Hva er kvikkleire?
Kvikkleire er betegnelsen på en spesiell type leire som opptrer under marin grense. Marin grense er en betegnelse på hvor havnivået lå tidligere under siste istid. På det meste, for ca. 20 000 år siden, var Norge dekket av et lag med ca. 3000 meter is. Etter hvert som isen smeltet, hevet landskapet seg fordi vekten av isen ble borte.
Deler av leira som før lå under havnivå, og hvis struktur bindes sammen av salt, ble dermed etter hvert liggende over havet. Den marine grensen ligger i dag på om lag 250–300 meter over havet.
NVE om kvikkleire i Sandefjord
NVE har forklart kvikkleireskred i en film. Den kan du se her.
19. januar 2021 holdt kommunens fagkyndige sammen med en representant fra NVE en presentasjon om temaet for formannskapet. Denne presentasjonen kan du se på kommune-TV.
«Breidablikk-saken»
Høsten 2022 presenterte firmaet Ruden AS et notat etter å ha gjennomført en del undersøkelser av grunnforholdene på Breidablikk. Bakgrunnen for undersøkelsene var beboere i området som har fått påvist setningsskader på boliger.
I notatet ble det hevdet at det var stor fare for skred i området. Da kommunen ble kjent med dette notatet, ble NVE raskt konsultert. NVE kunne raskt tilbakevise Rudens påstander og trygge innbyggerne med at det ikke er fare for skred i området.
Det er også utarbeidet eksterne rapporter og en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for området. Disse bekrefter konklusjonen fra NVE om at det ikke er fare for skred i det aktuelle området.
Nedenfor finner du flere spørsmål og svar om kvikkleire og skredfare
Mye av arealene i Sandefjord kommune ligger under marin grense og det er kvikkleire flere steder.
NVE risikoklassifiserer sine soner i kategori 1-5. Det kategoriseres etter faregradklasse, konsekvensklasse og risikoklasse, og det finnes et faktaark for hver klassifiserte kvikkleiresone.
Sandefjord har flere påviste kvikkleiresoner markert med høyeste faregrad (rød). Disse ligger i et område der dagens jernbane krysser Tassebekkveien (i risikoklasse 5 og 3), ved Åmodt (ved Merkedamselva – risikoklasse 3) og i Unnebergdalen (2 soner i risikoklasse 3 og 4).
Du kan se områdene i kart på NVEs sider.
Nei, påvist kvikkleire medfører ikke nødvendigvis fare. Det er flere kriterier som må oppfylles for at den defineres som en kvikkleiresone med tilhørende klassifisering. Det er i utgangspunktet ikke forbundet med fare å bo på kvikkleire så lenge kvikkleira får ligge i ro. NVE gjennomfører, og har gjennomført, stabiliserende tiltak flere steder i Sandefjord kommune.
Det er to hovedårsaker til at kvikkleire blir overbelastet og kvikkleireskred blir utløst:
1) naturlige årsaker som graving fra bekker og elver (erosjon) eller
2) menneskelige tiltak som utgravinger i bunn av skråninger, utfyllinger på topp av skråninger og andre terrengbelastninger som kan forverre stabiliteten.
Du kan se dette forklart i en film NVE har laget.
Kvikkleireområder med potensiell skredfare blir kartlagt på regionalt nivå og det er over 2.300 kartlagte kvikkleiresoner i Norge. Disse sonene er klassifisert med faregrad, konsekvensklasse og risikoklasse.
Alle de kartlagte kvikkleiresonene i Sandefjord er lagt inn som hensynssone/faresone i kommuneplanens arealdel, og det er utarbeidet egne bestemmelser som sikrer utredning i forbindelse med tiltak innenfor disse sonene.
Kommunen får også ny kunnskap gjennom pågående reguleringsplaner og anleggsarbeider rundt om i kommunen.
Kartet finner du her: NVE temakart. Hvert av de ulike sonene har sitt faktaark der det kan leses mer om den enkelte sonen.
Ved all ny utbygging i områder der det kan være fare for kvikkleireskred, må kommunen være sikker på at kravene til tilfredsstillende sikkerhet kan nås. Dette gjelder både innenfor og utenfor kartlagte kvikkleiresoner. NVE har gitt ut retningslinjer som kommunen og utbygger må følge. Disse heter «Retningslinjer for flaum- og skredfare i arealplanar». I tillegg er det utformet en veileder om sikkerhet mot kvikkleireskred.
Det finnes ikke en komplett oversikt over dette, men det er viktig å påpeke at påvist kvikkleire ikke nødvendigvis medfører fare.
Flere boligområder ligger i områder med kjente kvikkleireforekomster, og noen planlagte utbygginger ligger i slike områder. Alle nye reguleringsplaner forutsettes utredet i tråd med NVEs regelverk som del av reguleringsprosessen, og behovet for avbøtende tiltak vurderes i den forbindelse av fagkyndige. I de mest utsatte områdene, skal rapporten iht. regelverket også gjennomgå 3. partskontroll av uavhengig firma før sluttføring. Enkelte planlagte boligområder har ikke blitt realisert som følge av omfattende krav.
Kommunedirektøren vurderer at det ikke er grunnlag for å stoppe planer, så lenge planene følger føringene i NVEs regelverk.
Tiltak vurderes i det enkelte tilfelle. Utbyggere må selv dekke kostnader til utredning og tiltak før utbygging av nye områder. Når det gjelder eksisterende bebyggelse i utsatte områder, gjennomfører NVE prosjekter basert på tilgjengelige midler i statlige tilskuddsordninger.
Hvis det først skjer et større skred i kommunen vil kommunens ansvar være å etablere en kommunal kriseledelse som skal sørge for å:
- Sende ut befolkningsvarsling ved behov
- Etablere evakueringssenter og pårørendesenter
- Sikre god informasjon til de berørte og til innbyggerne for øvrig
- Sikre at innbyggerne har mat og medisiner (et ras kan isolere enkelte bosteder)
- Sikre at innbyggerne av vann og avløp
- Sikre nødvendige helse og omsorgstjenester
- Sikre fremkommelighet for nød og redningstjenester
Har du spørsmål om kvikkleire og skredfare som du ikke fikk besvart ovenfor? Ta gjerne kontakt på epost med en av kommunens fagkyndige på området: