Tilknytningsplikten gjelder for alle
Tilknytningsplikten gjelder for alle bygninger i Sandefjord kommune. Plikten følges direkte av loven jf. plan- og bygningsloven § 27-1 (vann), § 27-2 (avløp) og § 30-6 med bestemmelse i kommuneplan kap. 1.4.
Reglene om tilknytningsplikt er gitt for å sikre forsvarlig tilgang til helsemessig betryggende drikkevann og for å hindre forurensning. I tillegg er de gitt for å ivareta hensynet til at den offentlige vannforsyning og avløpstransport blir bygd ut og drevet teknisk og driftsøkonomisk rasjonelt. For mer informasjon vises det til Norsk Vann rapport 296/2025.
Kommunen kan utvide tilknytningsplikten
Plan- og bygningsloven åpner for at kommunen kan kreve tilknytning når særlige hensyn tilsier det, også når kostnadene er betydelige. Ett eksempel på særlige hensyn vil være miljø og brukerinteresser i nærheten. Det vil si resipientens tilstand, badeplasser og drikkevannskilder.
Hva utløser tilknytningsplikten?
Bygninger som ligger på en eiendom, skal etter plan- og bygningsloven § 27-1 annet ledd og §27-2 annet ledd knyttes til offentlige ledninger når offentlig vann- og avløpsledning:
- Går over eiendommen
- I veg som støter til eiendommen eller
- Går over nærliggende areal
Begrepet nærliggende areal tolkes vidt og det finnes ikke en absolutt fastsatt grense, men vurderes med faglig skjønn. Tolkningsuttalelsen fra Kommunal- og distriktsdepartementet sier at avstander på opptil 500 m for en bygning normalt vil falle innenfor definisjonen, er brukt som veiledning for hele Norge.
Dersom en eiendom ligger i et område definert som tettbebyggelse, kan dette medføre plikt til å knytte seg til det offentlige vann- og avløpsnettet. Når kommunen bygger ut hovedledningsnettet, vil ofte områder som tidligere ikke var omfattet, bli inkludert i tettbebyggelsen.
Dette innebærer at bygninger som tidligere ikke var tilknyttet offentlig nett, får plikt til å knytte seg til. Eiendommen må selv etablere private stikkledninger fra bygningen og frem til den kommunale ledningen.
Der det er flere bygg i nærheten av hverandre, anbefales det å etablere en felles stikkledning for å redusere kostnader.
Når kommunen bygger ut sitt hovedledningsnett, kan dette i seg selv utløse tilknytningsplikt for eiendommer i området. Utbyggingen gjør det mulig å koble seg til det offentlige nettet, og dette kan medføre krav om tilknytning.
Tilknytningsplikt kan også utløses dersom:
- Forurensningssituasjonen i området gjør det vanskelig å oppnå tilfredsstillende lokal rensing av avløpsvann
- Det er spesielt viktig at avløpsvannet behandles ved et kommunalt renseanlegg
I tillegg kan hensynet til folkehelsen være avgjørende. Dersom det er fare for folkehelsen som kun kan løses ved tilknytning til kommunalt drikkevann, kan dette også utløse tilknytningsplikt.
Kommunen kan sjelden godkjenne annen løsning
Tilknytningsplikt følger direkte av loven. Det innebærer at bygninger som oppfyller ett av lovens vilkår, skal knyttes til offentlig vann- og avløpsnett. Det er likevel mulig å søke om unntak. Kommunen vurderer i hvert enkelt tilfelle om det kan og bør gis fritak fra plikten. For å få unntak må det dokumenteres at det finnes en alternativ, lovlig løsning, og at vilkårene for unntak er oppfylt.
Vilkårene kan være at tilknytningen medfører uforholdsmessig store kostnader, eller at det foreligger særlige hensyn. Et eksempel på særlige hensyn kan være at det nylig er investert i en godkjent og lovlig vann- eller avløpsløsning. Slike hensyn må veies opp mot kommunens behov for en helhetlig og fremtidsrettet løsning. Selv om vilkårene er oppfylt, er kommunen ikke forpliktet til å gi unntak.
Dersom forholdene endrer seg, for eksempel at det etableres nye ledninger som reduserer kostnadene ved tilknytning, eller at de særlige hensynene ikke lenger er til stede, kan grunnlaget for unntaket falle bort.
Det presiseres at personlige forhold og økonomi ikke tillegges vekt i vurderingen av tilknytningsplikt.
Kommunens estimerte kostnad
Når kommunen vurderer at en bygning har tilknytningsplikt, lager vi også et anslag over hva det vil koste å legge en privat stikkledning frem til det kommunale tilknytningspunktet. Dette gjør vi før det eventuelt gis pålegg om tilknytning, blant annet for å vurdere om det kan være aktuelt med unntak.
I beregningen legger vi til grunn en enkel løsning, der stikkledningen legges langs vei og med kortest mulig avstand til tilknytningspunktet.
Det er viktig å være klar over at den faktiske kostnaden ofte blir lavere enn kommunens anslag. Dette skyldes at det kan finnes flere mulige løsninger, for eksempel andre traseer eller samarbeid med naboer om felles stikkledning.
Begrepet uforholdsmessige kostnader brukes når kommunen vurderer om det kan gis unntak fra tilknytningsplikten. Det handler om hvor mye dyrere tilkoblingen er sammenlignet med det som er vanlig i området.
