1.1 Formålet med administrativ overordnet beredskapsplan
Overordnet beredskapsplan tar utgangspunkt i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse og skal bidra til at kommunen er forberedt på å håndtere alvorlige uønskede hendelser, samtidig som nødvendig drift av kommunen sikres.
Planen skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen, og den skal bidra til at kommunens beredskap er samordnet med andre relevante offentlige og private beredskapsplaner.
Overordnet beredskapsplan skal være førende for kommunens rolle som pådriver overfor andre samfunnsaktører for å fremme samfunnssikkerhet.
«Hverdagshendelser», ulykker og hendelser som skjer i det daglige skal håndteres etter ordinære driftsplaner. Kommunens beredskapsplaner er rettet mot hendelser som «går utover kapasitet i ordinære rutiner og grunnberedskap»1 og store regionale og nasjonale hendelser.
Illustrasjon fra DSB Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt
1.2 Lovkrav
Kommunal beredskapsplikt er regulert i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 14 og § 15, og i Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kommunen skal ta utgangspunkt i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanverket skal som et minimum inneholde:
- Plan for kommunens beredskapsledelse
- Varslingsliste til beredskapsledelse og andre beredskapsroller i kommunens planverk
- Ressursoversikt
- Plan for evakuering og evakueringssenter
- Plan for å varsle innbyggerne og en plan for krisekommunikasjon
Noe av dette planverket er beskrevet i planer som er unntatt offentlighet, siden det vil kunne lette gjennomføringen av handlinger som er ment til å skremme, skade eller skape ustabilitet i samfunnet.
1.3 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan
Helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ble vedtatt av kommunestyret 31.10.2024. Gjeldende ROS-analyse har vurdert sannsynlighet og konsekvens av 24 ulike hendelser, sett på hvordan hendelsene påvirker samfunnskritiske funksjoner og hvordan hendelser kan påvirke hverandre.
Uønskede hendelser kan skyldes naturhendelser, store ulykker, skade på kritisk infrastruktur eller tilsiktede handlinger. Analysen viser at de hendelsene som utgjør størst risiko for liv og helse er: Matbåren smitte, Pandemi, Svikt i legemiddelforsyningen og Kvikkleireskred.
Sikkerhetspolitisk krise er den hendelsen som i størst grad påvirker samfunnskritiske funksjoner. Deretter kommer hendelsene Pandemi, Bortfall av elektrisitet og Bortfall av elektronisk kommunikasjon..
Sikkerhetspolitisk krise er også den hendelsen som i størst grad påvirker andre hendelser. Deretter kommer Kvikkleireskred, Bortfall av elektrisitet og Bortfall av elektronisk kommunikasjon.
Rapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse med plan for oppfølging er tilgjengelig på kommunens nettside.
1.4 Begrepsavklaring
Samfunnssikkerhet
Samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger.
Beredskap
Være forberedt til å håndtere uønsket hendelse og konsekvensene med formålet å redusere skadevirkningene, sikre kritiske samfunnsfunksjoner og nødvendige kommunale tjenester. Samt å sikre kommunen som myndighet og ledelse av kommunen.
Proaktivitet
En persons eller gruppes evne til å beslutte og å handle forsvarlig i nåtid basert på en kvalifisert vurdering av en situasjons fremtidig utvikling.
Risiko
Opptreden av hendelser med påfølgende konsekvenser, og tilhørende usikkerhet. I kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse er graden av risiko vurdert ut ifra konsekvenser av hendelsen, sannsynligheten, hendelsens påvirkning på samfunnskritiske funksjoner, hendelsens mulige innvirkning på andre uønskede hendelser og usikkerhet i vurderingen. Graden av risiko øker med økt usikkerhet.
Beredskapshendelse
Hendelse som har potensial til å true viktige verdier og svekke en organisasjons evne til å utføre viktige funksjoner. Det er store forskjeller på beredskapshendelser. De kan komme raskt eller «snikende», vare lenge eller gå over etter kort tid. Det er stor forskjell på konsekvenser og i hvilken grad den kan kontrolleres. En beredskapshendelse kan utvikle seg til krise, der det er liten eller manglende kontroll på hendelsen. I ytterste konsekvens kan en alvorlig hendelse ende i katastrofe med særlige alvorlige skader og tap.
Sårbarhet
Uønsket hendelse rammer kritiske samfunnsfunksjoner eller kan utløse andre uønskede hendelser (følgehendelse).
Helhetlig ROS-analyse
Vurdering på overordnet nivå av uønskede hendelser som kan komme til å skje, sannsynligheten for og konsekvenser dersom det skjer, og hvordan dette kan påvirke samfunnskritiske funksjoner.
Befolkningsvarsling
Et system for å kunne varsle befolkningen om en risiko og hvordan de skal forholde seg til dette. Kommunen kan sende ut innbyggervarsling via eget system (innbyggervarsling) til telefoner registrert på adresser i kommunen. Politiet kan sende ut nødvarsel som går til telefoner innenfor et definert område. Terskelen for å sende ut nødvarsel er høyere enn for å sende ut innbyggervarsel. Varslingen kan gis via SMS eller talemelding.
Liaison
En rådgiver eller et bindeledd fra en ekstern aktør (for eksempel fra politiet) som er involvert i hendelsen.
RAYVN
Digitalt system for å håndtere beredskapshendelser. Systemet benyttes til varsling, loggføring, digitale møter, møtereferater, rapportering og kommunikasjon internt og med samvirkeaktører.
1.5 Krav til revidering
Kommunens overordnet beredskapsplan skal revideres minimum hvert år som en del av det systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet. Den skal også revideres etter behov, som en oppfølging av læring fra hendelser og øvelser.
Rådgiver samfunnssikkerhet og beredskap legger frem forslag til revidert overordnet beredskapsplan for kommunedirektørens ledergruppe for godkjenning.