Byggesøknad

For at du skal få oversikt over hva som kan gjøres på din eiendom er det viktig at du setter deg inn i plangrunnlaget. Plangrunnlaget vil si hvilke forutsetninger og begrensninger som er lagt på din eiendom. Denne informasjonen kan du hente ut ved hjelp av kommunens kart.

Åpne kartet her

Sånn finner du frem til arealplaner i kartet

Følg denne denne veilederen for å finne frem til reguleringsplan og gjeldende kommuneplan i kartet. (PDF, 2 MB)

I søknaden må du legge ved et kartutsnitt med tiltaket inntegnet. Dette kan du hente ut selv ved hjelp kommunens kartløsning. Husk å tegne på avstand til nabogrenser, veier og andre bygninger.

Slik lager du situasjonskart

Søk opp adressen

Gå til kartløsningen. 

Skriv inn gatenavn/adressen du vil ha utskrift av og trykk «enter».  Deretter velger du adressen og riktig gatenummer.

Utskrift

Gå til «printer» symboler. 

Kartutsnittet er forhånds stilt i målestokk 1:1000. 

Klargjør kartet

Eksempel på situasjonskart

Tegn inn tiltaket

Før på forslag til nye grenselinjer og grensearrondering når du søker om deling, arealoverøringer, grensejustering, grensepåvisninger, bortfeste av areal og så videre.

Situasjonsplanen (situasjonskart med det planlagte tiltaket tegnet inn) skal tydelig og nøyaktig vise:

• ønsket tiltak markert med farge
• utvendige mål på tiltaket
• forslag til sokkelhøyde på tiltaket (frittliggende tiltak)
• avstand til nabogrense
• avstand annen bebyggelse
• avstand midt vei
• arealbruk for parkering og oppholdsareal ute og byggets møneretning

Eller du kan bestille situasjonskartpakke for bygge- og delesaker via Infoland, Eplassen eller E-torg. Da får du også naboliste og oversikt over gjeldende arealplaner på eiendommen.

Tegningene skal være i målestokk 1:100 eller 1:50, og skal være fagmessig utført. Bygningene skal tegnes inn på et situasjonskart og målsettes med hovedmål. I tillegg må det legges til avstander til eiendomsgrense og nærmeste bygning. Avkjørsel skal markeres. Eventuelle utendørsplaner skal være i målestokk 1:200. Aktuelle tegninger er plan-, snitt- og fasadetegninger. Ved tilbygg må denne tegnes sammen med eksisterende bygning. 

Plantegninger

• Plantegninger skal inneholde etasje og målestokk.
• Bygningene sine yttermål skal være målsatt.
• Bruk av alle rom skal være angitt  (eks. kjøkken, soverom osv.). Oppføringer som eksempelvis ledig areal og diverse vil ikke bli akseptert.
• Ved bygninger der det ikke er krav om at adkomst skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede, skal det likevel være synlig i plantegningen hvordan slik tilrettelegging kan utføres etter at bygningen er tatt i bruk.

Fasadetegninger

• Fasadetegninger skal være påført himmelretning og målestokk.
• Gesimshøyde og mønehøyde skal være målsatt.
• Luftinntak og utblåsing for ventilasjon og andre tekniske innredninger skal vises på fasadetegningene.
• Terrenglinjer skal trekkes helt ut til eiendomsgrensen. Eksisterende terreng skal vises som stipla linjer, og planlagt terreng skal trekkest med hel strek. Kotehøyde på topp grunnmur skal angis.
• Ved fasadeendringer skal det sendes inn tegninger, foto eller lignende som viser dagens situasjon.
• Innenfor utbygde områder skal nabobygninger være tegnet inn på fasadeopprisset mot gata.

Snittegninger

• Snittegninger skal være påført målestokk og referanse til markering i plantegning.
• Gesimshøyder, mønehøyder og etasjehøyder skal være målsatt.
• Kotehøyde på topp grunnmur og takvinkel skal være angitt.
• Terrenglinjer må tegnes.

Hvis tiltaket forutsetter dispensasjoner fra plan- og bygningslovgivningen (f.eks. avstand til vei, grad av utnytting, byggegrense, gjeldende reguleringsbestemmelser o.l.) må søknad om dette legges ved byggesøknaden.

Dispensasjonssøknaden må beskrive hva det søkes om dispensasjon fra, og søknaden må være begrunnet.  Les mer om hvordan begrunne dispensasjon her.

Husk å opplyse i nabovarselet om at du har søkt om dispensasjon. Dispensasjonssøknaden bør legges ved nabovarselet. 

Vi gjør oppmerksom på at hvis du må søke om dispensasjon vil saksbehandlingsfristen bli lenger enn 3 uker.

Hvis du ønsker å oppføre et nybygg eller tilbygg nærmere felles nabogrense enn 4 meter, må du enten ha skriftlig samtykke fra nabo eller søke om dispensasjon fra plan- og bygningsloven. Dette er i noen tilfeller ikke nødvendig for frittliggende bygning under 50 m². Les lovteksten her.

Skal du sette opp noe som krever at du må søke om byggetillatelse, stilles det krav til nabovarsling.

Naboer og gjenboere skal varsles før søknad om tiltak sendes kommunen:

• naboeiendom er eiendom som har felles grense med tomten der byggetiltaket skal utføres
• gjenboereiendom er eiendom hvor kun en vei, gate, elv eller annen smal arealstripe ligger mellom 

Slik gjør du det

Nabovarsling via digital løsning  

• De fleste velger å sende nabovarsel digitalt i dag via Ambita Infoland, ePlassen eller Norkart. Det sparer deg for mye merarbeid.

