Investeringer og prioriteringer for framtidens tjenester

Sandefjord får flere eldre, færre skoleelever og økende behov for helse- og omsorgstjenester. I forslaget til handlings- og økonomiplan for 2027–2030 prioriterer kommunedirektøren tjenester til eldre og personer med utviklingshemming og autismespekterforstyrrelser. Samtidig skal kommunen investere i skole, barnehage, omsorgsbygg og nødvendig infrastruktur.

Kommunedirektør - Klikk for stort bildeKommunedirektør Kristin Flåtten legger fram handlings- og økonomiplan for 2027-2030 Eivinn Ueland

Kommunedirektør Kristin Flåtten la torsdag 5. november fram sitt forslag til handlings- og økonomiplan for perioden 2027–2030. Planen viser hvordan kommunen foreslår å bruke pengene de neste fire årene, og hvordan Sandefjord skal møte endringer i befolkningen og innbyggernes behov.

Her kan  du se opptak av kommunedirektørens presentasjon. 

Kommunedirektørens pp-presentasjon (PDF, 6 MB)

Handlings- og økonomiplanen kan du lese i sin helhet her.

Flere eldre gir større behov for tjenester

Befolkningssammensetningen i Sandefjord er i endring. Fram mot 2031 ventes antallet innbyggere mellom 80 og 89 år å øke med rundt 27 prosent, mens antallet i grunnskolealder ventes å falle med nær seks prosent. Samtidig øker antallet innbyggere i yrkesaktiv alder langt mindre enn antallet eldre.
 

Forslaget prioriterer derfor helse- og omsorgstjenestene. 

Blant tiltakene er:

  • 38 flere sykehjemsplasser fram mot 2030, hovedsakelig ved Nygård bo- og behandlingssenter
  • fire nye årsverk i hjemmesykepleien fra 2027
  • ett nytt legeårsverk ved bo- og behandlingssentrene
  • styrking av dagaktivitetstilbudet til personer med demens
  • planlegging av nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i Stokke
     

Planen legger samtidig vekt på forebygging, aktivitet og tjenester som kan hjelpe flere til å mestre hverdagen og bo hjemme så lenge som mulig.

Nye tilbud til personer med utviklingshemming og autisme

Et annet prioritert område er tjenester til personer med utviklingshemming og autismespekterforstyrrelser.
To bemannede omsorgsboliger for til sammen 15 personer og en ny avlastningsbolig skal tas i bruk i 2027. Arbeidssenteret og de ambulerende tjenestene styrkes. Samlet legger planen opp til rundt 30 nye årsverk på området gjennom planperioden.

Behovet for boliger og tjenester kan utvikle seg raskere enn kommunen klarer å etablere nye tilbud. Utviklingen må derfor følges nøye, slik at kommunen kan planlegge kapasitet, kompetanse og framtidige investeringer best mulig.

Tilpasser tilbudene til endringer i barnetallet

Selv om antallet skoleelever ventes å gå ned de nærmeste årene, skal kommunen fortsatt investere i framtidsrettede tilbud til barn og unge.

Ormestad skole foreslås bygget om til en større barnehage, med planlagt ferdigstillelse høsten 2028. En ny skole for sentrum og øst er planlagt tatt i bruk i 2031.

Toppet bemanning i barnehagene og satsingen på laget rundt eleven videreføres ut den perioden det er bevilget midler til tiltakene.

Færre elever innebærer at kapasitet og ressursbruk over tid må tilpasses elevtallet. Samtidig skal tidlig innsats, inkluderende fellesskap og godt samarbeid mellom tjenestene bidra til læring, tilhørighet og forebygging av utenforskap.

Skal bruke teknologi for å frigjøre tid

Konkurransen om arbeidskraft og kompetanse vil bli sterkere. Kommunen kan derfor ikke møte alle framtidige behov bare ved å ansette flere.

I forslaget settes det av ressurser til videre digitalisering, bruk av kunstig intelligens og robotisering av manuelle arbeidsprosesser. Tre nye årsverk skal arbeide med å utvikle løsninger som kan gjøre administrative prosesser enklere og mer effektive.

Målet er å frigjøre tid og kapasitet til kommunens viktigste oppgaver og gi innbyggerne mer tilgjengelige tjenester. Digitale løsninger skal utvikles på en måte som også ivaretar dem som trenger personlig veiledning eller ikke kan bruke digitale tilbud.

