Overordnet beredskapsplan, administrativ plan, revisjon 2025

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Formålet med administrativ overordnet beredskapsplan
    2. 1.2 Lovkrav
    3. 1.3 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan
    4. 1.4 Begrepsavklaring
    5. 1.5 Krav til revidering
  2. 2 Beredskapsprinsipper
    1. 2.1 Proaktiv stabsmetodikk
    2. 2.2 Proaktive prinsipper
    3. 2.3 Nasjonale beredskapsprinsipper
  3. 3 Helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap
    1. 3.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse
    2. 3.2 Mål med beredskapsarbeidet
    3. 3.3 Strategi for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap
    4. 3.4 Plan for oppfølging av helhetlig ROS
    5. 3.5 Integrering av samfunnssikkerhet og beredskap i kommunens planer
    6. 3.6 Samordning med andre beredskapsplaner
  4. 4 Beredskapsnivåer
    1. 4.1 Normalsituasjonen
    2. 4.2 Økt aktsomhet
    3. 4.3 Forsterket beredskap
    4. 4.4 Høy beredskap
    5. 4.5 Organisering av høy beredskap
  5. 5 Beredskapsråd
  6. 6 Referanser
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

3 Helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhet er et produkt av svært mange faktorer som påvirker hverandre og som hele tiden er i endring. Menneskene representerer faktorene kunnskap, holdning og verdier for å nevne noen. Teknologi og strukturer som menneskene har laget, vil sammen med naturens egenskaper som geografi, vær og klima, være andre faktorer. Helhetlig arbeid betyr at en streber etter å ta hensyn til de viktigste faktorene. For å få til det, må arbeidet skje på tvers av kommunalområdene og i samarbeid med andre relevante aktører.

Det finnes ingen ideell grense for helhetlig arbeid. Men det finnes mange reelle begrensninger som for eksempel tid og penger. Helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet kommer best til uttrykk når vi dokumenterer at vi har strekt oss mot det ideelle og begrunner den begrensningen vi har valgt i det konkrete arbeidet.

For å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, skal kommunen alltid gjennomføre evaluering etter hendelser og øvelser. Funn fra evalueringer og tilsyn skal brukes til å forbedre det forebyggende arbeidet og beredskap.

På tvers av kommunens organisering blir det viktig å enes om risikobildet, årsakssammenheng, hva som påvirker sannsynlighet og hvilke konsekvenser det får. Beredskapsplan innenfor et fagområde (for eksempel vannforsyning) forholder seg til planer innenfor andre fagområder (for eksempel beredskap for sosial- og helsemessige forhold). Alt arbeid med forebygging og beredskap i de enkelte kommunalområdene må forholde seg til en gjensidig avhengighet med arbeidet i andre kommunalområder.

Systematisk arbeid krever at roller og ansvar er avklart, og at sammenhengen mellom kommunens plan for samfunnssikkerhet og beredskap og de øvrige beredskapsplanene er beskrevet. Planene skal bygge på kunnskap fra ROS-analyser og på evaluering av hendelser og øvelser. Uønskede hendelser og avvik meldes i kommunens internkontrollsystem og tas med i revidering av beredskapsplanene.

3.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Helhetlig ROS-analyse skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner (Forskrift for kommunal beredskap § 6).

Rådgiver samfunnssikkerhet og beredskap har ansvar for at helhetlig ROS-analyse oppdateres når:

  • Risiko- og sårbarhetsbilde endres.
  • Kommunen tar stilling til planbehovet for kommuneplanperioden. Det vil si når kommunen lager ny planstrategi hvert fjerde år.
  • Når evaluering av hendelser og øvelser gir grunnlag for nødvendige endringer.

Arbeidet med revisjon helhetlig ROS skal følge bestemmelsene i forskrift om kommunal beredskapsplikt og så langt som mulig følge rådene i DSBs Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. Resultatet av ROS-analysen beskrives i en rapport som også inneholder langsiktige mål, strategi for beredskapsarbeidet og en plan for oppfølging. Rådgiver samfunnssikkerhet og beredskap sørger for at ROS-analysen forankres i kommunedirektørens ledergruppe, og legges frem for kommunestyret.

