Sandefjord kommune har om lag 103 108 dekar (24,4 %) jordbruksareal.  

I Sandefjord er 97,9 prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet. Det vil si svært gode arealer er lettdrevet og som normalt gir gode, årvisse avlinger av jordbruksvekster tilpasset det lokale klimaet. God jordkvalitet egner seg for et mer begrenset utvalg av vekster og kan krever noe mer innsats for å oppnå gode avlinger. 

I Norge er det få arealer som egner seg til jordbruk hvor kun 3 % er jordbruksareal. Til sammenligning har Sverige 7 %, Danmark 62 %og Storbritannia 71 %. Det er i realiteten en ikke-fornybar ressurs.  

Bare litt over 1/3 av Norges jordbruksareal er egnet til matkornproduksjon. Bevaring av dyrka jord er en forutsetning for å sikre matforsyningen i landet både på kort og lang sikt. Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030. 

Hvis du eier et jordbruksareal, så har du driveplikt i henhold til jordlovens § 8.  Området skal dyrkes eller beites. 

Driveplikten i henhold til jordloven kan oppfylles ved at arealet blir leid bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. En forutsetning er at leieavtalen er på minst 10 år om gangen uten at eieren har anledning til å si opp avtalen. Avtalen må være skriftlig og føre til driftsmessige gode løsninger. Kopi av avtalen sendes til Landbrukskontoret i kommunen. 

For mer informasjon, se Landbruksdirektoratets nettside om driveplikt. 

Driveplikten gjelder ikke skog. For skog gjelder skogbruksloven.  

Dersom du ønsker å dyrke nye areal til jordbruksformål, må du søke kommunen om godkjenning. Det må utarbeides plan for nydyrkingsarbeidet med kart over området som skal nydyrkes. Det bør også ligge ved en plan for drenering. 

Søknadsskjema for godkjenning av plan for nydyrking 

I Sandefjord er 27 670 dekar kartlagt som dyrkbar jord, det vil si arealer som kan dyrkes opp til å bli fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Fulldyrka jord er jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller eng, og som kan fornyes ved pløying. 

Landbruksforetak som mottar produksjonstilskudd kan ikke, uten samtykke fra kommunen, foreta inngrep av negativ betydning for kulturlandskapet. 

Slike inngrep vil være: 

kanalisering og lukking av elver og bekker 

lukking av åpne grøfter 

oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark 

fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser 

planering av jordbruksarealer 

oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer 

sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet  

Normal skjøtsel av eiendommen regnes ikke som slike inngrep. 

Dersom du ønsker å foreta inngrep i kulturlandskapet kan du ta kontakt med kommunen for en forhåndsvurdering eller skrive en søknad til kommunen som vil vurdere tiltaket. Legg gjerne med et kart der tiltaket er tegnet inn. 

Vi minner om at inngrepene som er beskrevet ovenfor kan kreve særskilt tillatelse etter annet regelverk, som jordlova, vannressursloven, naturvernloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. 

Mot vassdrag og kanaler skal det alltid avsettes minst to meter vegetasjonssone som ikke skal jordarbeides. For områder med erosjonsfare og som ligger innenfor nedbørsfelt til et sårbart vassdrag eller kystområde, kan fylkesmannen i tillegg sette regionale krav til jordarbeidingsrutiner eller andre tiltak. Slike krav er ikke fastsatt i Sandefjord kommune per dags dato. 

Brudd på ett eller flere av miljøkravene ovenfor kan gi reduksjon eller avkorting i produksjonstilskuddet. 

Landbruksdirektoratet har mer informasjon om miljøhensyn i jordbruket og om bondens miljøplan og regionalt miljøprogram.  

Mattilsynet har ansvar for godkjenning av plantevernmidler i Norge. Det settes strenge krav til midler som skal godkjennes, spesielt med tanke på uheldige effekter i forhold til helse og miljø, se mer i forskrift om plantevernmidler.  

De som bruker eller omsetter plantevernmidler har ansvar for å følge regelverket som omfatter import, salg og bruk av plantevernmidler. 

Hvem kan få autorisasjon? 

