Felling av vilt utenfor ordinær jaktsesong reguleres av viltforskriftens kapittel 3, men med de unntak (hjortevilt og bever mf.) som er nevnt i forskriften. Forskriften er delt i fire:

• § 3-4 er skadefelling etter skadelidtes egen beslutning
  • Eks. er grevling, rødrev, kanadagås, ringdue, bydue mf.
• § 3-5 er skadefelling etter beslutning fra kommunen
  • Eks. er grågås, hvitkinngås, gråmåke, svartbak og knoppsvane mf.
• § 3-6 er skadefelling etter beslutning fra Statsforvalteren
• § 3-7 er skadefelling etter beslutning fra Miljødirektoratet

For artene som er omfattet av viltforskriftens § 3-4, kan du altså selv vurdere om vilkårene for felling er innfridd. Skadefelling av disse artene er dermed ikke søknadspliktig, men det er likevel viktige vurderinger som skal gjøres og dokumenteres og til slutt rapporteres til kommunen, før en eventuell skadefelling kan gjennomføres.

Et vesentlig vilkår for skadefelling etter § 3-4, kommer av viltforskriftens §3-3a «Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning.» Dette innebærer at den som skadefeller selv må kunne vise til en økonomisk kalkyle som viser hvilke kostnader dyret medfører. Normalt regnes for eksempel ikke grevlingens graving i plen og søppel som vesentlig økonomisk belastning for den skadelidte, og vilkåret for felling er dermed ikke innfridd.

Hvis du likevel kommer fram til at skadene er vesentlig økonomisk betydning, er det et krav i viltforskriftens § 3-3a, at du først har gjennomført skadeforebyggende tiltak og at disse kan dokumenteres. Miljødirektoratet har gitt en oversikt over hvilke skadeforebyggende tiltak som er aktuelle for mange av de vanligste artene.

Hvis du har forsøkt alle aktuelle skadeforebyggende tiltak, dokumentert dette og skaden fortsatt er av vesentlig økonomisk betydning, kan du vurdere skadefelling. Skadefelling skal da skje i henhold til forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst og viltloven § 19 som setter krav til human jakt. Dette gjelder særlig dersom det er mistanke om at dyret som gjør skade har unger.

Etter at en skadefelling er gjennomført, skal du umiddelbart rapportere om uttaket til kommunen, med opplysning om antallet individer, art og hvilken skade som var grunnlag for uttaket.

Grevling

Vår og høst får kommunen mange henvendelser vedrørende grevling. Mange syntes grevlingen er et spennende dyr og det kan være en fin naturopplevelse og komme over dyret. Andre kan bli engstelige når de får øye på den. Grevlingen går ofte "i sine egne tanker" og er litt uoppmerksom. Ved å klappe i hendene eller rope forsvinner den raskt.

Når den er på jakt etter mat kan den gjøre skade på plenen. Dette gjelder særlig når den graver etter oldenborrelarver. Grevlingen kan også gjøre nytte for seg ved at den spiser en del snegl og andre dyr som er skadegjørere i hager. Selv om grevlingen er et rovdyr, er den som regel ikke farlig for voksne, barn, katter og hunder.

Har du grevling i hagen kan du lese mer i brosjyren laget av Oslo kommune (PDF, 356 kB) om hva du kan gjøre for å få grevlingen til å finne andre steder å være.

Måkefugler

Om sommeren blir det ofte konflikter med måker som hekker på eller nært på mennesker og bygninger. Alle de fire urbane måkeartene, hettemåke, krykkje, fiskemåke og gråmåke er nå rødlistede arter og må derfor tas spesielt hensyn til.

Miljødirektoratet har informasjon om hvordan du skal håndtere måker og hvilke regler som gjelder.

Grågås

Ny forskrift Statsforvalteren i Vestfold og Telemark om utvidet jakttid på grågås vedtatt 25.07.2022.