Helhetlig ROS skal ligge til grunn for planer og prosesser etter plan- og bygningsloven. Kunnskap fra helhetlig ROS skal legges til grunn i arealplanleggingen for å ivareta «trygghet for liv, helse og eiendom, og sikre samfunnets evne til å fungere teknisk, økonomisk og institusjonelt». 

Kommunen skal aktivt gjøre helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse kjent overfor andre samfunnsaktører (beredskapsaktører, private virksomheter, frivillige, med flere).

Uønskede hendelser kan skyldes naturhendelser, store ulykker, skade på kritisk infrastruktur eller tilsiktede handlinger. Analysen viser at de hendelsene som utgjør størst risiko for liv og helse er: Matbåren smitte, Pandemi, Svikt i legemiddelforsyningen og Kvikkleireskred.

Sikkerhetspolitisk krise er den hendelsen som i størst grad påvirker samfunnskritiske funksjoner. Deretter kommer hendelsene Pandemi, Bortfall av elektrisitet og Bortfall av elektronisk kommunikasjon.

Sikkerhetspolitisk krise er også den hendelsen som i størst grad påvirker andre hendelser. Deretter kommer Kvikkleireskred, Bortfall av elektrisitet og Bortfall av elektronisk kommunikasjon.

Rapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse med plan for oppfølging er tilgjengelig på kommunens nettside.

3.2 Mål med beredskapsarbeidet

  1.  Kommunen skal gjøre innbyggerne best mulig i stand til å greie seg godt i beredskapshendelser. Dette skal gjøres ved å:
    1.  Varsle om økt fare og informere om egenberedskap.
    2.  Gi barn og unge i skolen informasjon om samfunnssikkerhet og hva alle kan bidra med for å stå bedre rustet i kriser.
  2.  Kommunen skal være forberedt på å beskytte innbyggerne når farer truer liv og helse. Dette skal gjøres ved å:
    1. Raskt kunne varsle innbyggerne om en umiddelbar fare og gi råd eller instrukser for å beskytte.
    2. Effektivt kunne bistå politiet med evakuering og gi de evakuerte nødvendig hjelp og dekke de grunnleggende behov.
    3. Ivareta pårørende med viktig informasjon og et sted for å møte riktig hjelp.
    4. Kommunens beredskapsplaner skal være samordnet med overordnet beredskapsplan og revidert hvert år. Beredskapsplaner skal øves.
  3. Kommunen skal anvende tilgjengelig kunnskap om samfunnsmessig risiko og sårbarhet i planarbeid, utviklingsarbeid og saksbehandling. Dette gjøres ved å: 
    1. Etablere internkontroll for å sikre at kjent risiko blir en del av planarbeidet, utviklingsarbeidet og saksbehandling.
    2. Akseptert risiko skal uttrykkes å være en del av beslutningsgrunnlaget.
  4. Kommunen skal være en pådriver og bidra til samvirke med andre samfunnsaktører i beredskapsarbeidet. Dette skal gjøres ved å:
    1. Aktivt og proaktivt kontakte andre samfunnsaktører, private virksomheter, organisasjoner, beredskapsaktører og myndigheter, og påvirke til at beredskapsplaner er samordnet.
    2. Systematisk oppfølging av storulykkevirksomheter og andre virksomheter som utgjør en større risiko dersom det skjer en større ulykke.

3.3 Strategi for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap

  • Øke andelen i befolkningen som følger statens råd om egenberedskap.
  •  Videreutvikle grunnberedskap.
  • Arbeide med forebyggende tiltak i hendelser som har høy risiko og størst konsekvens for liv og helse.
  • Klargjøre kommunens ansvar for sivile beskyttelsestiltak, revidere planer og øve på beredskapstiltak.

Klimatilpasning er et arbeid som berører den offentlige forvaltningen, både ved utøvelse av myndighet og ved tilrettelegging for gode tjenester til innbyggerne. Hvert kommunalområde, seksjoner og enheter lager handlingsplaner for klimatilpasningstiltak (PDF, 2 MB). Gjennomføring av tiltakene rapporteres i linjen.
 

