Henriette Wolden, prosjektleder for Våre unge Sandefjord, og Lin Holvik, prosjektleder for Våre unge Vestfold.
Charlotte N. Erikstad/Vestfold fylkeskommune
Hva skaper innenforskap, og hvorfor spiller familiebakgrunn en så stor rolle for barns og unges muligheter? Dette var blant spørsmålene som ble belyst på Vestfoldkonferansen sist uke.
Det var Politisk partnerskap Vestfold som inviterte til den første utgaven av Vestfoldkonferansen. Nærmere 90 deltakere var samlet i Larvik.
Det faglige programmet startet med et foredrag ved Mari Rege, professor i samfunnsøkonomi på Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger.
Hun belyste hvilke tiltak forskningslitteraturen peker på som særlig effektive for å forebygge utenforskap og styrke sosial mobilitet.
Rege avsluttet foredraget med å peke på familiens betydning.
– Jeg håper dere får mange gode dialoger framover om hvordan få til gode arenaer, slik at barn kan oppleve mening, mestring og tilhørighet. Når dere jobber med utformingen av tjenester, ikke glem familien. Det er der barna er aller mest.
– Vi har kanskje berøringsangst her, men det bør vi ikke ha. Hvis vi kan, bør vi hjelpe familiene til å være gode, trygge og stimulerende arenaer for barn. Forskningen viser at det er veldig viktig for barna, sier Rege.
Hva må Vestfold-samfunnet gjøre annerledes?
Vestfold topper statistikken over ungt utenforskap, i betydningen unge som står utenfor utdanning og arbeid.
I sin åpningstale, snakket fylkesordfører Anne Strømøy, leder for Politisk partnerskap Vestfold, om utfordringen.
– Statistikken vi topper, har vi toppet lenge. Det er ikke noe nytt, selv om det foregår mye godt arbeid. Hva må vi gjøre annerledes? Målet er at denne konferansen å ta oss videre i riktig retning. Vi skal stå sammen i arbeidet og gjøre dette sammen. Det viktige er at vi jobber målrettet og strukturert, over tid, og det politiske partnerskapet støtter opp om dette, sa Strømøy.
Ordfører i Tønsberg kommune, Frank Pedersen, er nestleder for partnerskapet. Han har ledet den politiske arbeidsgruppen som har formet konferanseprogrammet.
– I dag tar vi viktige skritt sammen. Med dagens konferanse vil vi søke kunnskap og dele gode erfaringer; stå sammen i et langsiktig arbeid, der vi søker målbare resultater over tid; og hente inspirasjon i fellesskap og ha tro på at endring er mulig, sa Pedersen.
Ungdommens stemme
Konferansedagen inneholdt mange programposter, og underveis var tre ungdomsrepresentanter invitert for å si sin mening om hva ungdommen selv trenger i arbeidet mot utenforskap.
Vilhelm Gustav Mathias Vesterlund, leder OT-rådet i Vestfold, trakk blant annet fram medvirkning.
– Ungdomsmedvirkning er den største ressursen dere har når det gjelder å hjelpe ungdom. Det er svært viktig at dere tar i oss i bruk. Særlig når det gjelder utenforskap, som gjelder veldig mange unge. Systemet slik det er nå, er ikke nok for å sikre at alle holder seg innenfor, sa Vesterlund.
Ordfører Frank Pedersen spurte representantene om flere råd for å forebygge ungt utenforskap.
– Prat med oss! Bruk oss! Vi har ganske mye vi ønsker å si, sa Nagham Jaghoub, leder Vestfold lærlingeråd.
– Møt ungdommen der de er! Jobber de, snakke med dem på arbeidsplassen. Snakk med dem som går studiespesialisering. Møt oss der vi er! sa Felishia Fabienne Ottem, leder av Vestfold ungdomsråd.
Leder av OT-rådet, Vilhelm Gustav Mathias Vesterlund, sa seg enig, og la til:
– Husk at ungdommen er framtida. Mange tenker nok på det, men det er også lett glemt. Når en beslutning blir tatt, tenker kanskje vi unge at dette var veldig korttenkt. Husk at dere må lage et samfunn der vi kan blomstre, dere må ikke gjøre det verre for oss.
