Orienterte om et komplisert puslespill

Når kommunen skal endre skolestrukturen i Sandefjord sentrum og øst, er det veldig mange puslespillbrikker som skal på plass. Onsdag morgen fikk de folkevalgte i hovedutvalg for miljø- og plansaker et innblikk i hvor mange brikker som skal legges. 

Mennesker rundt et bord ser på stor skjerm og en mann som holder en presentasjon. - Klikk for stort bildeDe folkevalgte fikk se en video som synliggjør de fire ulike tomtene på en god måte. Sigfrid Kvasjord

Kommunestyret bestemte i juni 2025 at følgende tomter skulle sees nærmere på når kommunen skal bygge nye skoler og lage en ny skolestruktur for Sandefjord sentrum og øst:

  • Nybyen
  • Breidablikk
  • Gokstad
  • Høgenhall

Administrasjonen har siden da jobbet med å legge rammen i det store puslespillet som om noen år vil vise en helt ny skolestruktur i Sandefjord sentrum og øst. 

Dette orienterte eiendomssjef Christian Thorsen Egeberg om onsdag morgen, for medlemmene i hovedutvalg for miljø- og plansaker. Politikerne i KBU (hovedutvalg for kunnskap, barn og unge) får/fikk samme orientering senere samme dag.

Se presentasjonen (PDF, 2 MB)

Lenke til video fra presentasjonen kommer her torsdag 26. februar.

De fire alternativene

Det er fire aktuelle tomter og fire alternative kombinasjoner. Det er:

  • Breidablikk og Gokstad (2a)
  • Breidablikk og Høgenhall (2b)
  • Nybyen og Gokstad (5a)
  • Nybyen og Høgenhall (5b)

Endring av skolekretsgrenser

Ett av flere store spørsmål i en slik prosess handler om forskriftsgrenser, også omtalt som skolekretsgrenser. 

– Dette er sammensatt og det er mange forhold som skal vurderes. Vi ser på avstand, naturlige nærmiljø, historikk, topografiske forhold og kapasitet ved skolene, sa Egeberg.

Endring av forskriftsgrensene vil komme som en egen politisk sak, men er likevel nødvendig å ha med seg i arbeidet når tomter for nye skoler skal velges. Det handler blant annet om hvor mange elever vi må dimensjonere skolene for. 

Uteområder

Et annet viktig område som det skal tas hensyn til når skoler skal bygges, er uteområdet. Hvor stort skal utearealet ved en skole være, og hvor mange kvadratmeter skal man regne med per elev. En nasjonal norm for dette er på høring, og der foreslås det at urbane skolekretser bør ha en norm på 30 kvadratmeter uteareal per elev. Dette kan kommunene selv bestemme, og organisatoriske grep på den enkelte skole kan løse mye av dette. 

– Ny skole i Nybyen vil kunne gi hver elev 17-20 kvadratmeter. Dagens Byskole har 6 kvadratmeter per elev, påpekte Egeberg.

Mennesker rundt et bord ser på stor skjerm og en mann som holder en presentasjon. - Klikk for stort bildeEiendomssjef Christian Thorsen Egeberg orienterte HMP om mulighetene for ny skolestruktur i Sandefjord sentrum og øst. Sigfrid Kvasjord

Kompleks økonomi

Økonomien i en slik sak er naturligvis viktig, men kompleks. Trafikksikkerhetstiltak vil selvsagt være viktig å ta med i det store regnestykket. 

Eventuelt kjøp av tomter, omfattende grunnarbeider og midlertidige løsninger for skolene i en byggefase, vil være usikkerhetsmomenter i det store regnestykket.

Dette skjer videre

De fire tomtealternativene var på høring i fjor høst. Basert på høringsinnspillene og som nevnt, en rekke faglige utredninger, var orienteringen i utvalget denne gangen ment som forberedelse til selve saken om valg av skoletomter som kommer til politisk behandling i mars.