NAV-leder i Sandefjord, Ole Petter Gravningen har stor tro på den nye satsingen.
Eivinn Ueland
– Dette handler om å se mennesker som ressurser, og om å bruke kompetanse på en smartere måte, sier NAV leder Ole Petter Gravningen.
HSO rekrutten er et samarbeid mellom NAV og kommunalområdet Helse, sosial og omsorg (HSO). Satsingen tar utgangspunkt i et kjent utfordringsbilde: stadig flere eldre, økende behov for tjenester – og samtidig mangel på kvalifisert helsepersonell.
Riktig kompetanse til riktig oppgave
Kjernen i HSO rekrutten er oppgavedeling. Det betyr at oppgaver som ikke krever helsefaglig utdanning, flyttes bort fra helsepersonell og over til nye roller – rekrutter som får opplæring, praksis og tett oppfølging.
Ifølge Gravningen er dette avgjørende både for tjenestene og for arbeidsinkluderingen.
– Mange helseansatte bruker i dag tid på oppgaver som andre kan gjøre. Samtidig har vi mange arbeidssøkere som ønsker å bidra, men som trenger en inngang til arbeidslivet. HSO rekrutten kobler disse behovene, sier han.
En vei inn i arbeidslivet
HSO rekruttene rekrutteres gjennom NAV og består av personer som står utenfor arbeidslivet. Deltakerne går gjennom et forkurs, før de får praksisplass i kommunale helse- og omsorgsenheter.
Modellen er puljebasert og kombinerer:
• forkurs og kartlegging
• praksis i reelle arbeidsmiljøer
• teori underveis
• mentorer ute i tjenestene
• systematisk evaluering
– For mange er dette en første, trygg møteplass med arbeidslivet. De får prøve seg i ekte jobbsituasjoner, samtidig som de får støtte og veiledning, sier Gravningen.
To hovedspor
HSO rekrutten er delt inn i to hovedspor:
• Facility / driftsbetjent, med oppgaver knyttet til drift, logistikk, service og aktiviteter
• Helse rekrutt / miljøvert, med oppgaver nærmere pleie og omsorg, for dem som har eller ønsker å utvikle relevant kompetanse
Satsingen legger også til rette for videre kvalifisering og mulig overgang til ordinært arbeid.
– Dette er ikke et prosjekt som stopper etter praksis. Ambisjonen er at rekruttene enten går videre i jobb, utdanning eller annen kvalifisering, sier Gravningen.
Gevinst for tjenestene
Kjernen i HSO-rekrutten er oppgavedeling. Oppgaver som ikke krever helsefaglig utdanning kan utføres av andre.
Mostphotos/Wavebreakmedia
For helse- og omsorgstjenestene betyr HSO rekrutten at fagkompetansen kan brukes mer målrettet.
– Når helsepersonell får mer tid til kjerneoppgavene sine, styrker det både kvaliteten i tjenestene og arbeidsmiljøet. Samtidig bidrar rekruttene med viktige oppgaver som gjør hverdagen bedre for både ansatte og brukere, sier NAV lederen.
Satsingen er inspirert av erfaringer fra andre kommuner, blant annet modeller der drift og pleie er tydeligere skilt, og hvor nye roller har gitt gode resultater.
Et felles ansvar
HSO rekrutten eies i fellesskap av NAV og Sandefjord kommune. NAV har ansvar for rekruttering, kartlegging og oppfølging av kandidatene, mens HSO stiller praksisarenaer, mentorer og faglig innhold.
– Dette er et godt eksempel på hva vi får til når vi jobber tettere sammen. Ingen løser disse utfordringene alene, sier Gravningen.
Oppstart for de første rekruttene er planlagt i 2026, og ordningen skal evalueres og justeres underveis.
– HSO rekrutten er både et svar på utenforskap og på framtidens bemanningsutfordringer. For oss i NAV er dette en satsing vi har stor tro på, avslutter Ole Petter Gravningen.