• Start med å være nysgjerrig – hva er grunnen til at de ikke ønsker å involvere barn? Det kan ligge frykt og skam knyttet til sykdom og hvordan dette preger barnas liv. Det er viktig at du bruker tid og ser på den lovpålagte oppgaven som en prosess der foreldre gjennom eventuelt flere samtaler får informasjon og forståelse for viktigheten av at barn som pårørende ivaretas, slik at samtykke gis.
   
• Forsikre foresatte om at de selv velger hvor mye og på hvilken måte informasjonen gis.
   
• Om foresatte allikevel ikke gir samtykke og det vurderes at barnet har behov for informasjon eller oppfølging, er det en del informasjon man kan dele uten samtykke og uten at man bryter taushetsplikten. Se mer informasjon om samtykke under
   
• Hvis samtykke ikke gis skal dette journalføres.
   
• Om mangelen på samtykke gir grunnlag for bekymring for barnets omsorgssituasjon, utløses meldeplikten. (Se trinn 5)

Se utskriftsvennlig version her. (DOCX, 25 kB)

Se flytskjema for vurdering samtykke og dokumentasjon her. (PNG, 60 kB)
 

• Barnas rettigheter veier tungt
  Barns rettigheter er sikret i Lov om barn og foreldre samt i FNs Barnekonvensjon, som er ratifisert og gjelder som norsk lov. Begge lovene samt Grunnloven fastholder hensynet til Barnets beste i saker vedrørende barn som pårørende. All faglig forsvarlighet tilsier at forebygging av problem hos barn som pårørende skjer ved at barnet får informasjon og oppfølging etter behov. Barn skal kunne få si sin mening om eget behov, kontakt med andre tjenester og andre hjelpetilbud. Avhengig av alder har barnet rett til å bli hørt i saker som angår dem, og barnets meninger skal tillegges vekt.
   
• Helsepersonell er pliktig
  Helsepersonell har plikt til å bidra til at barn som pårørende får informasjon og nødvendig oppfølging nettopp for å ivareta deres behov (Helsepersonelloven § 10 a). Barn og unge trenger ikke vise symptomer før lovens plikt gjør seg gjeldende. Foresatte vil ofte ha behov for å drøfte bekymringer rundt sine barn, og et godt samarbeide med barn og foreldre styrker arbeidet med barn som pårørende. Det er viktig at helsepersonell bruker tid og ser på den lovpålagte oppgaven som en prosess der foreldre gjennom evt flere samtaler får informasjon og forståelse for hensikten og viktigheten av at barn som pårørende ivaretas, slik at samtykke gis.
   
• Forelder med foreldreansvar kan samtykke
  Samtykke skal innhentes fra person med rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold, slik en person med foreldreansvar har jfr Lov om barn og foreldre. Dersom det er gjort vedtak om omsorgsovertakelse etter Barnevernsloven, er det barnevernet som skal samtykke.
   
• Samtykke fra en eller begge foresatte
  Begge foresatte skal i utgangspunktet samtykke til helsehjelp til barnet. Noen avgjørelser vil kreve samtykke fra begge foresatte dersom delt foreldreansvar jfr Lov om barn og foreldre § 30 og § 37. Sistnevnte sier imidlertid at den barnet bor sammen med kan ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider ved omsorgen for barnet, uten at den andre foreldrene kan motsette seg dette. Det er også tilstrekkelig med samtykke kun fra en foresatt for å yte helsehjelp til barnet/barna, dersom kvalifisert helsepersonell vurderer at helsehjelpen er nødvendig for å unngå skader eller symptomer (Pasientrettighetsloven §4-4).
   
• Informasjon som kan gis uten samtykke
  Vedrørende det å gi informasjon til barnet, skilles det juridisk mellom Generell informasjon og Pasientinformasjon: Taushetsbelagt informasjon (pasientinformasjon) kan gis til barn når det foreligger informert samtykke fra foresatte. Slik informasjon kan også gis til barn dersom barnet/barna allerede er kjent med opplysninger, uten at det er brudd på taushetsplikten jfr Helsepersonelloven § 23 nr 1.
  
  Generell informasjon om årsak, symptomer og behandling kan gis til barn dersom ikke begge foresatte samtykker. En bygger da informasjon ut fra det barnet selv kjenner til. Generell informasjon som omhandler pårørenderollen kan også gis uten samtykke, for eksempel at barn ikke kan lastes for foreldrenes sykdom, at foreldrene får god hjelp, besøksmuligheter, hva man kan vente seg av behandlingsinstansen og hvordan barna kan få hjelp til å mestre situasjonen.
   