Nabovarsling ved personlig informering og innhenting av signaturer 

• Gå til Se Eiendom, søk opp eiendom/nabo, logg inn med bankID og trykk på knappen “vis grunnboken”. 
• Gjenta samme prosedyre for naboene du ønsker å sende nabovarsel til.

Send ut/lever i postkassen nabovarsel basert på mottatt naboliste. Naboene skal sende sine merknader til deg, slik at du kan kommentere dem før alt sendes samlet til kommunen. 

Skjema for nabovarsel finner du her.

Ved oppføring av bygninger som skal tilknyttes vann og avløp, må vannforsyning, bortleding av avløpsvann og atkomst være sikret og dokumentert ved innsending av søknaden. Ny eller endret avkjørsel fra offentlig veg er søknadspliktig. 

Ønsker du å ta i bruk hele eller deler av en bygning på eiendommen din til noe annet enn den er godkjent for, må du søke kommunen om tillatelse. 

Du kan selv søke om bruksendring hvis du for eksempel planlegger å ta i bruk kjeller- eller loftsareal i din bolig, som boligareal. Skjemaet for blant annet bruksendring finner du her på Dibk sin hjemmeside.

Regelverket er forskjellig for nyere og eldre boliger, og det kan være komplisert å finne ut hva som gjelder i ditt tilfelle. I Direktoratet for Byggkvalitet sin veiviser får du hjelp til å finne ut hva regelverket sier.

Du må bruke en ansvarlig søker (f.eks. et byggefirma) hvis du for eksempel planlegger:

• endring fra bolig til næringsformål eller fra næring til boligformål
• endring fra fritidsbolig til bolig
• å etablere familiebarnehage med 6-10 barn i boligen (færre enn 6 barn er ikke søknadspliktig)
• å etablere leilighet i en del av boligen (her finnes det derimot unntak)

Du kan enkelt sjekke om du kan søke selv, eller om det kreves at fagfolk søker på dine vegne. Dersom tiltaket ditt krever søknad med ansvarsrett, anbefales det å ta kontakt med kvalifiserte fagfolk. 

Her finner du en oversikt over ulike byggetiltak, og kravet til ansvar som gjelder.

Erklæring om ansvarsrett for foretak finner du her.

Ved søknader med ansvarsrett skal gjennomføringsplan alltid følge med. Dette er en oversiktlig og overordnet beskrivelse av hvordan byggeprosjektet skal gjennomføres, herunder hvilke ansvarlige foretak som er involvert, deres rolle og tiltaksklasse. Gjennomføringsplan finner du her. 

Byggesøknaden må fylles ut av noen som har kompetanse til å gjennomføre søknadsprosessen (ansvarlig søker). Det kan for eksempel være en byggmester, entreprenør eller arkitekt. Før igangsetting må nødvendig prosjektering være gjennomført og alle håndverkere må ha erklært ansvarsrett for sine fagområder.

Personlig ansvarsrett: Dersom du har den nødvendige kompetansen, kan du søke om personlig ansvarsrett. Det betyr at du gjennomfører tiltaket som selvbygger. Se søknadsskjema om personlig ansvarsrett for selvbyggere. 

Les mer om selvbyggeransvar på Direktoratet for byggkvalitet sine sider.

Erklæring om ansvarsrett skal sendes sammen med byggesøknaden til kommunen. Kopi av erklæring om ansvarsrett skal samtidig sendes ansvarlig søker.

Tidsfristene for vår saksbehandling avhenger av flere forskjellige forhold. Det kan være om tiltaket medfører dispensasjon, om det foreligger nabomerknader og om det er nødvendig å innhente uttalelse fra andre myndigheter.

Byggesaksbehandling er gebyrbelagt. Finn priser her: Byggesaksgebyr, side m/prisinfo

Tidslinje for behandling av byggesaker

De fleste søknader har en behandlingsfrist på 12 uker. Enklere søknader uten dispensasjon eller merknader fra nabo behandles normalt innen 3 uker.

Hvordan klage på vedtak i en plan-, eiendoms- og byggesak

For å klage på en byggesak, bruk veiviseren under for hvordan du går fram.

Normalt er det ansvarlig søker som skal søke om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. I de sakene hvor det ikke er noen ansvarlig søker så er det tiltakshaver som skal sende inn søknaden om ferdigattest/brukstillatelse. 

Ved tiltak med krav om ansvarlige foretak må følgende legges ved i søknaden:

• sluttrapport for avfall (kun aktuelt ved enkelte typer tiltak)
• gjennomføringsplan

Hvis det er gjort mindre ikke-søknadspliktige endringer i forhold til tillatelsen, må følgende legges ved i søknaden:

• oppdatert situasjonsplan
• oppdaterte tegninger
• dokumentasjon om tiltakets plassering slik det er utført

Skjema for ferdigattest
Skjema om midlertidig brukstillatelse

Bygg tilrettelagt for fremtidens miljø- og værutfordringer

Vi har samlet nyttig veiledning for deg som skal pusse opp eller bygge nytt. Velger du  bærekraftige løsninger, finnes det støtteordninger du kan søke.

Det kan være vanskelig å tolke krav og regler knyttet til et byggeprosjekt. Byggesakskontoret kan hjelpe deg med å vurdere søknadsplikten ved det du skal bygge og er de som både vurderer og behandler alle innsendte  bygge- og delesøknader. 

Byggesakskontorets primæroppgave er å bidra til å sikre god kvalitet i bygde- og ubygde omgivelser og å påse at nasjonale og lokale politiske mål blir nådd.

Kontakt byggesakskontoret her:
Byggesaksavdelingen, infoside m/kontaktinfo

Kommunen er pålagt å påse at plan- og bygningsloven overholdes. På bakgrunn av dette følger Byggesakskontoret opp ulovlige tiltak, samt fører ulike typer tilsyn.