Kamfjordhjemmet bo- og behandlingssenter Sandefjord kommune

– Faglig forsvarlighet og personsentrert omsorg er vårt viktigste fokus. Jevnlige stikkontroller av dokumentasjonen av helsehjelpen vi gir, viser at den er god. Den har også hatt en positiv utvikling de siste årene, forteller kommunalsjef Kristin Liset.

Uenige i beskrivelsene 

Bakgrunnen for medieomtalen er to anonyme bekymringsmeldinger fra tidligere ansatte ved en avdeling på Kamfjordhjemmet. Her utrykker de bekymring for arbeidsmiljøet og er særlig kritiske til lederen ved avdelingen. Ledelsen og et stort flertall av de ansatte ved avdelingen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene som gjengis i brevene. De mener tvert imot at det har skjedd store forbedringer i arbeidsmiljøet de siste årene. Gjennom intervjuer av de ansatte, får også lederen betydelig støtte.

– Konflikter mellom arbeidsgiver og ansatte er utfordrende og leie. Derfor er det viktig at vi har gode rutiner for å håndtere dem i kommunen vår. I denne saken har vi gjort grundige undersøkelser som vi mener gir et godt grunnlag for å vurdere og håndtere de bekymringene som kommer til uttrykk, sier Liset.

Ikke skjedd noe uforsvarlig

Undersøkelsene som ble gjort etter den første bekymringsmeldingen som kom i februar i år, konkluderer blant annet med at «det ikke kommer frem at det har skjedd noe som er uforsvarlig eller at pasientene ikke får den hjelpen de trenger».

Da en nesten identisk bekymringsmelding fra samme avsender ble mottatt i juli, ble det besluttet å foreta ytterligere undersøkelser, denne gangen med særlig søkelys på påstandene som handlet om dårlig ledelse. Blant annet ble det gjennomført individuelle intervjuer med samtlige ansatte i den aktuelle avdelingen.  

Også i den siste vurderingen konkluderes det med at lederen og hennes overordnede har fulgt kommunens retningslinjer og at det ikke er funnet noe grunnlag for at ledelse og drift av avdeling 1CD ved Kamfjord er uforsvarlig. Det er ikke funnet hold i påstander om at leder har oppfordret ansatte til ikke å jobbe faglig eller til å la være å melde avvik. Det er heller ikke sannsynliggjort at ansatte har fått beskjed om at de må tåle å bli slått når de er på arbeid, slik det blir hevdet i brevet.  

Jobber med forbedringer

– Dette betyr ikke at vi ikke tar innover oss bekymringene og kritikken som har kommet, understreker Liset. 
– Selv om rutiner og prosedyrer er fulgt, viser undersøkelsene at det er ting å jobbe med. I konklusjonen står det at det finnes forbedringsområder som «kan bidra til å sikre god kommunikasjon, gode faglige diskusjoner, god pasientoppfølging og et godt arbeidsmiljø», sier Liset, som kan fortelle at flere tiltak for å oppnå dette, allerede har pågått en god stund.  

Arbeidsmiljøet har blitt bedre

Som en del av undersøkelsene som er gjennomført i etterkant av bekymringsmeldingene, er personlige intervjuer med samtlige ansatte i avdelingen. Her kommer det fram at et stort flertall opplever høy trivsel og at de er stolte av jobben sin. Mange opplever at arbeidssituasjonen og arbeidsmiljøet har blitt bedre de siste årene. De aller fleste uttrykker stor tillit til sin leder og kjenner seg ikke igjen i påstandene i bekymringsmeldingen. Lederen omtales blant annet som rettferdig, tydelig, dyktig og en som er mye til stede i miljøet. Da resultatene av undersøkelsene ble delt med personalgruppa, ble det uttrykt stor lettelse over at resultatene var slik de fleste oppfattet situasjonen.

Tas på alvor

– Så tar vi naturligvis på alvor at noen har en annen oppfatning og andre opplevelser. Det er en kjensgjerning at arbeidsmiljøet ikke alltid har vært bra ved den aktuelle avdelingen, understreker Liset. 
– Det jeg synes det er viktig å få fram, er at et stort flertall av dagens ansatte opplever at det har vært en klar forbedring de senere årene, og at mye av det som var negativt i avdelingen, knytter seg til forhold før dagens avdelingsleder begynte, forklarer Liset.

I 2017-2019 var det store utfordringer i arbeidsmiljøet ved Kamfjordhjemmet, ikke minst ved den aktuelle avdelingen. Det ga seg blant annet utslag i et skyhøyt sykefravær på opp imot 40 prosent. Arbeidsmiljøet beskrives på dette tidspunktet som utfordrende, preget av faglig uenighet, ulik rolleforståelse og uløste personkonflikter. Store avdelinger med fravær av en daglig tilstedeværende leder, ble pekt på som en viktig årsak til problemene. Det ble da besluttet å omorganisere. En ledelse som kunne være tettere på, var et viktig tiltak. Våren 2019 begynte Kristin Thorsen som ny avdelingsleder i den nye organisasjonen.  

Fra skyhøyt til lavt fravær

Det er ingen hemmelighet at de store endringene, både i organiseringen av arbeidet og i dette tilfelle også i deler av metodikken for pasientbehandlingen, skapte uenighet og misnøye hos deler av personalgruppen.
– Det er helt naturlig, mener Liset. 
– Endringer og nye rutiner trenger tid for å sette seg og bli innarbeidet. Slik har det også vært på Kamfjordhjemmet. Vi ser at mange valgte å slutte i den påfølgende tiden, og at dette sannsynligvis har hatt sammenheng med endringer og en lederstil som ikke alle satte pris på, forteller hun.

Sakte, men sikkert har likevel mye gått seg til, og avdelingen har underveis kunnet vise til flere gode resultater. Ikke minst er sykefraværet redusert fra nesten 40 til under fem prosent. En rekke arbeidsmiljøtiltak er iverksatt, noe som blant annet resulterte i kommunens arbeidsmiljøpris i 2022. I tillegg er det jobbet svært godt med heltidskultur i avdelingen, noe som betyr at mange flere har fått økt sine stillingsprosenter, noe som igjen er en medvirkende årsak til at antall ansatte ved avdelingen er færre i dag enn tidligere.  

Om identifisering 

I den omtalte avisartikkelen i Sandefjords blad er både institusjon, avdeling og avdelingsleder anonymisert. Når vi i denne artikkelen har valgt å identifisere avdeling og leder, er det gjort etter avdelingsleders eget ønske og kommuneadvokatens anbefaling. Det er også gjort for å unngå spekulasjoner og mulig mistanke mot andre avdelinger og ledere. De ansatte på Kamfjord er informert om saken i forkant av oppslaget i avisen.