3.4 Plan for oppfølging av helhetlig ROS

Søke og bruke relevant kunnskap

Kunnskap fra helhetlig ROS skal gjøres kjent i organisasjonen og brukes aktivt i utvikling av tjenesteområdene og i beredskap. Kunnskap skal også deles med våre samarbeidsparter.

Det prioriteres å følge opp hendelser med størst risiko

Totalt 24 hendelser er vurdert i helhetlig ROS. Etter å ha vurdert sannsynlighet, konsekvens, sårbarhet og usikkerhet, ble hendelsene kategorisert i Lav risiko, Middels risiko og Høy risiko. Halvparten av hendelsene kom i kategori Høy risiko. Av disse var det hendelsene Pågående livstruende vold, Matbåren smitte, Svikt i legemiddelforsyningen og Kvikkleireskred som har størst konsekvens for liv og helse.

For å redusere sannsynligheten for at disse hendelsene skal skje og ha best mulig beredskap for å redusere konsekvenser dersom de skjer, etableres det et prosjekt for hver hendelsestype. Formålet er å etablere best mulig kompetanse, innarbeide forebyggende tiltak i drift og ha oppdaterte effektive beredskapsplaner.

Egenberedskap

Egenberedskap har avgjørende betydning for samfunnets motstandsdyktighet og landets beredskap. Kommunen vil i samarbeide med nasjonale myndigheter, lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner, arbeide for å øke andelen av innbyggere som følger statens råd for egenberedskap.

Grunnberedskap

En god grunnberedskap bidrar til at en er godt forberedt på mindre hendelser og har evne til å håndtere disse innenfor en normalsituasjon. Oppdaterte planer som blir øvd er en viktig del av grunnberedskapen. Samarbeid og samvirkeøvelser mellom kommunen og beredskapsaktører bidrar til god grunnberedskap.

Sikkerhetspolitisk situasjon

Trusselbildet som følge av en endret sikkerhetspolitisk situasjon, har endret seg. Det må jobbes målrettet over tid for å etablere en felles og relevant forståelse av hvilke konsekvenser det kan få for samfunnet og for kommunens ansvarsområder.

Konsekvenser av klimaendringer

Klimaendringene vil føre til høyere temperaturer, mer nedbør, flere regnflommer og mer skred. Kommunen har vedtatt en strategi for klimatilpasning der det slås fast at godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag er en forutsetning. Det skal jobbes systematisk for å sikre at ny kunnskap blir brukt til å forebygge naturhendelser og opparbeide en god beredskap.

3.5 Integrering av samfunnssikkerhet og beredskap i kommunens planer

Kommunens planer skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier, mv.13 Kommunens helhetlig ROS- analyse skal revideres hvert 4. år i forbindelse med revidering av kommunens planstrategi.14 Kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap har en naturlig plass i kommuneplanens samfunnsdel.

I kommuneplanens arealdel er det viktig å følge opp resultater av helhetlig ROS-analyse som har avdekket natur- og virksomhetsfarer, og om det er behov for ytterligere undersøkelser eller detaljerte ROS-analyser.

3.6 Samordning med andre beredskapsplaner

Overordnet beredskapsplan skal være samordnet med kommunens øvrige beredskapsplaner. Overordnet beredskapsplaner er førende for hvordan kommunen organiserer beredskapsarbeidet, leder og håndterer beredskapshendelser.

Begrunnelsen for at noen beredskapsplaner er unntatt offentlighet, er at de kan være egnet til å gjøre det enklere å utføre tilsiktede handlinger med onde hensikter.

Oversikt beredskapsplaner - Klikk for stort bildeOversikt beredskapsplaner


Kommunen har et samordningsansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i sitt geografiske område. Det innebærer blant annet å invitere andre samfunnsaktører og legge til rette for et samarbeide om beredskapstiltak. Det er viktig at alle som bidrar til å sikre samfunnsverdiene kjenner til hverandres ressurser og beredskapsplaner.

Bildet er ikke fullstendig, men er eksempler på samarbeidsaktører. - Klikk for stort bildeBildet er ikke fullstendig, men er eksempler på samarbeidsaktører.
Forrige kapittel Neste kapittel