Normalkostnad er et estimat på hva en standard tilkobling vanligvis koster i et område. Dette inkluderer blant annet graving, rør og eventuelle pumper.
Det finnes ikke et fast tak for hvor høye kostnadene kan være. Likevel har praksis vist at en kostnad på rundt tre ganger normalkostnaden ofte blir sett på som grensen for hva som kan være akseptabelt.
Selv om tilkoblingen er kostbar, kan kommunen likevel kreve tilknytning dersom det er nødvendig av hensyn til helse eller for å hindre forurensning.
Søke om unntak fra tilknytningsplikt
Det er eier av bygningen som må søke om unntak. Søker har ansvar for å dokumentere at vilkårene er oppfylt, inkludert:
- at kostnadene ved tilknytning er uforholdsmessig høye, eller
- at det foreligger særlige hensyn, og
- at det finnes en alternativ, lovlig løsning
Kommunen behandler søknaden ved å vurdere om vilkårene er oppfylt, om det foreligger et lovlig alternativ, og om det er hensiktsmessig å gi unntak. Søknaden avgjøres gjennom enkeltvedtak i tråd med forvaltningslovens bestemmelser.
Søknaden sendes til postmottak, kontaktinformasjon finnes nederst på siden.
Finansiering
Eier må selv bekoste og føre frem stikkledningene til det kommunale tilknytningspunktet. Vi anbefaler å kontakte flere godkjente foretak for å hente inn priser på arbeidet.
Noen kan være berettiget til å motta tilskudd/lån i forbindelse med avløpsanlegget. Ordningen er basert på Husbankens bestemmelser og er behovsprøvd i forhold til din økonomi. Du kan ta kontakt med NAV på deres hjemmside og få mer informasjon om dine rettigheter til å motta tilskudd/lån.
Det er en mulighet å gå flere sammen og danne et samvirkelag før arbeidene starter for å få rett til momsfradrag på arbeidene. Du kan lese om dette på samvirkene sin side. Du kan også kontakte skatteetaten for veiledning eller lese mer på deres side: Spørsmål om skattefrihet for samvirkeforetak, jf. skatteloven § 2-32 (1).
Hvordan arbeidene finansieres er en privatrettslig sak og ikke noe kommunen gir veiledning på eller bistår med.
Arbeidet med å knytte til boligen
Arbeidene med å knytte bygningen til de kommunale vann- og avløpsledningene er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav a. Du må få et godkjent foretak, eksempelvis rørlegger eller entreprenør, til å utarbeide søknaden og utføre arbeidet. Det anbefales å hente inn tilbud fra flere.
Rørlegger eller entreprenør vil bistå med å prosjektere den beste løsningen. Foretaket kan svare på om de er godkjent for denne type oppdrag.
Søknaden om vann- og avløpsarbeid skal godkjennes av kommunen før arbeidet settes i gang. På kommunens nettside finner du mer informasjon om søknadsplikten og hvordan det skal søkes.
Hvis ledningsanlegget kommer til å berøre naboeiendommer eller bygninger, må du få tillatelse fra eierne av disse før arbeidet settes i gang. Rettighet til å ha ledninger liggende på naboens grunn skal tinglyses hos Kartverket.
Er du allerede tilknyttet kommunalt vann?
Vi anbefaler i så fall at du kontrollerer og eventuelt utbedrer de øvrige ledningene, samtidig som du graver for å legge avløpsledning. Tilleggskostnaden for dette er normalt relativt beskjeden.
Hvis du har vannledning av galvanisert stål, må denne skiftes ut samtidig med at du legger ny avløpsledning. Erfaringsmessig har slike vannledninger begrenset levetid og bør skiftes ut før de ruster i stykker.
Vi anbefaler at du beholder din brønn for bruk til vanning av egen eiendom. Dersom brønnen beholdes krever kommunen at brønnvann og kommunalt vann separeres. Det vil si at det ikke skal være noen forbindelse mellom de to vannkildene.
Eksisterende slamavskiller (septiktank) skal settes ut av drift (sluttømmes) og kummen sikres, jf. forurensningsloven § 26. Slamavskilleren kan eventuelt benyttes som stakekum. Det er lurt å be et godkjent foretak om å få vurdert om deler av ledninger eller en eksisterende pumpe kan benyttes ved tilknytning til kommunal avløpsledning.
Dette innebærer:
- Alt avløpsvann fra innvendige sanitærinstallasjoner (toalett, bad, kjøkken og lignende) skal ledes bort i egen ledning frem til kommunens avløpsledning.
- Overvann og drensvann skal enten håndteres på egen eiendom eller ledes i egen overvannsledning frem til kommunens overvannsnett. Overvann som ikke krever rensing, skal føres til sjøen eller annen mottakende vannforekomst.
- Takvann skal ikke ledes til kommunalt nett, men ut på- eller til infiltrasjon i egen grunn
- Har eiendommen avløpsledning i plast av godkjent materiale, kan denne normalt fortsatt brukes. Det forutsetter at avløpsledningen er i god stand og uten lekkasje. Dette må dokumenteres.
Les mer på siden om private avløpsnedninger.
Vann og avløpsgebyr
Når bygningene knyttes til kommunal vann- og avløpsledning, må du betale et engangsgebyr for tilknytning og deretter årsgebyrer for vann- og/eller avløp. Gebyrenes størrelse reguleres hvert år i gebyrregulativet for Sandefjord kommune.
Les mer her: