Alle ansatte i kommunen bør ha et forhold til helhetlig innsatstrapp. Derfor er alle kommunalområdene involvert i arbeidet. Her jobbes det i grupper under den første utviklingssamlingen. Ingelin Tangestuen og Donate K Aashildrød fra HSO lytter til hva eiendomssjef Christian Egeberg har å si. Eivinn Ueland

Det kan være lurt å bli kjent med begrepet med det samme, for dette skal etter planen bli et av kommunens viktigste verktøy for å ivareta innbyggernes velferd inn i framtida.

Samhandling og tidlig innsats 
Kort fortalt er en helhetlig innsatstrapp en modell som viser grad av inngripen i innbyggernes liv. Jo høyere opp i trappa, jo større kommunal inngripen. Målet å dreie ressursene mot mer egenmestring og forebyggende tiltak, det vil si forsøke å bevege seg nedover i trappa og møte innbyggernes behov på lavest mulig trinn. Ikke bare er det økonomisk besparende, men det kan også bidra til økt livskvalitet for mange av kommunens innbyggere.

– Gjennom å legge til rette for økt samhandling og styrking av det forebyggende arbeidet, vil vi bidra til både å utsette og redusere behovet for de mest ressurskrevende kommunale helse- og omsorgstjenestene våre, sier prosjektleder for implementeringen av modellen, Anne Kirkebø Rosslund.

Samlingen ble innledet av kommunedirektøren. Han understreket nødvendigheten av å tenke nytt.   
– Stadig flere står utenfor arbeidslivet, og det er ikke lenger mulig å bemanne seg ut av utfordringene. De ansatte vi trenger, finnes ikke. Gapet blir dermed umulig å fylle med rekruttering. Derfor trenger vi nye løsninger og helhetlig innsatstrapp er en del av løsningen, sa Gudbjørgsrud til en lydhør forsamling.

Begynte før sommeren
Arbeidet har pågått en stund allerede. Før sommeren ble det satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra hvert kommunalområde. Sammen med konsulentselskapet Agenda Kaupang, som har utviklet modellen, har gruppa ansvaret for å lose kommunen gjennom prosessen. Tirsdag 24. oktober ble første utviklingssamling gjennomført i kommunestyresalen.

– I oppstarten jobber vi mye med å lage en helhetlig innsatstrapp som passer og fungerer for Sandefjord kommune. Drøyt 30 kommuner er enten i gang med det samme eller er nylig ferdige med å definere sin innsatstrapp, forteller Rosslund. 
– Vi kan lære mye av andre kommuner, men gjennom disse grundige medvirkningsprosessene, bidrar vi til at vi får et tverrfaglig eierskap til modellen i vår egen kommune. Det har vært utrolig motiverende å se det store engasjementet gruppene har vist gjennom denne dagen. Det lover godt for det videre arbeidet!

Trinn 1 – attraktive og inkluderende lokalsamfunn
På det første trinnet finner vi tiltak og tilbud som skaper mangfold, trivsel og tilhørighet i et lokalsamfunn. På samlingen diskuterte deltagerne hvilke viktige møteplasser vi har og bør satse mer på for å skape og utvikle dette videre i Sandefjord. Hvilke virkemidler bør vi satse på, og hvem kan vi samarbeide med? Hvilke digitale løsninger finnes som kan bidra for å skape et mer attraktivt og inkluderende lokalsamfunn? 
Gjennom diskusjoner og gruppearbeid blir sentrale problemstillinger løftet trinn for trinn i den helhetlige innsatstrappen.

Slik ser den helhetlige innsatstrappa ut i Østre Toten kommune. I Sandefjord er trappa fortsatt under konstruksjon, men veldig ulik blir den nok ikke.

Må ta hele kommunen i bruk 
Hvert trinn består av ett hovedmål og flere delmål, og det er disse hele organisasjonen i fellesskap nå skal bli enig om. 
– Det er lett å tenke at helse- og omsorgstjenester hører til under HSO og bare der, men forebyggende tiltak foregår i alle deler av kommunen, og derfor er det så viktig at alle sektorer bidrar og har et eierskap til dette arbeidet, understreker Rosslund.

På samlingen fikk deltagerne illustrert dette med et enkelt eksempel; Eldre trenger å holde seg i bevegelse – men også benker å sette seg på når de trenger en pust i bakken. Med andre ord er byplanlegging og utplassering av benker en vesentlig del av det forebyggende folkehelsearbeidet i kommunen.