Kompetanse for NOEN i kompetanserammeverket (under utvikling)
Denne siden er fremdeles under redigering. Kompetansene beskrevet under er et forslag for NOEN kompetanser jobbet frem i en arbeidsgruppe. Dette forslaget skal gjennom flere runder medvirkning før den landes.
Denne oversikten beskriver kompetanser som er relevante for NOEN i KBUs kompetanserammeverk – nærmere bestemt ansatte som har ansvar for oppfølging av barn i risikogrupper. Dette gjelder primært ansatte i oppfølgende tjenester og ledere i KBU, men kan også omfatte ansatte med særskilt ansvar for oppfølging av barn, unge og familier i barnehage og skole.
Kompetansene tar utgangspunkt i handlingsveilederen, aktuelle kommunale planverk og kompetanserammeverket for ALLE. Denne oversikten fokuserer utelukkende på felles systemkompetanser. Fagspesifikke kompetanser som er knyttet til den enkelte tjeneste kommer i tillegg og er ikke inkludert her.
System
- Ha tilstrekkelig kjennskap til tjenester og tiltak i oppvekstfeltet til å kunne vite hvem som bør kobles på i enkeltsaker.
- Ha god forståelse av møtestrukturen i KBU, inkludert samkonsultasjon (DOCX, 903 kB) og kontaktpersons rolle.
- Kunne vurdere hensiktsmessig informasjons- og samhandlingsflyt mellom tjenestene i enkeltsaker.
- Kunne veilede ansatte (ALLE i kompetanserammeverket) i de tre punktene over.
- Når strukturelle svakheter i systemet avdekkes, ta aktive grep for å kompensere der det er mulig, melde ifra til leder og sette på agendaen i relevante fora.
- Bygger på kompetansen 1.3.2 Tjenester og tilbud og 1.3.4 Svakheter i systemet i kompetanserammeverket for ALLE.
For ansatte i oppfølgende tjenester:
- Grunnleggende kjennskap til barnehages og skoles rammer.
- Kunne vurdere når det er hensiktsmessig å koble på barnehage/skole i saker der disse ikke allerede er involvert.
Verktøy:
- Kunne ivareta og reflektere over undring på nivå 0 sammen med ansatte på universell arena (helsestasjon, barnehage og skole).
- Kunne veilede ansatte på universell arena i deres forberedelser til samtaler med barn/unge/foresatte/familier.
- Kunne vurdere om tiltak bør være rettet mot barnet og/eller mot miljøet/gruppen/familien barnet er en del av.
- Være kjent med kontaktpersonordningen og kontaktpersons rolle
- Henger sammen med kompetansene - forstå barnet i kontekst (lenke - revider)
Verktøy:
- Kunne velge, og benytte, egnede verktøy for kartlegging, analyse og refleksjon av ulike problemstillinger (f.eks. pedagogisk analyse).
- Kunne bidra til å formulere felles mål for tverrprofesjonell drøfting med utgangspunkt i barnets/undommens/familiens perspektiv.
- Gjenkjenne og ha en bevisst tilnærming til vanlige utfordringer i samhandling (lagnøtter og gruppeprosesser).
- Bygger på kompetanse 1.3.8 Tverrprofesjonell samhandling i kompetanserammeverket for ALLE.
Verktøy:
Modell for tverrprofesjonell samhandling
- Bistå til å øke kompetanse og bevissthet rundt viktigheten av barn/unge/familiers medvirkning på individnivå.
- Forstå bruk av barnets beste vurdering i forvaltningsspørsmål ut ifra eget fagfelt (vite, vurdere, vekte og vise).
- Kjenne til at barnets beste vurderinger brukes ulikt i ulike fagfelt.
- Bygger på kompetansen 1.3.6 Medvirkning i kompetanserammeverket for ALLE.
- Kunne ivareta barn/unge/foresatte før, under og etter møter - se for eksempel plakat “Gode møter i Sandefjord”.
- Kunne innkalle, sette agenda, gjennomføre, sette felles mål, fordele oppgaver, evaluere og konkludere møter.
- Kjenne til lokalt utviklede ressurser for samhandling i laget rundt barnet (se under).
- Ivareta forsvarlig dokumentasjon, behandling og deling av personsensitive opplysninger i tverrprofesjonell samhandling.
Verktøy:
- Holde seg orientert om kommunens lokale utfordringsbilde og demografi.
- Kunne tilpasse tjenestetilbudet og styrke tilgjengeligheten av tiltak med hensyn til utfordringene kommunen står ovenfor.
Verktøy:
Være faglig oppdatert på kommunale satsingsområder, og hvordan de berører eget fagfelt.
Verktøy:
- Være kjent med nøkkelbegrepene i kompetanserammeverket for alle (legg til lenke).
- Kunne oversette begrepene til praksis og delta aktivt i faglige drøftinger rundt betydningen av disse.
- Være nysgjerrig på ulike definisjoner og faglige innfallsvinkler, og samtidig oppfordre til felles refleksjon for å utvide forståelsen av begrepene.
- Kultursensitivitet
- Konflikthåndtering
- Toleransevindu
- "Kids do well if they can" (Ross Greene)
- Familieperspektivet
- Barn som pårørende
- Tidlig innsats og forebygging
- Inkluderende felleskap
- Mangfoldskompetanse
- Minoritetsstress
- Anti-rasisme og anti-diskriminering
- God helse
- God psykisk helse
- Digital oppvekst og digitalt foreldreskap
- Risiko- og beskyttelsesfaktorer
- Traumebevissthet
- Medvirkning
- Barnets beste
- God samhandlingskultur
- Tverrprofesjonell samhandling
Nøkkelbegreper - Sandefjord kommune
Trenger vi dette som eget punkt? Det ligger også som underpunkt under “Møteledelse”.
- Menneskerettigheter, universell utforming
- Foreldresamarbeid - inkludere foreldre, gjøre møteplasser tilgjengelig (f.eks. tegnespråkvennelige miljøer),
- Språk og kommunikasjon - universell utforming (kultursensitivitet, kulturforståelse)