseinntrykk. Slike detaljerte gjenopplevelser kan være svært plagsomme og skremmende.
- Unnvikende atferd: I noen tilfeller kan du oppleve at du bevisst eller ubevisst unngår steder, situasjoner, tanker og temaer som minner deg om hendelsen.
- Uro: Uro og engstelse er vanlige reaksjoner. Dette kan være knyttet til gjenopplevelse av hendelsen eller fantasier.
- Kroppslige reaksjoner: Angst og uro kan føre til spenninger i muskulaturen, hodepine, magesmerter/ fordøyelsesproblemer eller mer diffuse kroppslige plager.
- Søvnvansker: Du kan oppleve vanskeligheter med innsovning, urolig søvn eller mareritt. Du kan også oppleve å få et økt søvnbehov.
- Endret forhold til mat: Matlysten kan forandre seg ved at du spiser mer eller at du mister matlysten.
- Endringer i aktivitetsnivå: Noen opplever handlingslammelse/kraftløshet mens andre reagerer med økt aktivitet/rastløshet.
- Konsentrasjon: Konsentrasjonsvansker og nedsatt hukommelse er vanlig. Dette kan føre til nedsatt evne til å følge opp jobb eller skole.
- Tristhet: Det er vanlig å reagere med tristhet og fortvilelse. Reaksjonen kan komme når du forstår hva som har skjedd, og hvilke konsekvenser dette vil innebære videre i livet.
- Selvbebreidelser: Du kan oppleve plagsomme selvbebreidelser som kan resultere i skyldfølelse.
- Sinne: Du kan oppleve økt grad av frustrasjon, sinne og store humørsvingninger. Det er gjerne de nærmeste dette går ut over, mens du kan greie å besinne deg overfor andre.
- Sorg: Sorg er ofte nært knyttet opp til følelsen av tap. Eksempel på tap kan være tap av nære personer, av egen helse eller tap av trygghet.
Hva kan du gjøre selv?
- Snakk med mennesker du er trygg på og del tanker og følelser rundt det som har hendt. Du er ikke forpliktet til å fortelle om hendelsen til alle som spør.
- God struktur i hverdagen kan føre til at du raskere får kontroll over livet. Fortsett gjerne på jobb, skole, trening og annen aktivitet.
- Vær forsiktig med alkohol og beroligende legemidler, fordi dette kan utsette og forstyrre bearbeiding av hendelsen.
- Vær raus med deg selv. Gjør ting du opplever er hyggelig, og vær sammen med mennesker som gir deg energi.
- Kontakt fastlegen din hvis du har vedvarende reaksjoner som ikke avtar etter den første måneden, eller reaksjoner som medfører vesentlige belastninger i hverdagen.
Råd til deg/dere som har barn
Skap trygghet rundt barna:
- Vær rolige voksne.
- Gi konkret tilstrekkelig og relevant informasjon om det som har skjedd. Informasjonen må tilpasses barnets alder og modenhet.
- Unngå unødig adskillelse mellom barnet og nære omsorgspersoner.
- Oppretthold daglige rutiner.
- Gi fysisk og følelsesmessig nærhet.
- Ta imot og aksepter barnets reaksjoner og følelser.
- Søk støtte i eget og barnets nettverk.
- Gi informasjon til andre nære voksne som i skole og barnehage.
Hva kan psykososialt kriseteamet tilby?
- Gi bistand og råd i tiden etter hendelsen.
- Samtaler individuelt og/ eller i grupper.
- Ta kontakt med, og henvise til andre instanser ved behov.
Når du mottar helsehjelp fra psykososialt kriseteam, har vi journalføringsplikt og vil føre notater over våre møter med deg. Disse er høyst konfidensielle og holdes i en database som kun benyttes av psykososialt kriseteam i kommunen. Du kan få kopi av din journal om du ønsker – bare spør oss. (Se også personopplysningsloven, forvaltningsloven og helsepersonelloven for informasjon om juridiske føringer.)
Henvendelse til psykososialt kriseteam
Kontakt legevakten på telefon 116 117.
Prosedyre:
- Legevakten tar imot henvendelser fra publikum og fra de øvrige nødetatene ved alvorlige hendelser.
- Legevakten vurderer deretter behovet for å iverksette kriseteam og gir i tilfelle beskjed til psykososialt kriseteam.
- Psykososialt kriseteam tar kontakt med den det gjelder.