- Mekanisk rensing
Bruk av siler, rister, sedimenteringsbasseng for å fjerne forurensing. - Kjemisk rensing
Tilsetting av kjemikalier for å fjerne forurensning, først og fremst fosfor. - Biologisk rensing
Her dyrker man frem bakteriegrupper som allerede finnes i avløpsvannet. Det er forskjellige bakterier som dyrkes for å rense organisk stoff, nitrogen eller fosfor.
Hva slags renseanlegg skal bygges i Vestfold?
Alle anlegg med tilførsler fra over 10 000 personer må minst bygges for tertiærrensing (se forklaring nedenfor). Ved beregning av størrelse er det den maksimale belastningen i en uke som gjelder.
Dersom man velger å bygge ett felles anlegg for de 5 nordligst kommunene, må dette bygges for den mest avanserte rensemetoden, som er kvartærrensing. Hvis Sandefjord velger å bli værende på Enga RA, må dette anlegget også bygges som kvartærrenseanlegg.
Det er foreløpig ikke avklart om et anlegg i Holmestrand, Horten, Færder (Bekkevika RA) og Sandefjord (Vårnes RA) får krav om kvartærrensing. Det er heller ikke bestemt hvilke typer prosess som skal bygges for de ulike renseanleggene.
Rensing av avløpsvann
Dette er den enkleste form for rensing i avløpsrenseanlegg.
Her fjernes hovedsakelig søppel, større partikler og en begrenset mengde organisk stoff. Vi oppnår likevel noe renseeffekt for fosfor og nitrogen (ca. 15-20 %) fordi en del av forurensningen er bundet til partikler.
Vanlig oppsett for primærrenseanlegg:
- Rister
Fjerner søppel, filler, mv. som deponeres på fyllplass - Siler eller Sedimenteringsanlegg
Fjerner partikler (suspendert stoff) som blir til slam (se Slambehandling)
Kravet til primærrenseanlegg er at de skal fjerne minst 20 % av organisk stoff og minst 50 % av suspendert stoff (partikler). Det er ikke krav til rensing av fosfor eller nitrogen.
Det vanlige måten å fjerne fosfor på er ved å tilsette metallsalter (f.eks. jernklorid, eller aluminiumklorid). Disse metallsaltene binder seg til fosforet slik at det dannes store nok partikler til at man kan separere dem fra avløpsvannet i et sedimenteringsanlegg eller et flotasjonsanlegg.
Det er også mulig å fjerne fosfor uten bruk av kjemikalier. Det gjøres ved å dyrke frem spesielle bakterier som allerede finnes i avløpsvannet, og som samler opp fosfor. Bakteriene vokser sammen i en biofilm som siden kan separeres ut. For mange renseanlegg er det vanskelig å oppnå like høye rensegrader med denne metoden, som ved bruk av kjemikalier.
Vanlig oppsett for fosforrenseanlegg:
- Rister
Fjerner søppel, filler, mv. som deponeres på fyllplass - Sand- og fettfang
Sand deponeres på fyllplass. Fett behandles i biogassanlegg - Kjemikalietilsetning og omrøring
For å omdanne fosfor til partikler som føres videre i prosessen - Sedimenteringsanlegg
Fjerner partikler (suspendert stoff) som blir til slam (se Slambehandling)
Spredning av slam i landbruket.
Sekundærrensing er normalt basert på biologisk rensing, men kravene til sekundærrensing kan i enkelte tilfeller også oppnås med kjemisk rensing når forholdene ligger til rette for det.
BOF5 – Biologisk OksygenForbruk i løpet av 5 dager. Det er et mål på hvor mye oksygen som må til for å bryte ned det organiske stoffet når det kommer ut i elv eller sjø. BOF5 måler kun det lett nedbrytbare organiske stoffet.
KOF – Kjemisk OksygenForbruk – En annen metode for å måle hvor mye oksygen som må til for å bryte ned det organiske stoffet. KOF måler alt nedbrytbart organisk stoff.
Sekundærrensing tar sikte på å redusere BOF5-mengden i avløpsvannet med minst 70 % eller KOF-mengden avløpsvannet med minst 75 % av det som blir tilført renseanlegget.
