Du er pårørende hvis du står nær noen som har fått en sykdom, funksjonsnedsettelse eller avhengighet. Du kan være pårørende både om du er i familie med eller venn av en person som opplever noen av disse utfordringene. 

Pårørende er viktige støttespillere, og din rolle er betydningsfull. Som pårørende kan du ha ulike behov. Noen vil helst få informasjon og være involvert i hjelpen som personen trenger. Andre ønsker kunnskap om det den de er pårørende til har utfordringer med. Og andre trenger støtte for å klare å ta vare på seg selv. 

Et fellestrekk pårørende kan kjenne på, er dårlig samvittighet fordi de ikke opplever å strekke til. Mange pårørende strekker seg langt for å hjelpe og noen blir selv utslitt av stresset og belastningene de opplever som pårørende.

Belastningen kan føre til:

• konsentrasjon- og hukommelsesvansker
• fysiske plager og søvnforstyrrelser
• mindre energi og overskudd til dagliglivets mange gjøremål
• nedsatt kapasitet til å følge opp egne barn 
• økonomiske vansker som følge av fravær fra jobb
• mindre tid, lyst og energi til å opprettholde sosialt nettverk
• følelsesmessige belastninger som frykt, sinne, sorg, skam og skyldfølelse 
• tap av håp og forventninger, bekymringer for framtiden

For å forebygge at du selv blir syk, er det viktig at du har kunnskap om ulike strategier slik at du kan mestre de belastningene du blir utsatt for. Slike strategier kan både omfatte tips og hjelp til å ivareta seg selv og øvrig familie, men og samarbeid med den som du er pårørende til og hjelpeapparatet rundt.

• Snakk med den du er pårørende til. Å snakke åpent sammen, er et godt utgangspunkt for felles mestring. Det gir dere mulighet for å ha en lik forståelse av hva som har skjedd og hva som er klokt å gjøre videre. Å kjenne til hverandres ønsker, forventninger og behov kan hjelpe dere å ta hverandres perspektiv og bidra til opplevelsen av fellesskap.
• Personen som har utfordringer eller er syk har rett til å ta valg som du eller andre kan være uenig i. Det er ofte viktig for personen å ta egne valg og utføre oppgaver selv. Som pårørende blir det derfor viktig å ikke overta oppgaver som han/hun er i stand til å gjøre selv. Snakk sammen og bli enige om hvilken hjelp du skal bidra med.
• Det er ikke lett å forholde seg til at den du er glad i tenker, føler og oppfører seg annerledes enn før. Å se den du er glad i plages av forvirring, manglende energi, kan være smertefullt. Det er heller ikke enkelt å håndtere endringer i humøret. Derfor er det viktig å skaffe seg kunnskap som kan bidra til at du bedre forstår hvorfor personen oppfører seg som han/hun gjør. Kunnskap om diagnoser, behandling som tilbys og hjelp ved kriser kan hjelpe deg å forstå hvorfor personen oppfører seg annerledes enn før.

Som pårørende har du alltid rett til å få generell informasjon fra helsepersonell. Generell informasjon kan være informasjon om behandlingstilbudet ved enheten, tjenester og rettigheter i kommunehelsetjenesten, generell informasjon om ulike lidelser og generelle råd til deg som pårørende. Dersom du kjenner diagnosen til den du er pårørende til, vil det ikke være et brudd på taushetsplikten at helsepersonell informerer generelt om denne tilstanden. Helsepersonell bryter aldri taushetsplikten ved å lytte til deg. 

Dersom den du er pårørende til samtykker til at du skal få spesifikk informasjon, har helsepersonell en plikt til å gi deg denne informasjonen. Det kan være hensiktsmessig om den du er pårørende til skriver en samtykkeerklæring der han/hun klargjør hvilken informasjon du som pårørende kan få.

Barn og unge får ofte med seg mer enn det vi voksne tror, selv om vi prøver å skjerme dem fra noe vi tror de ikke har godt av eller noe vi ikke ønsker barn skal vite.

Det er store individuelle forskjeller på hvordan barn som pårørende reagerer.
Eksempler på vanlige reaksjoner hos barn:

• Tanker: Hva kommer til å skje? Blir han eller hun frisk igjen? Er det min skyld?
• Følelser: Sinne, bekymring, redsel, håp, omsorg, alenefølelse, skam, sjalusi, tristhet. 
• Atferd: Omsorgsfull, urolig, beskyttende, stille, hjelpsom, passiv, avvisende, trekker seg unna.

Barn tenker og gjør ting for å føle seg trygge, tilpasse seg og for å lage forklaringer på hva som skjer. Når slike forklaringer blir laget på egenhånd, stemmer de ikke alltid med virkeligheten. Barn som pårørende trenger informasjon om sykdommen og situasjonen, og hvordan dette kan påvirke deres liv. Barn trenger å vite at det går an å snakke om det som er vanskelig og at det er lov å stille spørsmål. Barn trenger også hjelp til å finne ut hva de skal si til andre om det som skjer, og trygghet om at de ikke er skyld i det som skjer. Be gjerne helsepersonell om hjelp til å snakke med barna dersom du selv syns det er vanskelig. Helsepersonell har plikt til - og ønske om å bidra til - at barn og unge som pårørende får nødvendig informasjon og tilstrekkelig oppfølging

Du kan ta kontakt med Lærings- og mestringssenteret hvor de tilbyr lavterskel pårørendestøtte. Her kreves det verken søknad eller henvisning, og alle kan ta kontakt. Eller ta kontakt med enheten som gir hjelp til den du er pårørende til. 

Lærings- og mestringssenteret har som mål å bidra med inspirasjon, kunnskap og støtte slik at den enkelte skal kunne håndtere hverdagen på en god måte. Du kan ta kontakt med pårørendekoordinator i Sandefjord kommune, Karin Rød på telefon 409 16 068, alle hverdager mellom 09.00 -15.00