• Samtykke er avgrenset
  Det bør avklares med foresatte om det er informasjon de ikke ønsker at deles med barnet/barna. Her kan det gjøres avtaler om konkrete temaer som helsepersonellet kan informere barnet/barna om.
   
• Der foresatte ikke kan samtykke grunnet helsetilstand
  I situasjoner hvor det ikke er en foreldre/foresatte som kan avgi samtykke grunnet helsetilstand, kan helsepersonellet vurdere om tjenestemottaker ville ønsket at barn skulle få informasjon, og ta stilling til om det foreligger presumert samtykke.
   
• Bekymringsmelding
  Hvis foreldre/foresatte ikke samtykker til at informasjon og oppfølging kan gis, og det foreligger mistanke om omsorgssvikt, skal det sendes bekymringsmelding til barnevernet.
   
• Samarbeidene helsepersonell
  Samarbeidende personell (eks. fastlege, helsestasjon, skolehelsetjeneste, barne- og ungdomspsykiatri) kan informeres uten samtykke når det er nødvendig for å ivareta barnets/barnas behov, med mindre tjenestemottaker motsetter seg det § 25, tredje ledd).
   
• Dokumentasjon
  Hvis samtykke ikke gis skal dette journalføres.
   
• Helserettslig myndig
  Når man fyller 16 år er man helserettslig myndig. Det vil si at man kan gå til lege, psykolog og annet helsepersonell uten at foreldrene trenger å få informasjon om helsehjelpen.

Se utskriftsvennlig versjon her (DOCX, 22 kB)

Se flytskjema for vurdering samtykke og dokumentasjon her. (PNG, 60 kB)
 

Følgende er anbefalt fra advokat Marie Elise Schubeler Reiten, Sandefjord kommune 23.06.22:
I pasientjournalforskriften § 8 står det at følgende opplysninger kan være relevant og nødvendig at fremgår av pasientens (i dette tilfelle barnets) journal:

1. opplysninger om pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade som har mindreårige barn eller mindreårige søsken, jf helsepersonelloven § 10a
2. opplysninger om foreldre eller andre omsorgspersoner som har konsekvens for barnets behandlingssituasjon

Det er dette som er hjemmelen for at kartleggingsnotatet skal legges ved barnets journal også.

Det skal opprettes egen journal på hvert barn dersom det er behov for videre oppfølging direkte av barnet. Helsepersonell kan nedtegne opplysninger om foreldres/foresattes helsetilstand i barnets/barnas journal, når opplysningene er relevante og nødvendige for barnets/barnas oppfølging, jf pasientjournalforskriften § 8, bokstav b og c.

Kartleggingsnotat fra samtale med tjenestemottaker skal inntas i barnets/barnas journal. For øvrig dokumenteres relevante og nødvendige opplysninger fra gjennomførte tiltak/tverrfaglig samhandling samt helsepersonells vurdering av om barnet/barna er godt nok ivaretatt på følgende måte.

Det skal som rutinen sier, også dokumenteres om tjenestemottaker ikke samtykker.

Lover

• Lov om barn og foreldre §§ 30, 37 og 48
• FNs  Barnekonvensjon artikkel 3 og 12
• Grunnloven § 104
• Helsepersonelloven §§ 10a og b, 21, 22 og 25, tredje ledd
• Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4
• Lov om menneskerettighetenes stilling i norsk rett §§ 2 og 3
• Lov om spesialisthelsetjenesten §§ 3 – 7 Veiledere og rundskriv

Veiledere

• Rundskriv IS – 5/2010. Barn som pårørende
• Sammen om mestring. Veileder i lokalt helsearbeid og rusarbeid for voksne. Utgitt av helsedirektoratet
• Pårørendeveileder - kap 5. barn som pårørende. Utgitt av helsedirektoratet.
• Helsedirektoratet IS-8/2012 Rundskriv. Helsepersonelloven med kommentarer
• Handlingsveileder Tenk Sammen, Sandefjord kommune
• Barnespor - samtaleverktøy når barn er pårørende innen rus og psykisk helse

Nettsider

• Barns Beste - e-læring om barn som pårørende
• Senter for krisepsykologi
• Pårørendesenteret og pårørendeprogrammet
• Voksne for barn