En fornøyd gjeng som har bidratt til å få på plass det nye rensetrinnet. Fra venstre: Sune Hansen (Enwa PMI AS), Fred Ivar Klaastad (Enwa PMI), Erling Andreas Skott (byggeleder HRP AS), Lars Erik Smith (Cowi AS), Stefan Lossius (Tratec Norcon AS), Stein Jørgensen (leder VA-Prosess, Sandefjord kommune), Rolf Skallist (grunneier riggplass), Rune Haugen (Peab AS), Jan-Terje Sørlie, (Guard Automation AS) Sandefjord kommune

Investeringen på renseanlegget koster 240 millioner kroner og vil bidra til forbedret vannkvalitet i Sandefjord og Oslofjorden.

Det nye anlegget har fått et nytt biologisk rensetrinn, som i tillegg til å rense fosfor, vil fjerne minst 70% av det organiske stoffet som blir tilført fra befolkningen og fra næringsmiddelindustrien.

Ferske tall fra første prøvetakingsrunde viser en renseeffekt på over 90 prosent på både fosfor og organisk stoff. 

I tillegg til det nye rensetrinnet er det bygget et nytt gassturbinbygg, og det solcelleanlegg på vei. Dette skal bidra til at renseanlegget får dekket en stor andel av strømbehovet via egne tiltak. Dette vil også gi en positiv klimaeffekt.

Nedenfor kan du lese om de historiske milepælene siden renseanlegget ble åpnet for snart 50 år siden.

• Enga renseanlegg ble åpnet i 1976 - kun mekanisk rensing. Anlegget renset den gang ca 15% fosfor og 30% organisk stoff.
• Har vært gjenstand for flere oppgraderinger. Den største ombyggingen skjedde i 1991 da det ble etablert kjemisk felling. Dette satte anlegget i stand til å rense mer enn 90% fosfor.
• Nordsjøavtalen 1987 (Thorbjørn Berntsen). Norge skulle halvere utslippene innen 1995. Målet for fosfor ble nådd, men ikke for nitrogen. Varsel om krav til nitrogenrensing førte til et ramaskrik fra kystkommunene. Norge forhandlet seg til at nitrogenkravet kun skulle gjelde for Indre Oslofjord. Ytre Oslofjord og anlegg på strekningen fra svenskegrensen til Lindesnes fikk utsettelse.
• I 2004 kom den «nye» Forurensningsforskriften. Sekundærrensekravet inngikk i denne, men områdene i Ytre Oslofjord og langs kysten fikk utsettelse frem til de likevel skulle foreta en større oppgradering eller at det forelå en såkalt «vesentlig endring».
• I 2009 vedtok Stortinget å innlemme Norge i Vannrammedirektivet
• Rundt 2010 forelå det for Sandefjords vedkommende en vesentlig endring og ble det fastslått at sekundærrensekravet ville komme og man startet planleggingen.
• I 2016 ble det etablert et prosjekt og man inngikk avtale med Cowi AS som kommunens rådgiver og prosjekterende for nytt biologisk rensetrinn.
• I 2018 ble det inngått avtale med Enwa PMI AS om bygging av den rensetekniske løsningen, prosess- og maskinentreprisen (Totalentreprise).
• Høsten 2020 (september) startet selve byggeperioden som opprinnelig var beregnet til 18 mnd. Men flere faktorer bidro til at prosjektet ble vesentlig forsinket. Man visste at det var svært krevende grunnforhold på byggeplassen, men forholdene viste seg å være enda mer krevende enn man hadde forutsatt. Pandemien og krigen i Ukraina bidro også til fremdriftsmessige utfordringer.
• I september 2023 står anlegget anlegget klart og er i tilnærmet full drift. Ferske tall fra første prøvetakingsrunde viser gode resultater både på fosfor og organisk stoff, med over 90% renseeffekt. Dette allerede etter at det nye biologiske rensetrinnet kun har vært i drift i en drøy uke. Dette betyr at vi tilfredsstiller sekundærrensekravet. For dette kan vi takke noen millioner «nyansatte» nede i de nye MBBR-bassengene. (Kanskje vise frem biomediet). 
• Det nye anlegget har kostet ca 240 mill. kr. Dette er mer penger enn det som ble beregnet før bygging, men vi synes vi har fått et moderne og fint anlegg. Som en del av prosjektet har man også oppgradert deler av det eksisterende anlegget. De gamle sedimenteringsbassengene er bygget inn under tak, noe som vil bidra til bedre arbeidsforhold for driftspersonalet og ikke minst bedre kontroll på lukt, noe naboene vil sette pris på.
• I løpet av de par siste årene har dette med nitrogenrensing kommet opp og aktualisert seg. Miljøtilstanden i Oslofjorden er truet ifølge nyere rapporter. De viktigste årsakene til dette er avrenning fra landbruket og utslipp fra kommunalt og privat avløp. Dette er informasjon som ikke var kjent da utbyggingen på Sandefjord RA ble igangsatt. For å forberede oss har vi underveis gjort endringer/tilpasninger i det nye anlegget for å forberede et nytt nitrogenrensetrinn. Det er også avsatt arealer til dette formålet i kommuneplanen.
• Nytt renseanlegg krever ny utslippstillatelse. Sandefjord kommune er i prosess og regner med å sende søknad om revidert tillatelse i løpet av året. Man forventer at det i den nye tillatelsen vil bli stilt krav om nitrogenrensing. Planleggingprosessen er allerede i full gang. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har gitt klar beskjed om dette.
• Alle kostnader dekkes innenfor selvkostområdet, hvilket innebærer at alle innbyggere i Sandefjord kommune er med på «spleiselaget». Vi må forberede oss på at etablering av nitrogenrensing vil koste vesentlig mer enn rensetrinnet vi nå har bygget for å rense organisk stoff.
• Alle tiltakene som gjøres skal bidra til en renere fjord på sikt.