Felles innsats mot spøkelsesfiske i Oslofjorden

Gamle fiskeredskaper som blir liggende igjen på havbunnen kan fortsette å fange fisk og skalldyr i årevis. Dette kalles spøkelsesfiske, og er en økende bekymring i Oslofjorden. Etter at flere områder er blitt nullfiskeområder, har innsatsen for å rydde fjorden for tapte teiner og annet utstyr blitt trappet opp.

Nylig møttes fiskere, forskere, frivillige organisasjoner og forvaltningen hos Vestfold fylkeskommune for å dele kunnskap og koordinere arbeidet mot spøkelsesfiske. Målet er både å redusere skader på livet i havet og å forebygge at nytt utstyr går tapt.

Les om samlingen på Vestfold fylkeskommunes nettside

Fortsetter å fange og forurense

Gammelt fiskeutstyr på en brygge - Klikk for stort bildeFiskeredskaper som Skjærgårdstjenesten har hentet opp fra områdene rundt Reiarn, Lindholmen, Gåsøy og Skjellerøy. Bildet er tatt på basen til Skjærgårdstjenesten på Mågerø. Thomas Raftemo / Skjærgårdstjenestens Færderenhet

Ifølge Havforskningsinstituttet er det særlig én type redskap som skiller seg ut: skotteteina. Denne kan fortsette å fange effektivt lenge etter at den er mistet, og utgjør en stor risiko for blant annet torsk og krabbe. I tillegg inneholder den mye plast; Over to kilo per teine.

– Når vi får opp en skotteteine, redder vi både dyr og fjerner betydelige mengder plast fra havet, forklarer forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen.

Beregninger fra andre kystområder tyder på at tusenvis av fiskeredskaper kan ligge igjen også i Vestfold-skjærgården.

Frivillige og ny teknologi

Undervannsbilde av en teine som skjæres løs  - Klikk for stort bildeUndervannsbilde av en ROV som er i ferd med å fiske opp en teine. Thomas Raftemo / Skjærgårdstjenestens Færderenhet.

En viktig del av oppryddingen skjer takket være frivillige dykkere. Dykkerklubber har siden 2015 hentet opp titusenvis av tapte teiner. Dykkere bidrar også med verdifulle observasjoner som brukes i forskning.

Samtidig er Skjærgårdstjenesten i Vestfold i gang med systematisk leting fra båt. Med undervannsrobot (ROV), sonar og lokal kunnskap finner de redskaper som kan løftes skånsomt opp – også i sårbare naturområder.

– Vi finner mye gammelt utstyr. Det meste fisker ikke lenger, men ryddeeffekten for naturen er likevel stor, sier leder for Skjærgårdstjenesten, Thomas Raftemo.

Forebygging er avgjørende

Mye kan gjøres for å hindre at nye redskaper går tapt. Fiskeridirektoratets Fritidsfiskeapp gjør det mulig å melde fra om mistet og funnet utstyr, og gir oversikt over regelverk og risikoområder. I tillegg gir nettsiden teinevett.no konkrete råd om riktig bruk og merking av teiner.

– Økt kunnskap hos de som fisker er et av de viktigste tiltakene, sier rådgiver Kristian Ingdal i Vestfold fylkeskommune.

Råd for godt teinevett

teinevett.no deler Havforskningsinstituttet anbefalinger som skal redusere risikoen for tap av fiskeredskap, og dermed også spøkelsesfiske. 

Fylkeskommunen vil støtte videre samarbeid mellom kommuner, frivillige, fiskere og nasjonale myndigheter. Målet er klart: Mindre spøkelsesfiske, renere fjord og mer liv under overflaten.