Beredskapsrådet og kommunens kriseledelse samlet til felles øvelse. Rad en fra venstre: Marit Eggen (sanitetskvinnene i Sandefjord), Kjell Riise (Politiet), Joakim Aarø (Håndverk & industriforeningen), Grethe Kahrs (kommunalsjef, kommunens kriseledelse), Øyvind Wøllo (kommunalsjef, kommunens kriseledelse), Bjørn Ole Gleditsch (ordfører, kommunens kriseledelse), Rad to fra venstre: Øystein Mathisen (Sandefjord brann og redning, kommunens kriseledelse), Elisabeth Lohne Edvardsen (referent), Kristin Liset (kommunalsjef, kommunens kriseledelse), Kristin Flåtten (kommunedirektør, kommunens kriseledelse), Ole Petter Gravningen (kommunalsjef, kommunens kriseledelse), Ben Holan (HV01), Sigurd Edvardsen (beredskapskoordinator), Eivind Sletthaug (Røde kors), Stein Are Berg (Sandar bondelag), Sindre Væren Rørby (kommunalsjef, kommunens kriseledelse), Hanne Marie Pedersen (Sandefjord næringsforening), Ole Henrik Augestad (kommuneoverlege, (kommunens kriseledelse), Gro Anita Heddeslid (Lede)
Eivinn Ueland
Det var blant de mest krevende spørsmålene da kriseledelsen og beredskapsrådet torsdag deltok i den nasjonale øvelsen «Norge øver».
Øvelsen tok utgangspunkt i en realistisk situasjon der Norge er involvert i krig. Deltakerne diskuterte blant annet hvordan innbyggerne kan få informasjon og hjelp når de vanlige kommunikasjonskanalene ikke fungerer.
– Dagens øvelse har vært både relevant og lærerik. Vi har fått en bedre felles forståelse av hvilke roller, ansvar og utfordringer kommunen og våre samarbeidspartnere vil ha dersom Norge skulle bli rammet av krig, sier kommunedirektør Kristin Flåtten.
Når de vanlige kanalene svikter
Kjell Rise, seksjonsleder for patruljetjenesten ved Sandefjord politistasjon i engasjert samtale med kommuneoverlegene Pernilla Cecilie Simolin og Ole Henrik Augestad.
Eivinn Ueland
Det ble øvd på to ulike hendelser, begge med en krigssituasjon som underliggende premiss. I det første scenarioet falt strøm, mobilnett og internett ut gjentatte ganger. Kulde og snø gjorde det vanskeligere å komme fram. Her ble det drøftet hvordan nødvendige tjenester kunne opprettholdes under slike forhold.
Et sentralt problem i en slik situasjon er hvordan innbyggerne kan få informasjon og nødvendig hjelp når de vanlige, digitale kanalene er nede. Det ble tydelig hvor viktig det er å sørge for god informasjon til innbyggerne før slike situasjoner oppstår. Som at kommunen har til sammen tre fysiske informasjonspunkter som innbyggerne kan oppsøke for å få oppdatert og sikker informasjon.
– Når strøm, mobilnett og internett ikke fungerer over lengre tid, så oppretter kommunen informasjonspunkter på rådhuset, på Andebu bo- og behandlingssenter og på Soletunet bo- og behandlingssenter i Stokke, forteller kommunens beredskapsrådgiver, Sigurd Edvardsen.
Hjelpen må nå dem som trenger den
Det andre scenarioet handlet om helse og omsorg: Flere pasienter trengte mer hjelp, mens færre ansatte var tilgjengelige. Samtidig sviktet strøm, nett, journaler, elektroniske resepter og kontakten mellom tjenestene. Behovet for psykisk helsehjelp og oppfølging av sårbare innbyggere økte.
Deltakerne drøftet hvilke oppgaver som måtte prioriteres, og hvordan kommunen og samarbeidspartnerne kunne samordne hjelpen.
Læring som skal styrke beredskapen
Målet med dagen var å lære og skape felles forståelse av roller, ansvar og ressurser.
– God beredskap skapes ikke av kommunen alene. Derfor er det avgjørende at vi kjenner hverandres ansvar, deler erfaringer og øver sammen. Øvelsen i dag har bekreftet det som fungerer og synliggjort områder vi må arbeide videre med.
Målet er at vi sammen skal være best mulig rustet til å ivareta innbyggerne og opprettholde kritiske tjenester dersom en alvorlig situasjon oppstår, sier Flåtten.
«Norge øver» er utviklet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sammen med statsforvalterne, og inngår i Totalforsvarsåret 2026.