2.1 Bakgrunn

Endringer i Sivilforsvarsloven i 2010 ga kommunene en tydelig beredskapsplikt. Denne plikten ble videreført i lov av 25. juli 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Dette ble konkretisert i forskrift om kommunal beredskapsplikt i 2011. Terrorangrepet på Regjeringskvartalet og på Utøya samme år, førte blant annet til en grundig gjennomgang og vurdering av samfunnets evne til å forebygge så alvorlige hendelser, samt en gjennomgang av hvor god beredskapen er. Brannen i Lærdal i 2014, mange og alvorlige flomhendelser de siste årene som kan relateres til klimaendringer og, ikke minst alvorlige skredhendelser, har vist nødvendigheten av at kommunene tar ansvaret med samfunnssikkerhet og beredskap på alvor.

Plikten til å gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og hva den minimum må inneholde, er regulert i forskrift for kommunal beredskapsplikt § 2.

Revisjon av kommunens helhetlige ROS-analyse skulle etter planen vært gjennomført i 2020, men på grunn av pandemien ble dette arbeidet utsatt til høsten 2021. Gjeldende ROS-analyse ble gjennomført i 2016 som et ledd i å forberede kommunesammenslåingen 1. januar 2017.

Samfunnssikkerhet er samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, og som setter liv og helse i fare.

Arbeidet med samfunnssikkerhet er blitt prioritert i de senere årene og de aller fleste har en større forståelse og mer kunnskap om hva samfunnssikkerhet og beredskap på de ulike nivåene i samfunnet innebærer. 

2.2 Formål

Rapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal gi kommunen oversikt over, og økt bevissthet, om risiko og sårbarheter som angår kommunens innbyggere. Rapporten skal bidra til at kommunen kan forebygge uønskede hendelser og gjøre samfunnet bedre i stand til å iverksette beredskapstiltak for å redusere skade om slike hendelser likevel skjer.

I alle utviklings- og innovasjonsprosjekter vil det være ukjente faktorer som innebærer økt risiko. Helhetlig ROS-analyse skal bidra til at samfunnsverdiene og deres sårbarhet blir kjent slik at kommunen kan ta bevisste valg som innebærer akseptert risiko.

2.3 Mandat

Prosjektgruppen gis mandat til å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sandefjord kommune og dokumentere resultatet fra arbeidet i en rapport. Basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal prosjektgruppen lage forslag til plan for oppfølging for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. 

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal imøtekomme kravene i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven), og forankres politisk i tråd med forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2.

2.4 Avgrensning

Det har vært en avveining hvor mange scenario som skal inngå i analysen. Målet har vært å analysere et tilstrekkelig antall scenario slik at kommunen får tilstrekkelig kunnskap om risiko og sårbarhet. På bakgrunn av denne kunnskapen vil kommunen iverksette tiltak for å redusere sannsynligheten for uønsket hendelse og redusere skadevirkningene hvis det allikevel skjer.

Vestfold ligger oppå en nesten 300 millioner år gammel forkastningssone i jordskorpen. Jordskjelv er ikke et scenario i analysen på tross av at sonen mellom Vestfold og Mjøsa er det mest jordskjelvutsatte område i Nord-Europa. Det er allikevel sjelden at det er kraftige jordskjelv som medfører skade på bygninger. Det siste store skjelvet var i 1904 («Oslo-skjelvet»). Det har vært mange mindre skjelv etter den tid som har vært merkbare. Dersom det kommer et større skjelv i vår region, med ødeleggelser av bygninger, vil analysen av de øvrige hendelsene dekke de samme utfordringene i en beredskapssammenheng.

Sikkerhetspolitisk krise er omtalt i kapittel 6, men ikke analysert i denne rapporten. Kommunen har etablert system med rutiner for å samhandle med norske myndigheter i en slik krise. Flere funn i analysene av de øvrige hendelsene har overføringsverdi til hendelsen sikkerhetspolitisk krise.

2.5 Begreper

Uønsket hendelse er i rapporten definert som en hendelse som utfordrer kommunen, befolkningen og kritiske samfunnsfunksjoner. 

Risiko er en vurdering av om en hendelse kan skje, hva konsekvensene kan bli og usikkerheten knyttet til vurderingen.

Sannsynlighet er et mål på hvor trolig en hendelse vil inntreffe. I analysen blir det oppgitt antall ganger en beskrevet hendelse vil inntreffe i et gitt tidsrom.

Konsekvens er beskrevet som skade på samfunnsverdiene; liv og helse, stabilitet, natur og miljø og materielle skader.

Sårbarhet er i analysen vurdert ut ifra om en hendelse rammer kritiske samfunnsfunksjoner.

Usikkerhet er vurdert ut ifra om kunnskapsgrunnlaget oppfattes som tilstrekkelig til å kunne gjøre vurderingen.

Styrbarhet er et uttrykk for om det er mulig å påvirke sannsynlighet og konsekvens ved hjelp av tiltak.

Overførbarhet er et uttrykk for om vurderingene og foreslåtte tiltak er mulig å benytte på andre lignende hendelser.

Kritiske samfunnsfunksjoner er oppgaver som samfunnet må opprettholde for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet.

Sannsynlighetsreduserende barrierer er tiltak som er forebyggende og som påvirker til at den uønskede hendelsen skjer sjeldnere.

Konsekvensreduserende barrierer er tiltak som virker slik at skadevirkningene av en uønsket hendelse blir mindre. Det kan være forebyggende tiltak og det kan være beredskapstiltak som utføres når hendelsen inntreffer.

Redundans kan forklares som overskudd eller reserveløsning. Eksempel: Det er normalt tilstrekkelig med en strømtilkobling, men for å sikre en reserveløsning velger en å ha to tilkoblinger.

Innbyggervarsling eller befolkningsvarsling er en SMS-varsling som benyttes til å informere innbyggerne om planlagte kommunale aktiviteter som kan påvirke hverdagen deres. Men det benyttes også om varsel om fare og der kommunen eller politiet ber innbyggerne om å agere på en bestemt måte. I risikoanalysen blir begrepet tolket strengt som i den siste forklaringen. 

Lokasjonsbasert innbyggervarsling varsler alle mobiltelefoner i et definert geografisk område i motsetning til adressebasert varsling som varsler de som er folkeregistrert på en adresse og de som via portalløsningen har oppdatert egen kontaktinformasjon.

EPS er forkortelse for Evakuert- og Pårørendesenter. ES brukes om Evakuertsenter og PS brukes om Pårørendesenter.

PLIVO er forkortelse for Pågående Livstruende Vold. Dette er et innarbeidet begrep/«kodeord» som benyttes i varsling av nødetater.

EKOM er forkortelse for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være til stede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere.  

CBRNE er forkortelse og en fellesbetegnelse for kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E).