Prosjektgruppen består av representanter fra biblioteket og kulturskolen, inkludert ledere, tillitsvalgte og verneombud, samt to eksterne rådgivere fra Vari arkitektur. Bak fra venstre: Hege Aarhus, tillitsvalgt Sandefjordbibliotekene, Cathrine Prestbøen, prosjektleder Miljø og plan, Ingeborg Lieth Årøe, arkitekt Vari arkitektur, Heidi Andrea Kristoffersen, verneombud Sandefjordbibliotekene, Martha Bjørkås, tillitsvalgt Sandefjordbibliotekene, og Camilla Svendsen, leder for Sandefjordbibliotekene. Foran fra venstre: Kristin Ellefsen, rektor Sandefjord kulturskole, og Maja Fjøsne, arkitekt Vari arkitektur.
Eivinn Ueland
Planene for Tivolitomta har kommet flere steg videre. Kommunestyret har vedtatt områdeplanen og valgt fellesforetak som modell for en mulig realisering. Neste steg er å gjennomføre en konkurranse om valg av privat samarbeidspartner. Valget av samarbeidspartner skal senere legges fram for kommunestyret i en egen sak.
Tivolikvartalet er planlagt som en ny møteplass for opplevelser, læring og lek. Biblioteket og kulturskolen er tenkt som tyngdepunktet i området, mens andre funksjoner skal støtte opp om dette.
– Men før kommunen går videre, må vi vite mer om hva et framtidig bibliotek og en kulturskole faktisk vil trenge, sier Cathrine Prestbøen, som leder prosjektgruppen som jobber med et nytt rom- og funksjonsprogram.
Hva er et rom- og funksjonsprogram?
– Kort fortalt er det en beskrivelse av hvilke funksjoner et bygg bør inneholde, og hvor store arealer som trengs. Vi gjør også nærhetsanalyser, som viser hvilke arealer som bør ligge i tilknytning til hverandre, sier Prestbøen.
Programmet skal blant annet vurdere hvilke arealer biblioteket og kulturskolen trenger, hvilke funksjoner de kan dele, og hvordan løsningene kan tilpasses framtidig aktivitet. Mandatet peker på at de to virksomhetene kan ha gode muligheter for å bruke enkelte arealer og funksjoner sammen.
– Et rom- og funksjonsprogram handler ikke om å tegne det ferdige bygget. Vi prøver å beskrive hvilke behov biblioteket og kulturskolen har, og hvilke funksjoner som må være på plass dersom prosjektet senere skal realiseres.
Skal gi de folkevalgte et godt beslutningsgrunnlag
Områdeplanen åpner for totalt 43 000 kvadratmeter bruksareal. Av dette er 7 000 kvadratmeter satt av til offentlige formål.
– Før kommunen kan velge samarbeidspartner, må vi avklare hvor mye av dette arealet som eventuelt skal brukes til bibliotek og kulturskole. Rom- og funksjonsprogrammet skal også gi et mer realistisk bilde av hva kommunen kan komme til å leie tilbake fra et framtidig fellesforetak. Programmet må derfor være realistisk og gi de folkevalgte et best mulig beslutningsgrunnlag, sier Prestbøen.
Så langt har gruppen blant annet diskutert dagens behov og utfordringer, visjoner og mål, organisering, meråpent bibliotek, tekniske løsninger, sikkerhet og hvilke rom og arealer som kan brukes av begge. Ansatte og brukere er involvert i arbeidet.
Et bygg som skal tåle endring
Leder for Sandefjordbibliotekene, Camilla Svendsen, forteller at gruppen har brukt mye tid på å kartlegge dagens situasjon.
– Vi har vært opptatt av hva som er viktig i et nytt bygg for å sikre vekst og utvikling, og at bygget skal stå seg over tid. Fleksibilitet og et bygg som legger til rette for endring underveis, har vært et viktig tema. Vi må også få inn alle funksjonene og behovene vi ikke klarer å imøtekomme i dagens lokaler. Og vi ønsker at dette skal bli et bygg innbyggerne er stolte av, føler eierskap til og bruker mye, sier Svendsen.