May Lene Karlsen, kommunepsykolog og koordinerende leder for Tenk Sammen i Sandefjord kommune.
Charlotte N. Erikstad/Vestfold fylkeskommune
Våre unge i Vestfold
Det pågår mange tiltak i Vestfold for å redusere utenforskapet blant barn og unge i Vestfold. Våre unge Vestfold er ett av dem.
Det er en visjon at Våre unge Vestfold skal skape et helhetlig og inkluderende opplæringsløp og arbeidsliv hvor flest mulig lykkes, og redusere utenforskapet til lavest i landet innen år 2040.
– Det er aldri noe galt med ungdommene, det er systemet som må forandre seg, sa Lin Holvik, prosjektleder for Våre unge Vestfold.
Våre Unge Sandefjord og et felles kompetanserammeverk for ansatte i oppvekstfeltet, er to innovative satsinger som setter forebygging av utenforskap og samhandling øverst på agendaen.
Henriette Wolden, prosjektleder for Våre unge Sandefjord, og May Lene Karlsen, kommunepsykolog og koordinerende leder for Tenk Sammen, fortalte om arbeidet.
Kenneth Larsen, førsteamanuensis ved institutt for pedagogikk på Universitetet i Sørøst-Norge, har forsket på Våre unge Larvik. Han delte noen av forskningsresultatene, og sa blant annet:
– Å forebygge ungt utenforskap krever ikke bare bedre tiltak, men det krever nye måter å organisere ledelse på. Vi må tenke på komplekse samfunnsområder gjennom å dele ansvar og risiko, og ved å prøve nye ting på tvers av sektorer og nivåer, sa Larsen.
Her finner du presentasjonen til de fire som snakket om Våre unge. (PDF, 5 MB)
Arild Theimann, del av den politiske arbeidsgruppen for Vestfoldkonferansen, introduserte Våre unge.
Charlotte N. Erikstad/Vestfold fylkeskommune
Forebyggende arbeid og fritidsprofiler
Kristine Bye, politioverbetjent i forebyggende seksjon ved Sør-Øst politidistrikt, snakket om at aktørene har felles ansvar for ungdommen i Vestfold.
– Forebygging av kriminalitet er et samfunnsansvar, og vi er avhengig av å gå i takt med hele laget av gode hjelpere for å kunne forebygge på et tidlig stadium. For å jobbe proaktivt, er vi i politiet avhengig av et godt samarbeid med andre aktører. Det er våre unge, sa Bye.
Anders Bakken, leder av Ungdatasenteret ved NOVA på OsloMet, holdt et innlegg om fritidsprofiler og risiko tidlig i tenårene.
– Det har vært mye stabilitet over tid i hva som blir sett på som risiko for ungdom, men vi tror det er noe spesielt med tiden vi lever i nå, sa Bakken.
I innlegget oppsummerte han hovedfunn fra en Ungdata-basert studie av ungdom mellom 13 og 15 år. Her er det identifisert fem ulike fritidsprofiler: de hjemmeorienterte, de risikoorienterte, de minst digitale, de kulturelle og de som oftest er med venner.
Ungdommene i disse gruppene lever ganske forskjellige hverdagsliv, men hva betyr disse forskjellene for hvordan de har det? Og hvilken risiko og hvilke muligheter er forbundet med ulike typer fritidsmønstre i tidlig ungdomsalder?
– Familien er den viktigste rammen
Mot slutten av dagen, holdt statssekretær Helge Flø Kvamås fra Barne- og familiedepartementet et innlegg, der han blant annet sa:
– Familien er den viktigste rammen rundt barnets liv. Familien skal være en trygg ramme, men kan for noen bli en utfordring. Det er viktig at lokalsamfunnet støtter familiene. Får barnet en god oppvekst, sparer det samfunnet for mye.
– Andelen unge i utenforskap har vært relativt stabil altfor lenge, selv om det både er snakket og jobbet mye med det. Regjeringen har ønsket å ta en ny tilnærming. Nå skal vi jobbe med et målrettet samfunnsoppdrag. Vi skal jobbe på tvers, over tid, og tror det kan bli viktig for å inkludere barn og unge. Ingen barn og unge skal være utenfor, sa Kvamås.