Investeringer i trygghet, klima og lokalsamfunn

Planen inneholder investeringer i gang- og sykkelveier, trafikksikkerhet, oppgradering av tilfluktsrom og leie av nye lokaler for bibliotek, kafé og kommunale tjenester i Stokke fra 2030.

Det er satt av 28 millioner kroner til tiltak innen blant annet belysning, lading og driftskontroll i perioden 2027–2030. I tillegg foreslås 10 millioner kroner til energiøkonomisering i 2027.
Klimabudsjettet viser at de planlagte tiltakene alene ikke er tilstrekkelige til å nå kommunens mål om å redusere de direkte utslippene med 70 prosent fra 2009 til 2035. Det vil kreve ytterligere tiltak og samarbeid med staten, fylkeskommunen, næringslivet og andre lokale aktører.

Store investeringer gir økt gjeld

Sandefjord har fortsatt en solid økonomi. Samlet ligger kommunens netto driftsutgifter lavere enn i sammenlignbare kommuner når det korrigeres for beregnet utgiftsbehov. Samtidig blir det økonomiske handlingsrommet strammere.
Høyere kostnader i tjenestene, økte strømpriser og noe lavere skatteinntekter har redusert rommet for å finansiere investeringer gjennom løpende inntekter.

Planen inneholder ordinære investeringer på nær 1,7 milliarder kroner. I tillegg kommer investeringer innen vann, avløp og andre selvkostområder på nær 2,2 milliarder kroner. Investeringene skal møte langsiktige behov og legge til rette for mer hensiktsmessige tjenester og nødvendig infrastruktur.

Lån til ordinære investeringer ventes å øke med rundt 300 millioner kroner fram mot 2030. Lånene til vann, avløp og andre selvkostinvesteringer øker også betydelig. Økt gjeld gir høyere utgifter til renter og avdrag i årene som kommer.

Kommunens mål er at netto driftsresultat skal utgjøre minst tre prosent av inntektene. Dette målet nås ikke i planperioden. I 2027 er det budsjettert med et netto driftsresultat på 1,7 prosent.

Kommunedirektøren vil derfor starte et langsiktig arbeid for å skape større økonomisk rom for framtidige investeringer. Arbeidet skal bygge videre på erfaringene fra økonomisk balanse 2026 og se helhetlig på kommunens drift, organisering, arbeidsmåter og ressursbruk. Målet er varige løsninger som gjør kommunen bedre rustet til å møte framtidige behov.

Arbeidet skal utvikles trinnvis fram mot rammesaken i 2028. Det skal gi det nye kommunestyret et godt beslutningsgrunnlag før større prioriteringer og strukturelle endringer vedtas.
Vi har fortsatt et godt økonomisk utgangspunkt. Denne planen prioriterer nødvendige tjenester og investeringer for framtiden. Samtidig må vi arbeide langsiktig for å bevare kommunens handlekraft. Målet er at Sandefjord også i årene som kommer skal kunne møte innbyggernes behov og gjennomføre nødvendige investeringer, sier kommunedirektør Kristin Flåtten.

Handlings- og økonomiplan

En plan for fire år: Handlings- og økonomiplanen viser hvordan kommunen skal bruke pengene de neste fire årene, og hvilke mål vi skal jobbe mot.

Budsjettet for neste år er bindende: Det første året er kommunens årsbudsjett. De tre neste årene gir retning for pengebruken. Planen oppdateres hvert år.

Inntektene må dekke utgiftene: Planen må være i balanse i alle fire årene. Kommunen må derfor prioritere innenfor pengene den har.

Hvor kommer pengene fra? Kommunens inntekter kommer fra skatt, overføringer fra staten, gebyrer og egenbetaling, blant annet for barnehage og SFO.

Hva brukes pengene til? Mesteparten går til tjenester i hverdagen, som barnehage og skole, helse og omsorg, veier og bygg, kultur og fritid.

Investeringer og lån: Nye skoler og omsorgsbygg gir høyere gjeld. Renter og avdrag må dekkes av det vanlige budsjettet.

Hvem bestemmer? Kommunedirektøren legger fram et forslag til planen. Det er kommunestyret som vedtar den og bestemmer hvordan pengene skal brukes.

Du kan påvirke: Du kan gi innspill til planen, kontakte politikerne og følge de politiske møtene.