Autorisasjon kan bare gis til personer over 18 år og som har gjennomgått obligatorisk autorisasjonskurs og bestått eksamen, samt dokumentert yrkesmessig behov for adgang til kjøp og bruk av plantevernmidler. Hobbydyrkere kan ikke få autorisasjon. Autorisasjonen er gyldig i 10 år fra avlagt prøve. Ved fornyelse gjelder tilsvarende krav som ved første gangs utstedelse. 

På mattilsynets nettsider finner du mer informasjon om autorisasjonskurs for plantevernmidler.  

Plantevernguiden.no er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. 

Gjødselvarer skal lagres slik at det ikke er fare for avrenning til drikkevannskilder, vassdrag og sjø, samtidig skal ikke lokal lagring forårsake unødige luktulemper. 

Lagring og spredning av avløpsslam og tørrgjødsel er regulert i forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav. Reglene forvaltes av helse- og landbruksmyndighetene i kommunen.  
Ved bruk av avløpsslam skal det sendes melding til kommunen! 

Meldeskjema for spredning av avløpsslam til mottakere i Sandefjord kommune 

Lager for flytende gjødselvare skal ha tett konstruksjon og ha lagringskapasitet på minst 8 måneder.  
Spredning av gjødselvarer av organisk opphav er kun tillatt mellom 15. februar og 1. november. Det er ikke tillatt å spre på snødellet eller frossen mark. På åpen åker skal det moldes ned senest 18 timer etter spredning.  

Gjødselvare med mer enn 25% tørrstoff, og som omdannes under lagringsperioden, kan lagres direkte på bakken. Slike hauger skal skjermes mot overflatevann. Kommunen kan stille krav om skjerming mot nedbør. 

Utendørs drift på talle/utegarder må innrettes slik at gjødsel kan fjernes på en enkel måte fra foringsplasser, hvileplasser og eventuelle trafikkarealer mellom disse. Væskeoverskudd skal samles opp og lagres dersom det kan medføre fare for forurensning. 

Husdyrgjødsel kan bare spres på godkjent spredeareal. Det skal være tilstrekkelig disponibelt areal for spredning av husdyrgjødsel, minimum 4 dekar fulldyrket jord pr. gjødseldyrenhet (GDE). Husk dette i gjødselplanen. 

Eks: 5 hester krever minst 10 dekar spredeareal (2 daa per hest) 

Miljøavdelingen hos Statsforvalteren stiller krav i forbindelse med hogst i kantsoner mot vassdrag der kantsonen er omgitt av skog, se  Tiltak i kantsoner langs vassdrag - presiseringer for skogbruk (PDF, 193 kB).  

Husk minst 2 meter kantsone mellom vassdrag og jordarbeiding! 

Det er forbudt å spre floghavre! 

Hvis du har mistanke om floghavre på eiendommen din må du melde fra til landbrukskontoret i kommunen og sende en planteprøve til analyse sammen med et registreringsskjema hos Mattilsynet . Legg planten i en tett papirpose (ikke plast) ved forsendelsen. 

Hva må du gjøre: 

Foreta årlig kontroll av arealer der det kan forekomme floghavre.  Eier/bruker har en særlig plikt til å holde et 20 m bredt belte mot åpne kanaler, elver, bekker, veier og dyrka mark på naboeiendom fritt for frøbærende floghavreplanter. Det samme gjelder arealer som årlig er utsatt for flom. 

Bekjempe floghavren effektivt, for eksempel ved luking eller sprøyting. Bortluket floghavre skal brennes. 

Ta nødvendige forholdsregler for at floghavre ikke spres.  

Se mer informasjon på nettsiden til Mattilsynet om bekjempelse av floghavre 

Dokumentasjon på gjennomført kontroll og bekjempelse skal sendes kommunen hvert år. Mottatt skjema for registrering av kontrolltiltak og bekjempelse skal returneres til kommunen i utfylt stand senest 15. september. 

Personell fra landbrukskontoret og Mattilsynet vil foreta stikkprøvekontroller på eiendommer for å påse at floghavre blir bekjempet effektivt. 

Frierklæring? 

Hvis du mener å ha utryddet floghavren, kan du søke om offentlig inspeksjon den påfølgende vekstsesongen. Frist før å søke er 1. februar. I kontrollårene må det dyrkes bygg eller vårhvete på det skiftet floghavren har vært. 

Dersom kontrollen i to vekstsesonger på rad ikke finner floghavre, erklærer Mattilsynet eiendommen som fri for floghavre.