Hensikten med Totalforsvarsåret 2026 er å planlegge sammen, jobbe sammen og øve sammen.
Sigfrid Kvasjord
Norge står i en usikker tid med økt spenning i Europa. Selv om det ikke er fare for krig her og nå, er det viktig å være forberedt på alvorlige hendelser. Regjeringen har bestemt at 2026 skal være et Totalforsvarsår. Målet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere kriser og krig. Gjennom året skal stat, kommuner, næringsliv og frivillige delta i øvelser og tiltak som gjør oss bedre rustet.
Totalforsvar betyr at hele samfunnet samarbeider, både militære og sivile ressurser, for å beskytte Norge. Kommunene har ansvar for å holde hjulene i gang og ta vare på innbyggerne, selv i krevende situasjoner.
Kommunens oppgaver i en krise
Hvis Norge rammes av en alvorlig hendelse, skal kommunen fortsatt levere viktige tjenester som helse, vann og omsorg. Kommunen må sikre god styring og kriseledelse, og samarbeide med andre aktører. I en krise kan vi oppleve press på helsetjenesten, svikt i infrastruktur og begrenset tilgang på varer og tjenester. Dette er utfordringer vi alle må øve på å håndtere.
– Kommunen skal sørge for at innbyggerne får den hjelpen de trenger, selv om vi skulle befinne oss i en krevende situasjon, sier kommunedirektør Kristin Flåtten.
For at kommunen og nødetatene skal kunne hjelpe dem som trenger det mest, forventes det at alle som kan, klarer seg selv i en uke. Dette bør du ha hjemme:
- Vann: Ca. 20 liter per person
- Mat: Litt ekstra av det du spiser til vanlig
- Varme og lys: Alternativ varmekilde og lyskilder ved strømbrudd
- Legemidler og førstehjelp: Nødvendige medisiner og utstyr
- Hygiene: Håndsprit, våtservietter, toalettpapir
- Informasjon: DAB-radio og oppladet batteribank
- Betaling: Bankkort og kontanter
- Samarbeid: Avtal med familie, venner eller naboer hvordan dere kan hjelpe hverandre
Beskyttelse og styrke i fellesskap
Kommunens viktigste oppgave er å beskytte innbyggerne. Kommunen skal varsle, evakuere og gi omsorg hvis situasjonen krever det. Samtidig må vi alle bygge mental motstandskraft. Det handler om å holde fast på hverdagen, fellesskapet og tilliten til hverandre.
– Alle må gjøre det de kan for å ha egenberedskap, men vi må også tenke ‘vi’. Samarbeid og fellesskap gjør oss sterkere, sier beredskapskoordinator Thor Henry Thorød.
Øvelser gir trygghet
DSB lager nå en veileder for kommunenes rolle i krig. Den blir klar i juni og skal brukes i en stor nasjonal øvelse senere i år. Kommunene vil også gjennomføre egne beredskapsøvelser for å teste planene og styrke tryggheten.
– Vi må planlegge for det vi håper aldri skjer. Når vi øver, ser vi hvor vi må bli bedre. Det gir trygghet for innbyggerne, understreker Flåtten.
God mental beredskap handler om å være forberedt i hverdagen og ta vare på seg selv og andre. Her er noen velmente punkter:
Hold deg informert: Følg kommunens og myndighetenes offisielle informasjon. Det gir trygghet og reduserer usikkerhet.
Ta vare på deg selv: Uro er normalt i kriser. Søvn, mat og pauser hjelper deg å håndtere stress.
Bry deg om andre: Samhold og hjelp i nærmiljøet gjør oss sterkere sammen.
Behold rutiner: Hverdagslige vaner gir stabilitet og trygghet.
Vær forberedt på endring: Situasjoner kan endre seg raskt. Vær åpen for nye råd og tiltak.