Inspirert av andre fremtidsrettede bibliotek
Odii-biblioteket i Helsinki er et av verdens mest ikoniske og moderne bibliotek og en viktig inspirasjon for planleggingen i Sandefjord.
Kuvatoimisto Kuvio Oy
Biblioteket har god oversikt over egen drift gjennom statistikk og erfaringene de ansatte gjør seg hver dag. I tillegg henter de kunnskap fra andre byer.
– Delingskulturen blant bibliotekene i Norge er helt unik. Vi lærer av Hamar, der kulturskole, bibliotek og kulturhus er samlokalisert, av Lillestrøm, og av Kristiansand og Tønsberg, som har bibliotek midt i sentrum. Deichman i Bjørvika har blitt et foregangsbibliotek her hjemme, og utenfor landets grenser er vi inspirert av Dokk1 i Aarhus og Oodi i Helsinki. Det er virkelig visjonære og framtidsrettede bibliotek, sier hun.
I Norge er Deichmanske bibliotek i Bjørvika en naturlig inspirasjonskilde
Erik Thallaug
For kulturskolen ser rektor Kristin Ellefsen blant annet på ventelister og søkertall, føringer fra rammeplanen og hvordan kulturskolen kan bli enda mer relevant for kommunens innbyggere i årene som kommer.
To tjenester som kan løfte hverandre
Både Svendsen og Ellefsen ser store muligheter i å samle de to tjenestene under samme tak.
– Samlokaliseringen vil gi et stort løft for barn og unge midt i sentrum. De er framtiden, og kanskje den viktigste målgruppen for oss begge. Sammen kan vi tilby kreative verksteder, samlingsstunder med lesing, sang og musikk for foreldre og barn, og utstillinger laget av og for barn og unge. Biblioteket blir også et sted ungdom kan være før og etter undervisningen på kulturskolen, sier Svendsen.
Hun ser også for seg felles verksteder for voksne, kulturarrangementer med både musikk og litteratur, og samarbeid med lag, foreninger og andre lokale aktører.
Ellefsen har flere konkrete ideer:
– Foresatte som følger barn til undervisning, kan bruke biblioteket mens de venter. Kulturskolen kan holde minikonserter og utstillinger i biblioteket, og biblioteket kan bruke kulturskolens kunstverksted. Hva med et animasjonsverksted der biblioteket står for historiefortellingen, mens kulturskolen sørger for musikken og det visuelle? Eller et fast månedlig tilbud for barnehagebarn, der biblioteket velger bøker til høytlesning og kulturskolen bidrar med lydkulisser, sangleker og bevegelse? sier hun.
De to virksomhetene kan også dele rom til møter, foredrag og konserter, og samarbeide om teknisk utstyr og drift.
Fra bokhyller til møteplass
Et moderne bibliotek er blitt noe langt mer enn utlån av bøker. Det er like mye en møteplass og sted for kulturopplevelser. Som her på Deichmanske bibliotek i Oslo.
Erik Thallaug
Ifølge Svendsen er forskjellen på dagens bibliotek og det som kan komme på Tivolitomta stor.
– Dagens bibliotek ble i hovedsak bygget for bokhyller og utlån, som var kjerneoppgaven for 50 år siden. Det er det fortsatt, men biblioteket er også så mye mer: en sosial møteplass, et studiested, et sted for møter, foredrag, arrangementer, veiledning, lek, kreativitet og kulturopplevelser. Alt dette prøver vi å få til i lokaler som ikke er bygget for det. Et nytt bibliotek vil være universelt utformet og tilpasset aktiviteten, og vi tror det vil oppleves som et mer inkluderende og åpent sted for flere, sier hun.
Plass til i dag – og om 50 år
Den største utfordringen er å få plass til alt.
– Vi skal lage gode løsninger for situasjonen nå, men også se inn i spåkula og tenke på hva behovene vil være om 20 og 50 år. Derfor må løsningene være fleksible nok til at rom og fasiliteter kan endres i takt med bruken, sier Svendsen.
Prosjektgruppen skal etter planen levere et forslag som behandles politisk i høst.