Vanlig oppsett for sekundærrenseanlegg med kjemisk rensing av fosfor:
- Rister
Fjerner søppel, filler, mv. som deponeres på fyllplass - Sand- og fettfang
Sand deponeres på fyllplass. Fett behandles i biogassanlegg - For-sedimentering
Fjerner partikler (suspendert stoff) som blir til slam, for å redusere belastningen på de nest renseprosessene - Organisk rensetrinn
Basseng fylt halvveis med plastbrikker som har stor overflate i forhold til volum. Her vokser det bakterier i en biofilm. Bakteriene spiser det organiske stoffet. Når de dør, føres de videre i prosessen - Kjemikalietilsetning og omrøring
Omdanning av fosfor til partikler som føres videre i prosessen - Sedimenteringsanlegg eller flotasjonsanlegg
Fjerner partikler (suspendert stoff) som blir til slam (se Slambehandling)
Dette er en avansert renseprosess som både fjerner søppel og renser avløpsvann for organisk stoff (minst 70 %), fosfor (minst 80 %) og nitrogen (minst 70 %).
Vanlig oppsett for tertiærrenseanlegg med biologisk rensing av fosfor, dvs. uten bruk av kjemikalier:
- Rister
Fjerner søppel, filler med videre som deponeres på fyllplass. - Sand- og fettfang
Sand deponeres på fyllplass. Fett behandles i biogassanlegg. - For-sedimentering
Fjerner partikler (suspendert stoff) som blir til slam, for å redusere belastningen på de nest renseprosessene. - Organisk rensetrinn
Noen basseng fylt halvveis med plastbrikker som har stor overflate i forhold til volum. Her vokser det bakterier i en biofilm. Bakteriene spiser det organiske stoffet. Når bakteriene dør, føres de videre i prosessen. Andre basseng har en fritt svevende bakteriekultur (aktiv slam), eller kombinasjon av biofilm og aktiv slam.- Nitrogenrensing er et organisk rensetrinn og skjer ved å ha flere basseng der noen basseng har tilførsel av luft, og andre ikke.
- Fosforrensing skjer i de samme bassengene, men utformingen og rekkefølgen av bassengene er annerledes enn ved kun nitrogenrensing
- Membranfilter
Fjerner partikler (suspendert stoff) som blir til slam (se Slambehandling).
Membranfilter krever mindre plass og er mer effektive enn andre separasjonsmetoder, men er dyrere i innkjøp og dyrere i drift. - Returpumping
Vannet må pumpes tilbake og føres gjennom bassengene i flere omganger.
Det må etableres flere returstrømmer som henter vann fra ulike basseng før det pumpes i retur.
Dette er en ganske ny renseprosess som i tillegg til kravene for tertiærrensing, også renser mikroforurensninger, som legemidler, mikroplast og organiske miljøgifter.
Kvartærrensing skjer ved å tilsette ozon, som bryter ned de uønskede stoffene, eller
ved å føre vannet gjennom et filter med aktivt kull, som absorberer de uønskede stoffene.
Et godt fungerende sekundærrenseanlegg vil normalt rense over 92-93 % av mikroplasten. Et kvartærrenseanlegg vil antagelig rense over 95-97 % av mikroplasten.
Gjødselvareforskriften stiller krav til behandling av slam fra avløpsrenseanlegg.
Disse metodene er mest aktuelle:
- Kompostering
Slam blandes med annet organisk materiale. Legges i ranker i 3 år. Må vendes underveis. Kompostert slam brukes mest til jordblandinger. Kompostering passer best for mindre anlegg og er ikke vanlig i Vestfold. - Kalktilsetting
Slam tilsettes brent kalk. Når kalken reagerer med fuktigheten i slammet, utvikles kraftig varme slik at bakterier drepes. Temperaturen må holdes over 55 grader i minst 2 timer. Denne typen kalkbehandlet slam er ettertraktet i landbruket. - Biogass
Slammet behandles i store råtnetanker. Uten tilførsel av luft dannes det biogass (metan) som kan brukes til brensel, drivstoff eller til strømproduksjon. Slammet må ha et eget hygieniseringstrinn. Der temperaturen holdes over 55 grader i 2 timer eller over 72 grader i en halvtime (vanligst)
Det meste slammet fra biogass benyttes i landbruket, men noe brukes også i jordblandinger. - Pyrolyse
Dette er en kommende behandlingsmetode for slam som for det meste finnes på forsøksstadiet. Slammet brennes uten tilførsel av oksygen slik at det dannes biokull. Slammengden blir kraftig redusert og bl.a. så blir mikroplast brent i prosessen. Det er foreløpig ikke etablert gode løsninger for avsetning av biokull.