4 Beredskapsnivåer
Ulike beredskapssituasjoner krever ulik beredskapsrespons eller beredskapsnivå. Det er definert fire beredskapsnivåer som er beskrevet under. Ved å beslutte beredskapsnivå, får de som skal samhandle mer lik forståelse av situasjonen.
4.1 Normalsituasjonen
Beredskapsvakt
Det er etablert en beredskapsvakt 24/7 som besvarer kommunens beredskapstelefon 33 41 60 70 og beredskap@sandefjord.kommune.no. Beredskapsvakt følger med på varsler og meldinger som er av betydning for samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Varsel og meldinger som kommer inn til kommunen og som kan føre til økt beredskap, blir sendt videre internt og dokumentert av beredskapsvakt i RAYVN.
I akutte beredskapshendelser der politiet anbefaler innbyggere å evakuere eller gjøre andre tiltak for å verne om egen helse, bistår beredskapsvakt med å sende ut befolkningsvarsling. Dersom politiet vurderer at det kan blir behov for å etablere evakueringssenter, skal beredskapsvakt umiddelbart varsle i henhold til rutine og avtale med Røde Kors.
Psykososialt kriseteam
Kommunens kriseteam tilbyr psykososial førstehjelp ved potensielt traumatiserende hendelser. Det kan for eksempel være selvmord, alvorlige ulykker, brå død, voldtekt eller overfall.
Krisetelefonen er døgnbemannet og samarbeider ofte med legevakt, prest eller politi.
Sandefjord kommunes kriseteam utkalles av legevakten som har telefonnummer 116 117 eller 33 48 20 30.
Sandefjord legevakt
Telefon 116 117 eller 33 48 20 30 er bemannet med sykepleier hele døgnet.
Legevakten
kontaktes også ved voldtekt og overgrep på 33 48 20 30.
Barnevernsvakt
Bekymring for barn og unge kan meldes til barnevernstjenesten telefon 33 41 65 30. Utenom kontortid telefon 33 31 02 03.
VA-vakt
Ved akutte og alvorlige hendelser knyttet til kommunens vann- og avløpsnett kontaktes kommunen på 33 41 63 10 i kontortid. På kveld, natt og helg; vakt syd (Sandefjord) 33 41 59 98 og vakt nord (Stokke og Andebu) 40 90 41 79.
Veivakt vinterveier
Ved et normalt snøvær vil de kommunale veiene være gjennombrøytet i løpet av 5 timer etter utkalling15. Ved ekstremt snøvær vil en måtte prioritere veier som har betydning for liv og helse først, deretter kommer hensynet til stabilitet (kommer til skole og barnehage, jobb, osv.).
Meldinger til veivakt gis ved å ringe kommunens sentralbord 33 41 60 00 i åpningstiden og beredskapsvakt 33 41 60 70 utenfor åpningstiden.
IKT-vakt
IKT- vakt 24/7 kontaktes dersom digitale problemer kan føre til alvorlige konsekvenser for liv og helse, personvern eller kritiske samfunnsfunksjoner. IKT-vakt kan kontaktes via kommunens ledere eller via beredskapsvakt 33 41 60 70.
Vakttelefoner i hjemmesykepleien
Innbyggere som mottar tjenester fra kommunens hjemmesykepleie, kan ved behov, kontakte tjenesten via vakttelefon. Liste over vakttelefoner i de ulike hjemmesykepleiesonene finnes på kommunens hjemmeside.
4.2 Økt aktsomhet
Beredskapsvakt beslutter når beredskap blir høynet til økt aktsomhet. Dette blir gjort når NVE eller Meteorologisk Institutt sender ut oransje eller rødt naturfarevarsel for vårt geografiske område. Beredskapsvakt vurderer også økt aktsomhet ved gult naturfarevarsel dersom det sammenfaller med annen kjent risiko. Det kan også være at økt aktsomhet blir benyttet med utgangspunkt i annen informasjon kommunen har fått om trusler eller risiko.
Varsel om økt aktsomhet sendes til alle som har en rolle i beredskap slik at alle kan gjøre forebyggende tiltak og forberedelser i tilfelle beredskapen blir høynet.
4.3 Forsterket beredskap
Leder for et kommunalområde kan beslutte beredskapsnivået forsterket beredskap. Er flere kommunalområder berørt av hendelsen, blir kommunalsjefene enige om hvem som skal lede håndteringen av hendelsen. Kommunedirektøren og beredskapsvakt skal så raskt det er mulig, bli informert. Kommunedirektøren tar stilling til om beredskapsnivået skal heves. Beredskapsvakt skal vurdere situasjonsbildet opp mot annen kunnskap om forhold som kan påvirke risiko.
4.4 Høy beredskap
Dette er det høyeste beredskapsnivå. Kommunedirektøren har myndighet til å beslutte dette nivået. Det benyttes når:
- Potensialet i en hendelse kan påvirke alle kommunalområder.
- Hendelsen er av en sånn art at det kan bli nødvendig å flytte ressurser fra ett kommunalområde til et annet.
- Kommunedirektør ser det fornuftig å etablere beredskapsledelse.
4.5 Organisering av høy beredskap
Sikker og effektiv håndtering av en alvorlig hendelse er avhengig av god organisering og ledelse. Dette kan bidra til å redde liv. Ved høy beredskap vil svært mange ansatte og ledere bli involvert. Derfor er det viktig at hvert nivå i organisasjonen vet hvilken rolle og oppgaver de har.
Ved håndtering av hendelse på nivå høy beredskap, organiseres arbeidet i tre nivåer; strategisk, operasjonelt og taktisk nivå.
BeredskapsorganisasjonStrategisk nivå består av kommunens beredskapsledelse og skal:
- Støtte operasjonelt nivå i håndteringen av beredskapshendelse.
- Påse at disse nivåene håndterer hendelsen i tråd med myndighetskrav og kommunens interne krav til beredskap.
- Ivareta kommunens overordnede interesser og sikte på å oppnå den posisjonen kommunen ønsker å ha i samfunnet etter hendelsen.
- Representere kommunen utad, skjerme operasjonelt og taktisk nivå for unødvendige henvendelser.
Operasjonelt nivå består av ledere i kommunalområdet og skal:
- Lede, koordinere og støtte taktisk innsats i en beredskapssituasjon.
- Være bindeleddet mellom taktisk og strategisk nivå.
Taktisk nivå består av ledere på enhet/avdelingsnivå og ansatte. De skal:
- Utføre beredskapstiltak ute i driftsenhetene.
- Rapportere til operasjonelt nivå.
Kommunens plan for å lede og håndtere beredskapshendelser er beskrevet i plan for beredskapsledelse. Planen er unntatt offentlighet.